Tredje etappe av min brystkreftbehandling

En annerledes sommer!

  1. Juni 2015

I dag ble jeg ringt til fra Ullevål sykehus. I morgen skal jeg til CT- scanning og oppmåling som må til før oppstart med strålebehandling. Så er jeg i gang med behandling igjen!
Tiden jeg gikk og ventet på oppstart på strålebehandling gikk fort. Jeg strevde mye med bivirkningene etter Taxolen. Følelsesløshet i hender og føtter, samtidig med at det stikker i hytt og pine forskjellige steder i kroppen. Litt som om noen står og stikker nåler inn i kroppen min. Au, kan dere gi dere med dette?? Jeg har resept på Paracet 1 gram opp til tre ganger om dagen, men jeg prøver å bare ta det til kvelden når jeg skal sove.

Jeg er fremdeles veldig sliten, sofaen er min venn selv om jeg prøver å tenke at jeg skal røre på meg. Jeg tar husarbeidet i etapper, og prøver å være med på treninger med brystkreftdamene i Asker. Vi trener intervall i bakkene rundt Semsvannet mens sommeren sprang ut..

Jeg trekker pusten før jeg gyver på med det jeg tror er siste etappe!

20150208_120920

  1. Juni

Så har jeg blitt tagget, streker på kryss og tvers, helt opp i halsgropen og på den andre siden av kroppen. Det ble plutselig så synlig at jeg skal i gang med strålebehandling… Neste tirsdag skal jeg på Simulator, det betyr at jeg skal kjøres gjennom en “simulering” av strålebehandlingen.
På neste onsdag begynner jeg med den første av 25 strålebehandlinger. Pustestyrt stråling fordi jeg har kreft venstre bryst. Jeg skal øve på å holde pusten når jeg får beskjed om det.

1 juli

Første strålebehandling fikk jeg i dag! Tidlig på morgenen, klokka 7:30 var jeg i gang hjemmefra. I går var jeg på simulator og for en uke siden ble de første oppmålingene gjort og de første pusteøvelsene instruert. “Pust inn, hold pusten, pust ut!” Jeg greide det!:-)
En annen rar nyhet er at jeg skal ha 15 strålinger istedenfor 25. Det var noe som ble bestemt i forrige uke eller så, at alle brystkreftdamer som skal stråles skal bare ha 15. Litt større dose pr gang, så summen av dosene blir det samme som 25. Rart at jeg får en sånn beskjed av en radiolog, og ikke legen min, hva?
Men det betyr at jeg blir ferdig med behandlingen to uker før jeg trodde! Det er vel sommerens beste nyhet?

7.juli

I dag fikk jeg femte stråling, dermed er den første uken over og en tredjedel av strålingen over. Foreløpig går det helt greit, har ikke så mye plager, bortsett fra litt kvalme i går og enkelte episoder der jeg er så trett at jeg bare må ta meg en lur.. men det trenger ikke skyldes strålingen, det kan like så vel være cellegiftbivirkningene som henger igjen.
Jeg har fått rutine på pustingen og jeg ser og hører når maskinen sender strålene gjennom meg. Jeg synes jeg også kjenner varme i puppen når strålene treffer. Det er gjort unna på 2-3 minutter. Turen til og fra behandlingen, derimot, den tar jo mange ganger så lang tid. Så dagen blir oppstykket, men jeg prøver å få litt ut av dagene likevel med rydding og litt lett husarbeid.

astrid_skalleI helgene orker jeg ikke mye, men kjæresten min overtaler meg til båttur. Strålefeltet er dekket, men skallen får sole seg.. litt!

9 juli

Strålebehandling i dag, 8. i morgen. Dermed er jeg halvveis i strålebehandlingen i kveld. Føler meg litt “solbrent” på venstre side, ellers er formen sakte stigende. Jeg tror at Taxol-cellegiften er på sakte vei ut av kroppen. Mere dun på hodet, litt mere ork fra dag til dag. Håper at siste del av strålingen ikke skal gi meg andre og nye plager!

20150528_143836

Astrid med parykk og sminket etter sminkekurs på Ullevål sykehus

17 juli

Nedtellingen av strålebehandlinger som er igjen har nå kommet ned til to! 2! En – to! 🙂

På tirsdag skal jeg ta blodprøver og ha legetime, da skal videre behandling settes i gang.

Antiøstrogenbehandling med tabletter startes, men jeg vet ennå ikke hvilken tablett jeg får. Den behandlingen skal jeg ha i fem år.

Herceptinbehandlingen fortsetter. Det er en sprøyte jeg får i låret hver tredje uke. Annenhver gang høyre og venstre ben. Den behandlingen skal jeg ha i 9 måneder til. Denne behandlingen kan gi skade på hjertet så jeg følges også opp med MUGA-scan for hjertet mitt hver tredje måned. MUGA-scanen viser gjennomstrømming av blod i hjertet i hvile. Ved å sjekke før jeg starter med Herceptin kan de se hvordan hjertet endrer seg under behandlingen.

