Rosemarkeringen i Oslo

Klart jeg skulle dit!I går kveld dro jeg ned til sentrum for å være en av de som ville støtte opp om denne markeringen.

Rosemarsjen i Oslo, som ble til en rosemarkering istedenfor fordi det var så mange av oss som stilte opp, ble historisk. Aldri har så mange vært samlet på denne måten i Oslo, det viser oppslutningen og folkets tause protest mot en manns hat og terror.

Aldri har det vært så mange roser, de som så det ovenifra sa at det var den aller vakreste rosehage de noen gang hadde sett.. Det var sterkt å stå der og høre appellene fra Kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg, ordfører Stang og alle de andre.

Aldri har vi følt oss mer samlet, uansett hudfarge og religion eller politisk ståsted enn akkurat denne kvelden.Vi var sammen, vi var samlet og sa taust i vår tilstedeværelse at vo godtar ikke slik blind terror her i Norge! Sterkt var det senere på kvelden å høre og se på markeringene rundt om i Norge og verden samtidig med at vi sto der..

Sitatet fra jenta fra Utøya: “om en mann kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet alle oss andre kan vise hverandre” ble igjen sitert, og vi blir alle oppfordret til å følge opp hennes fantastiske tanke. Gjerningsmannen skal ikke oppnå mer hat og vold i samfunnet vårt!

Vi ble oppfordret til å legge/plassere blomstene ut over byen etter at markeringen var over på Rådhusplassen. Gå rolig hjem, spre kjærlighet og bry oss om hverandre.. Stemningen bland oss alle var utrolig fin der jeg gikk rundt etterpå.. Jeg var bortom Nobelsenteret, der så det sånn ut:

Statuene i byen ble pyntet:

Der det var plass til å legge noen blomster, der lå det blomster:

Der det kunne henges opp eller dyttes inn en blomst, der fant vi rosene og blomstene;

Det dannet seg nye områder slik det er ved Domkirken på gatehjørnene like ved Regjeringskvartalet:

Rosehavet ved Domkirken bare vokser og vokser, og det rapporteres om at det er mennesker der til alle døgnets tider!

Glad var jeg for at jeg fikk plass på en av kirkebenkene inne i Domkirken da de kalte inn til kveldsmesse etter Rosesamligen.. Det føltes helt riktig å være med for bønnen for Regjering, de som styrer landet og de som har tapt så mye .. Igjen sang jeg “Til Ungdommen” som vi også sang på Rådhusplassen.

På veien hjem gikk jeg igjen opp mot slottet forbi Løvebakken..

opp til slottet..

– før vi dro hjem og så Rosemarkeringen på NRK før jeg tuslet til sengs..

Dette føles riktig og verdig å være med på en slik offentlig markering.
Så håper jeg vi blir et mer samlet folk som vil stå sammen om å skape et ennå bedre samfunn for oss alle!