Oppdatering av status rumpe er vel påkrevet?

(..oppdatering om rumpevondt …)

Jeg skulle ha to uker ferie for å “bruke” opp rest av ferieuker fordi jeg har vært så lenge sykemeldt på grunn av beinbruddet i februar. Så fram til å virkelig forberede jul for en gang skyld, og så skulle jeg unne meg en tur til Stockholm, til datter som bor der med mann og barnebarn.

Dagen etter at jeg falt hadde jeg avtale hos fysioterapeuten min. Det fortalte jeg om i forrige innlegg. Han mente som meg at det mest sannsynlig bare var bløtdelskader (haha) så det var ingen vits å gå til lege..

Så jeg humpet meg ut fra fysioterapeuten og bestemte meg for å ta meg sammen..

Forrige gang jeg skulle på besøk til Stockholm, da falt jeg og brakk beinet på fem steder. Hvordan ville datteren ta det, hvis jeg avlyste?

Nei.. her var det bare å ta seg sammen og humpe seg til flyplass og komme seg av gårde..

Jeg greide nesten å holde tempo med datteren min da jeg kom fram. Stadig var jeg to skritt bak, og jeg sa at “det går så fint, så..” Vi hentet tvillingene i förskolan, tok tunnelbanan og buss, for datteren fant ut at jeg nok ikke ville greie å gå de 5 kilometerne dit. Tvillinger på to og et halvt år i tvillingvogn, kan du forestille deg at det kan være noe tungt og styrete? Datteren min fixer det. Opp trinn, ned rulletrapper, inn i buss og Tbane, ingen sak!

Jeg har nok med å henge på, lett haltende!  

Å legge tvillinger om kvelden fikk jeg en innføring i.. de kles av, opp i badekar, pusse hvor mange tenner? Opp i hver sin seng. “Bestemamma leser eventyr for dere i kveld..” Joda, de leses eventyr for, da roer de seg, sies det.. hm, virket ikke i kveld heller, selv om jeg leste to eventyr!

Det tar to timer til før barna har sovnet, utslitt, en i vogn og en i mammas og pappas seng..

Neste dag dro vi til Junibacken, et paradis for barn der de møter Astrid Lindgrens eventyrfigurer. I tillegg er Tove Janssons Mumidalhus og figurer der. Barna klatrer, sklir, sitter på tog og løper rundt meg så jeg blir helt svimmel.. Jeg knipser med mobilkameraet så godt jeg kan og prøver å fange dem i linsen. 

Det er også en togvogn vi kan sette oss inn i, så får vi en tur gjennom Lindgren sine kjenteste bøker, presentert som tablåer. Det var som et eventyr for meg å oppleve dette, og jeg glemte nesten den vonde rumpa! 😉

Hele Junibacken var en opplevelse, og kan anbefales et besøk hvis du er på de kanter!

Neste dag dro jeg hjem igjen, da snødde det, og det var til dels kaos på Arlanda. Den første snøen førte til kanselleringer og forsinkelser, men heldigvis kom jeg meg hjem bare en time forsinket.

Godt var det å være på besøk, like godt var det å komme tilbake igjen til kjærestens sofa, både for meg og rumpa.. 

Rumpa blir ikke bedre, og så sent som i dag, 9 dager etter at jeg falt, har jeg kommet meg til lege. I morgen har jeg kjøpt meg plass på røntgeninstitutt, ellers hadde jeg ikke fått bilde av den før julaften!

Så på fredag eller mandag eller så får det bli tatt stilling til om jeg greier å jobbe med min vonde rumpe.. Det er vanskelig å være sykepleier når jeg både halter og humper, strever med å sette meg og reise meg, og det er utenkelig å bøye seg ned på huk!

Det kan skje et under innen mandag, da.. håper egentlig det!

 

 

Sakte går det framover…

Jeg har vært på luftetur. Helt til Holmsbu i Hurum. Det var en fin søndag!

