Når politikere uttaler seg om noe de ikke skjønner.. om hjemmesykepleie

I dag leser jeg igjen i avisen om Jens Stoltenbergs løfte fra valget for to år siden. Han lovet færre pleiere til hver enkelt bruker. Tanken er god, den, men hvordan skal den kunne bli gjennomført?

Aftennposten skriver i sin papirutgave om Tore Holmsen som får 10 forskjellige pleiere pr uke til å ta på og av støttestrømper. Da er han heldig, tenker jeg, for han kunne hatt 14 forskjellige! To besøk pr dag, et besøk pr dag- og kvelds-skift, det utgjør 14 besøk pr uke. På hvert av dem kan han ha forskjellige pleiere, hvis det skulle vært ekstremt!

“Tusen takk til alle 62 pleiere som har hjulpet meg og min mann de siste årene han var syk” fikk vi på et takkekort en gang.. da smilte vi og skjønte at dette er jo for andre helt hårreisende! Denne mannen hadde fått hjelp av oss over en periode på 8 år, og da er det lettere å skjønne at det kan bli mange.

Turnus og mange i deltidstillinger er grunnen til at det blir mange personer som er innom herr Holmsen og dette ekteparet. Hver tredje helg jobber vi i fast turnus, før og etter har vi en fridag. I tillegg er det andre variabler som kveldsvakter, ferieavvikling og kortere og lengre sykefravær. Hos oss er det engasjert inn studenter som tar ekstravakter og redder turnus slik at den går opp, og de samme stiller opp når det mangler et par hender til å kle av strømper eller å lage et kveldsmåltid til en gammel dement dame. Vi ville ikke greid oss uten dem, men med en drift på denne måten må det bli mange hender som hjelper..

Herr Holmsen skal være glad for at han får hjelp hver morgen og hver kveld året rundt til å ta av strømper, det betyr at vi greier å finne de som er villige til å gjøre en slik jobb!