Europaturen; Innseilingen til Venezia, Italia

Opplevelsene i Venezia må jeg bare dele opp i flere innlegg.. Det er så mye å se, så mye å fortelle om.. så de som får nok er tilgitt for at dere ikke kommenterer! 😆

Anbefalingene vi hadde fått var at vi ikke for noen pris måtte finne på å kjøre inn i byen, det går rett og slett ikke! Vi måtte finne en by i nærheten og heller ta ferge inn til byen. Som anbefalt, så gjorde vi. Byen vi fant heter Jesolo, en liten ferieby nord for Venezia. Lange deilige strender, en travel handlegate, mange restauranter og souvenirbutikker i hopetall! Men vi var ikke der for å feriere sammen med de andre, vi hadde bestemt oss for at vi ville inn til Venezia!

Tidlig på morgenen sto vi opp for å få mest ut av dagen. Kvelden før hadde vi sett oss ut hvor vi skulle finne ferge og parkeringsplass. Da vi kom til fergeleiet lå det en båt inntil, og folk gikk om bord.. Her var det bare å slenge seg rundt, få parkert og borde skuta! 🙂 Prisen var litt stiv, og parkeringen var gratis.. ikke akkurat sånn som resepsjonisten hadde forklart at det var, men bedre service enn forventet er ikke å forakte!

På båten begynte en dame å snakke i en megafon, fortalte om hva hun skulle vise fram, om lunsj og båttur på Rio Grande.. vi syntes det var litt underlig, men tenkte at det var vel et reiseselskap med på fergen.

Etterhvert går det opp for oss at vi har kjøpt oss inn på en guidet dagstur. Det er kanskje ikke så dumt? Kanskje denne damen vil vise oss steder i Venezia vi selv ikke ville ha sett?

I foredraget på båten hører vi det samme som vi vet fra før; Venezia ligger på massevis av små øyer som er bygget opp med steiner og påler før husene er bygget på toppen. Ingen kjører inn i byen med bil, men det er en uendelighet av forskjellige typer av båter  som frakter mennesker, gods og alt mulig som skal rundt omkring i byen.

Venezia trues av havet; høyvann og stormflo skyller inn over Markusplassen og inn i hus om vinteren, og det er stadig en kamp for å holde vannet ute..

Nå bygges det diker som forhåpentligvis skal være med på å holde havet ute vinterstid eller andre ganger når det stormer/havet stiger. Byggingen av disse dikene ser du her.

Etterhvert som vi kommer nærmere byen, stiger bygningene opp av vannet, på en måte..

Trafikken på vannet ligner en hovedvei ut fra en annen storby.. her gjelds det å følge med slik at det ikke blir kollisjoner!

Vi nærmer oss sentrum, vi ser hvordan husene er vendt mot havet slik andre hus andre steder ville ha vært vendt mot en forbipasserende vei..

Dette må være en slags restaurant/hotell.. jeg kan ikke fatte at det går an å kjøre denne båten rundt omkring i kanalene i Venezia! 😯

Vi nærmer oss byen, og vi ser brygga som fergen vår sikter seg inn mot.. neste innlegg blir fra vår spasertur gjennom den tørre delen av storbyen, for den finnes også! 😀

Jeg ønsker dere en god fredagskveld! Nå reiser jeg med laptop til kjæreste og logger meg på igjen litt senere i kveld..

Europaturen; Asolo, perlen i Treviso, Italia

Her kommer neste perle på den store Europa-turen vår i sommer. Samme dag som vi kjørte fra Bassano Del Grappa, kjørte vi opp mot Asolo, ennå en by som vi var blitt anbefalt å dra innom på turen vår. Wikipedia kaller byen perlen i Treviso, og vi er enige i dette valget. Byen ligger vakkert rundt en borg som ligger på toppen, og denne byen er også en samling vakre gamle hus med unik byggestil..

Byen ble kjent i forrige århundre pga Freya Stark, en britisk utforsker og forfatter, med slekt i Italia, slo seg ned i denne byen. Det sies at hun trakk seg tilbake dit når hun trengte å komme bort fra kjendislivet. Her levde hun sammen med en yngre elsker, og hun bygget opp et hjem som senere ble omgjort til et museum. Museet er omgitt av en fantastisk blomsterhage som jeg har tatt bilde av lenger ned i innlegget.

Det er midsommers, sola står høyt, og i denne byen er det kjøreforbud.. så vi har parkert bilen utenfor byen, derfor ble vi litt overrasket over å se disse bilene inne i byen.. Mest sannsynlig er det fastboende eller noen turister uten folkeskikk som har kjørt inn og parkert her…

Vi går videre, og leter etter et sted hvor vi kan både slukke tørst og spise lunsj, for det gikk mot den tiden av dagen.. Kirketårn finner jeg over alt, og jeg har fortalt at jeg samler på slike, ikke sant? 🙂

Fotomotiv finner jeg overalt, som vanlig..

