Velsignelsen ved å gå til fysioterapeut.

Den beste nyheten i forbindelse med at jeg brakk benet på så alt for mange steder, er at jeg går til fysioterapi i en udefinert tid framover. Ved å brekke benet slik jeg har, får jeg gratis fysioterapi til jeg er frisk nok til å la være å ta imot slik terapi. 🙂

Jeg er langt fra å være frisk nok ennå. Bruddene er ikke grodd. Kirurgen forklarer det med at det ikke er optimale forhold inne i benet mitt med så mye metall som han måtte putte inn i det. Han synes å se callusdannelse rundt bruddene, men det er ikke tilstrekkelig til at jeg får lov til å uten ortose og to krykker. Fremdeles går jeg i paralellgang med krykkene med det vonde benet, hvis du skjønner hva jeg mener..

Ved å gå slik på krykker, og ved at jeg ikke får belaste benet mer enn max 20 kilo, må det bli belastning på andre deler av kroppen min. Venstre hofte, for eksempel, har kranglet i noen uker, for ikke å si  – måneder.. Så etter at fysioterapeuten har massert liv i den brukne foten, gikk han over til å massere hofte og rumpa mi. Neida, ikke rumpa, det høres litt rampete ut. Musklene i setepartiet, kaller vi det heller.. 🙂

I dag var det hendene sin tur. Jeg har hatt så vondt i fingrene fordi jeg går med krykker hele tiden at jeg får krampe i dem. Strikking kommer ikke på tale, sliter nok med å taste noen setninger her nå. I dag fant han triggerpunkter i hendene mine som holdt! Han klemmer til der det gjør vondest, og holder, og holder, helt til smerten slipper. Så greier jeg å holde det ut, og da er det på tide for ham å ta et nytt grep. AU… tåler jeg det, tenker jeg, jo, jeg får holde det ut.. pust inn, pust ut, med vondt skal det vonde fordrives.. og sakte slipper smerten. Ja, det gjør det, og når jeg reiser meg fra behandlingsbenken har han gitt meg juling, men jeg har det faktisk bedre.

“Tusen takk for i dag”, sier jeg, “når skal jeg komme tilbake?” Så får jeg en ny tid, og jeg humper på krykkene ut av kontoret hans og er jublende glad! 🙂

For hver gang jeg er der, hjelper han meg til å holde ut disse ukene. Tusen takk, fysioterapeuten min! 🙂