Selv om jeg var til tannlege for noen måneder siden vil legen at jeg skal dit igjen for å sjekke at jeg helt sikkert ikke har noen infeksjon i munnen. Antiøstrogenmedisinen gjør meg benskjør, og det vil være veldig dumt, jeg som allerede greier å brekke ben og armer. Derfor skal jeg ha Zometabehandling i fem år framover. Injeksjon to ganger i året i fem år, men da må tenner og tannkjøtt være prima.

VAP-en som jeg har fått injeksjoner inn i skal ut 3. august. Ny operasjon og dagsinnleggelse.

Nei, jeg er visst ikke helt ferdig behandlet ennå…

21 juli

Samtidig med at jeg gleder meg over at siste stråling ble gitt i dag, kjenner jeg på at jeg slett ikke er “frisk og sterk” til å greie å starte for fullt om morgenen og tenke på jobb igjen..

Sykepleier som satte Herceptinsprøyten i dag spurte meg om hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg fortalte at jeg ikke føler meg så sterk. Hun fortalte at det er helt vanlig, og at det kan ta opp til et år (!) før jeg slik jeg var før jeg fikk diagnosen brystkreft.

Det er en like lang vei tilbake til å komme i form som den tiden behandlingen har tatt, fortalte hun. Da tar det omtrent et år..

 25 Juli

I dag fikk jeg telefon fra Montebello-senteret om at vi har kommet med på kurset “Kreft – hva nå?” i august. Første beskjeden var at det ikke var plass og at vi ble satt på ventelisten. Jeg gleder meg til kursing, hotellopphold og komme til dekket bord en hel uke! 🙂
Jeg er litt som en ballong som luften har gått ut av.. Det er sant som de sier at strålingen “fortsetter” i brystet etter at behandlingen var ferdig. Den ser ganske miserabel ut…
Håret begynner å komme tilbake, nå har jeg litt mer enn dun på toppen.
Så.. det går jo på en måte framover..

dsc_3347-monte-grind

 

1 august

Mindre enn en uke til vi er på Montebello-senteret. Må innrømme at jeg har begynt å planlegge.. Jeg skal ha Herceptin-sprøyten den uken, så jeg har ringt med Ullevål sh og Lillehammer sykehus for at jeg skal få sprøyten min på Lillehammer istedenfor. Henvisning må jeg ha, og det fikk jeg ordnet på fredag.
Telle piller gjør jeg, må jo ha nok av dem når jeg er der oppe. Nettverket er visst ikke så godt, vi ble anbefalt å ta med nettverkskabel.
Hvordan er klimaet på Mesnalia, det er vel litt kaldere enn i Asker? Turtøy, badedrakt.. Men kan jeg gå i vannet når jeg kommer til å operere ut VAPen nå på mandag?
– Piller, Penger, men Pass.. det trenger jeg vel ikke?

14787618_10153799366152391_814373899_o

Oppholdet på Montebellosenteret på Mesnalia

Jeg var så heldig at samboeren min Ole Jacob også skulle være med, så vi kjørte bil opp. Sensommer I Norge, jeg hadde med meg kamera. Jeg har privatsjåfør! Bortsett fra når han vil ha meg til å være kartleser koser jeg med med strikketøy og fotografering.
Vi kom tidlig fram til Mesnalia. Fikk rommet vårt som var i den gamle delen som var nylig opp-pusset. Flott utsikt over hagen og fjellene i horisonten!

Etterhvert kom de andre som skulle være sammen med oss en hel uke. Noen kom med privatbiler som oss, andre kom med buss og taxi fra Lillehammer. Med tog dit og videre transport opplevde de det som en fin måte å reise på.

På rommene lå det en ukesplan som ble forklart til middag. Vi ble delt opp i grupper i forhold til alder og om vi var kreftpasienter eller pårørende. Nesten alle var ukjente med hverandre så de første dagene gikk vi og var veldig søkende etter kontakt med hverandre. Men det tok ikke lang tid med felles turer, øvelser i treningssal og i gruppesamtaler at praten gikk mellom oss. Felles sykehistorie og felles opplevelser var et godt grunnlag!

På formiddagene var det foredrag for alle med aktuelle temaer om kreft, behandling og betydningen av riktig kosthold og aktivitet. Mye informasjon til pårørende og deres samtale med hverandre ga dem også en økt forståelse for hva vi kvinner går gjennom.

Vennskapsbånd ble skapt, Facebook-kontakter ble opprettet, og vi hadde mye moro og alvor sammen den uken.

Vi lovet hverandre at vi skulle sees igjen, en gang.. og kanskje på et nytt kurs på Montebellosenteret?

Ganske sikkert!

😉

sam_7725