På torsdag i forrige uke fikk jeg fjernet skruen, og jeg får lov til å la være ortosen som har pakket inn benet mitt. Hele meg ble lettere og jeg kom bedre i balanse. Det er deilig! Men jeg får fremdeles ikke belaste benet mer enn 15-20 kilo, og det er ikke spesielt mye.. Så jeg humper fremdeles rundt på krykker og er 100% sykemeldt. Dagene er alt for like, bortsett fra når jeg blir luftet av kjæresten!

Vel.. jeg har dristet meg utenfor veggene her jeg bor, og jeg prøver å gå en liten hinketur daglig. På denne måten håper jeg at jeg skal komme meg raskere tilbake på jobb, en gang i mai… kanskje..

Oppdatering fra sofakroken

Det er ikke så mye som skjer på mine trakter for tiden.. Jeg får tatt alt for få bilder når jeg går med begge hendene på krykkene. Jeg blir kjørt litt rundt i helgene. Nå sist lørdag var jeg på Villmarksmessen i rullestol. Det er rart å være “handicappet” og bli kjørt rundt.. Plutselig er jeg på høyde med barn og store hunder, og bakendene til veldig mange mennesker! 😉
Benet som er brukket på fem steder er mindre vond. Det er nå gått 8 uker. Fremdeles skal jeg ikke belaste mer enn touchbelastning. Gleder meg til at skruen skal ut 18 april slik at jeg får lov til å belaste litt mer..
Jobbing er fremdeles veldig langt unna, så de største utfordringene i hverdagene er personlig hygiene, påkledning, måltider og så mye aktivitet som mulig med det brukne benet. Fremdeles er det vondt.. prøvde i natt uten smertestillende. Det ble lite soving. Urolig.. prøvde å finne stillinger der jeg ikke hadde det vondt. Det var ikke noe lurt!

Så da er høydepunktene i hverdagen en telefonsamtale, kontrolltimene på sykehus og lege, oppfølging fra lederen min på jobben jeg skulle ha begynt på…

Ellers går tiden med strikketøy, en god bok, tv og laptop…

Joda, jeg har kommet hjem!

Men fremdeles har jeg liksom ikke landet.. svever fremdeles i 120 km i timen over svenskegrensa, bremser opp og legger oss i 90 km i timen..

Bagasjen er pakket ut og den siste klesvasken er tatt. Inntrykkene bearbeides fremdeles ganske aktivt mens jeg blar meg gjennom alt for mange bildefiler… En bildebok lages til junior som var med på turen, han har bursdag snart så det er akkurat det jeg tror han vil ha i år.. ihvertfall er det det jeg mener han skal ha lyst på! 😉

Snart skal de første bildene lastes opp til Picasa og til Facebook, derfra igjen kommer det første bildeinnlegget på bloggen min… *puh*!

Nå kaller kokken på kjøkkenet; Andebryst til middag på europeisk manér.. jeg er tilbake senere i kveld! Vi blogges! 🙂

Våkner opp….

… i en liten dorf sør for Hamburg, absolutt på vei nordover!

Dette ble en fantastisk ferie med en litt tristere avslutning av den.. den  10 år gamle Mercedes Benzen protesterer på å kjøre over 120 og de siste milene blir mye lengre enn vi egentlig planla..

Alt for mange bilder håper jeg at jeg skal greie å redusere til det halve, da kan vi snakke om antall filer jeg har som minne etter denne fantastiske Europaturen!

Turen ble en helt annen enn den vi først planla. Italia er et stort land og det er veldig langt til Roma! Men Gardasjøen og Venetia er vakre og mye fantastisk er det i nordItalia og mellom Italia og Norge.. Jeg har vært i Alpene og i Nürnberg og jeg har vært innom mange hyggelige dorfer og vertshus.. ja, denne ferien har vært fantastisk og opplevelsesrik! 🙂

Hele resten av sommeren, høsten og vinteren kommer jeg vel til å fortelle dere om turen, den kan fylle en blogg i månedsvis slik jeg pleier å blogge! 😉

På søndag er jeg forhåpentligvis hjemme, og da er jeg tilbake online igjen! Vi blogges! 🙂