refleksjoner i vann

Siste kvelden var nydelig på sommerhytta vår. Blikkstille vann, sol som sto lavt og lagde skygger i klippene. Plutselig ser jeg formasjoner og tegninger jeg sjeldent ser.. bikk på hodet og se om du ser noe av det samme som jeg fant! 😀

Jeg blr aldri ferdig med å se på steinene og klippene selv om jeg kjenner dem fra jeg var ei lita jente.. nå blir det lenge til jeg skal sitte der en sommerkveld igjen…

Med fotoapparatet på kveldstur til Øvresetertjernet

Med inspirasjon fra Leyla har jeg lett fram en kveldstur jeg gikk i begynnelsen av oktober. Jeg hadde en sterkere linse på det gamle Nikonkameraet mitt, så jeg var spent på om jeg greide å fange noen annerledes bilder fra det jeg vanligvis gjør.. Det er mindre farger, og det mørkner, så jeg lurer på hva jeg egentlig får til med den tunge linsa og kameraet som krever mye lys..

Jeg går nær vannflaten og fanger inn en kvist som bader..

Noen tynne gress-strå..

Noen bjerkestammer som speiler seg i det stille vannet..

Kajakker som er parkert for kvelden…

En bunt med siv i refleksjon..

noen færre…

Jeg ser mønstre som kanskje ligner på noe..

Skal utsnittet av bildet være sånn eller sånn, har jeg sitter og lekt meg med i kveld, men noen ganger greier jeg ikke helt å bestemme meg..

*plopp* plutselig et fiskevak, her er det ørret! 🙂

Jeg reiser meg opp, fokuserer på den andre siden av vannet, jeg ser det skumrer.. jeg snur nesa hjemover igjen…

Plutselig ser jeg noe i skyen over hodet på meg, og den får også være med meg hjem i kveld.. den skal også være dedikert til min store kjærlighet som har fått et annet innlegg av meg i dag.

En tur alene går an, men de beste turene går vi sammen, kjæresten min! 🙂