Her! Her er det mat å få, og det frister! Det er mange steder å sette seg ned, men enten er det ned en trapp, inn i en mørk skygge eller inn i et støvete lokale.. vi vil ha det hyggelig når vi først setter oss ned, og nå følte vi at vi hadde funnet vår plass. 😀

Og maten smaker! 🙂 Et stort glass italiensk øl og denne tallerkenen.. mmm! Absolutt et av de beste måltidene på turen! Vi kjøper også hver vår vannflaske før vi reiser oss opp og går videre. Vi forteller at vi er på vei til toppen til verten, han ønsket oss lykke til, for temperaturen var langt over 40 grader. Vi lurer jo lit selv også, om vi får dette til……

Veien videre er godt merket, og turen vår oppover går først gjennom trange smug.. snart går veien over til å bli trapp..

Jeg henger litt etter, men dere vet jo hvorfor.. jeg skulle jo ta bilde av den døren to bilder opp! 😆

Nå begynner vi å få utsikt.. her ser vi innover mot fjellene.. og det er bare vakkert! 🙂

Trappen jeg har gått.. og det er godt å se at jeg har kommet et stykke oppover! 🙂 Små slurk av vannflasken, den må holde helt opp til toppen!

Trøya er det mest fristende å dra av, men vi får prøve å beholde dyden, vi voksne.. 😉
Se! Vi er snart oppe! Borgmuren synes øverst der i trappen!

Jippi! Dagens mål er nådd, toppen av Asolo! 🙂  😆 Og selvfølgelig; Borgen er stengt.. 😦 Vi kom enten på feil dag eller for sent opp…..

Heldigvis går turen nedover lettere, jeg må bare passe på hvor jeg trår, for jeg har dårlig erfaring fra tidligere ferier at jeg tråkker feil og vrikker/forstuer den ene foten. Men det går bra, denne gangen ble det ingen uhell!

Her er litt av Freya Stark’s blomsterhage.. den var fantastisk!

Dette “nissetreet”  bukker og ønsker oss velkommen tilbake igjen.. tror jeg..

Europaturen; Bassano Del Grappa, Italia

Etter å ha vært i Pavia gikk turen til Gardasjøen, som ble en formidabel skuffelse.. Vi var der på en søndag, og været var fantastisk, så alle italienere i mils omkrets hadde dratt dit.. Det var så fullt på alle parkeringsplassene at det var ikke mulig for en syklist å få til å parkere en gang! Vi dro østover, over et fjellområde som i grunnen er verdt et innlegg, men jeg hopper til byen Bassano Del Grappa som vi hadde fått anbefalt som en by vi burde stoppe i.

Vi overnattet der, og fikk tid til både en ettermiddagstur dagen vi kom og en formiddagstur rundt om i byen før vi kjørte videre østover.

Vi var fortalt at her var det mye og se, og verdt å sette ned tempoet. Kameraet er med.. er det nødvendig å fortelle? Jeg er altså på jakt etter hva som gjør denne byen så spesiell så jeg har alle sanser åpne.. Kirken, den er sikkert fin! Jeg går på de to over, og er ikke riktig sikker på hvilken som er mest severdig.. kanskje nr 2?

Neimen, rundt neste hushjørne ser jeg kirketårn nr 3! 🙂 Byen er ikke så stor, likevel er det en kirke i hvert kvartal?

Dråpene på fontenen ble mer interessante for meg enn selve fontenen..

Byen inneholder et konglomerat av gamle husvegger, tårnlignende tak og fasader, og jeg lar meg bare fascinere.. Været er strålende, nesten for varmt, og de fleste vi møter, oss inkludert, søker inn i skyggene..

Ikke vet jeg om disse plantene har fast plass på utsiden av vinduene istedenfor på innsiden, men de er med på å symbolisere at det er sommer, det er varmt, og de fleste av oss bare vil være ute – i skyggen..

Det fantastiske med denne byen viser seg å være hvordan den ligger nær fjellene og hvordan elven renner gjennom byen.

– og den gamle trebroen er med på å gjøre byen pittoresk og verdt et besøk!

På broen ble det liv på kvelden med et hav av unge mennesker som sto og pratet, lo, hørte musikk og ja – drakk ungdomsdrikker, øl og vin.. for meg så det ut som det var en markering som en avslutning på skolesemesteret eller noe sånt..

Blomstene blomstret og satte ramme og pryd på byen, og jeg frydet meg over nydelige motiv..

Ja, jeg skjønner at byen blir anbefalt og at turister kommer tilbake hit.. Her går tiden i sakte fart, og det er mye å se på og kose seg med. 🙂

Europa-turen; Området rundt Olivola

Vi bor noen dager på en vingård som var gjort om til hestegård, så vi måtte på biltur for å se ekte vindruer.. Vi fikk en dag for oss selv, vi to voksne, mens minstemann fikk kurs i hestehold… det gjorde ikke noe at vi slapp unna hestelukt, mygg og hestebrems! 😉

Vi ble geleidet ut på en biltur i området, men vi fant vel ikke helt den planlagte turen.. men vi fant vår vei gjennom mange fine vindrueområder, og vi koste oss skikkelig! 🙂

Jeg satt igjen som co-kjører, koordinerende på GPS og et lite kart vi hadde fått stukket i hånden før vi dro.. Samtidig fotograferer jeg ut av vinduet og jeg håper at jeg skal få fanget noen gode motiv….

Et slott, en benk, noen vinranker..

Alt ble mine motiver, uten at jeg kan fortelle mye om verken navn på daler eller småbyer.. unnskyld!

Jeg ser en inngang og blomster, og jeg knipser..

Jeg ser et kapell langsmed veien, og jeg får igjen et raskt bilde i forbifarten.. 🙂

En gammel mur mot en nyere en… jeg synes det er vakkert! 😯

En improvisert benk laget av tre gamle steiner som har vært noe annet før en gang for lenge siden…

La oss ta en liten pust i bakken her før jeg går løs på resten av bildene! 🙂

Europaturen; Hjemmet som var mer et slott enn noe annet..

Vi var vel framme hos de vi skulle besøke like ved Torino i Italia. Det var godt og varmt, om ikke litt for varmt for oss nordboere.. Mellom 30 og 40 grader, og kroppene våre jobber for å tilpasse seg. Verten vår forteller at vi er invitert til noen venner av dem som hadde svømmebasseng.. “Jippi” jubler minstemann i følget, men vi voksne ser for oss et litt slitent svømmebasseng i en hage, kanskje et slags bungalowhus…

Men det er ikke det som møter oss når vi parkerer foran en lukket port i den nærmeste lille landsbyen som ligger på en liten bakketopp. Kirkespir og en bymur, ser det ut til at vi har parkert inntil. En tredør med en ringesnor hengende ut av et hull… “Ding-dang” hører vi i det fjerne, porten er åpen så vi går etter verten vår.. To bjeffende hunder halser mot oss, vi gjemmer oss bak den brede ryggen som går foran. Neida, disse vakthundene logrer med halen og hilser oss velkommen.

I enden av gangen åpner det seg et tun med et hus som fullstendig tar pusten av oss! Helt uventet står vi og ser på det som ligner mest på en borg eller et slott!

Opp en lang trapp, nå er vi på plan med der bassenget er. Bassenget er bygget sammen med rosehagen! Vertinnen vår her forteller at mannen hennes søkte om å bygge det og trodde ikke de kom til å få lov til å lage det.

Overraskende fikk de ja fra kommunen!

Vertinnen er fra Lichtenstein, mens hennes nå avdøde mann var sønn i huset og arvet hele herligheten da svigerforeldrene hennes døde. Bygningsmassen, hvor stort det er, har hun ikke tall på.. “det orker jeg ikke tenke på” sier hun. Søsteren har flyttet inn etter at mannen hennes døde slik at hun ikke skulle være så ensom.

Det er en terrasse/patio den ene veien som vi sitter på først, men regnet kommer, flytter vi over på den andre siden av huset. Der er det en herlig overbygget sitteplass inntil rosehagen. Junior bader, vi småprater og får fruens historie og litt av historien til huset hun bor i, ihvertfall det hun kjenner til..

Huset har vært i familiens eie i mange generasjoner, og familien har hatt en sentral rolle i landsbyen og kommunen. De har støttet bygging av kirken men har selv ikke noe særstilling der, for eksempel.

Under maleriet av svigermoren er den aller mest praktfulle bukett jeg har sett på lenge.. det trenger ikke alltid være roser!

Av hensyn til familien som bor der viser jeg ikke så mye interiør, men her er det historisk sus over hver stue! Veggene har store veggmalerier med motiv av utsikten rett utenfor vinduene. Detaljer som er morsomme, her er det fotomotiv overalt! 🙂

Her er hoved-døren. Blåst glass er det over alt, og alderen på døren kan jeg knapt forestille meg.. hengsler, dørlås, alt er antikt.

Men hvordan kan man greie å ivareta og holde alt dette ved like? spør jeg.. Hun rister på hodet og sier at dette er et stort problem. Huset er så stort at hun selv bare bor i en brøkdel av det. Tre store stuer står avlåst om vinteren, likeså det meste av andreetasjen..

Hun har derimot pusset opp to enheter som hun leier ut til turister deler av året, og vi får lov å se hvordan det ser ut der.

Jeg kan formidle kontakt hvis noen er interessert i å leie i en av disse leilighetene.

Jeg er litt usikker på hvilke muligheter det er å lage mat her, men det kan jeg få undersøkt.

Dette besøket var absolutt et av høydepunktene på turen vår, spesielt med tanke på at det også lå på en høyde! 😀

Europaturen; Er et marked i Italia annerledes fra det norske?

Vi har ankommet Italia, til svigerfamilie som har tatt oss vel i mot.. mye god mat på bordet, men det må etterfylles med et besøk på det lokale markedet! 😉

Alt mulig av mat finnes der, fersk fisk, grønnsaker, salte pølser, oster… Kvaliteten ser god ut, og det ser ut som om handelen går livlig!

Men markedet inneholder mye mer enn mat, blandt annet blomster, klær, sko, isenkramvarer..

Ser det sånn ut på ditt lokale marked? 🙂