Den store Europaturen; Pavia på Posletta, Castello Visconteo

Turen vår i sommer gikk innom byen Pavia som ligger 35 km syd for Milano, like inntil Ticinoelven som renner inn i Po-elven.. Vi parkerer like inntil Castello Visconteo og den inviterer oss inn til utforskning.. Bygningen bærer preg av fordums storhet, likevel har Pavia gjort bygningen tilgjengelig med et historisk museum og universitet i hver sin fløy av den u-formede bygningen. Som vanlig velger vi ikke å gå inn på museet men heller gå rundt og bare oppleve bygningen og stemningen…… 🙂

Museet viser fram deler av husbygninger som ikke er lenger.. det aner oss at disse buene og steinene kan være fra før Kristus. Møysommelig arbeid av dyktige håndverkere som har sittet og hugget ut i stein…

Det er et historisk sus over den storslåtte bygningen. Ekkoet høres, lyden ruller gjennom gangen når vi prøver stemmen.

Det er et hus i bruk, likevel ser vi at det er et endeløst behov for opp-pussing og vedlikehold.

Endelig er jeg igang med Europaturen igjen..
Jeg har funnet ut at dere trenger jo ikke hele turen, bare høydepunktene! 😉

Europa-turen; Ennå flere byer i Piemonte-området…

Vignale – Fubine – Felizzano – Cassine – Navn langsmed veien, bildene du får ligger langsmed veien mellom disse småbyene.

Fortalte jeg at vi samlet på kirketårn? Fremdeles er de ikke telt opp, men i dette innlegget får du en del av dem..

Et helt klart mønster i disse småbyene er at kirken er plassert på det høyeste punktet i byen, det er vel for at kirkeklokkene skal høres langt?

Mye flott byggekunst, mange gamle hus som må ha overlevd siste verdenskrig..

Noen hus har tydeligvis blitt pusset opp, andre steder ser vi mye forfall der det ikke synes som om noen bryr seg..

Her er de flotte takene igjen.. skulle gjerne ha tatt med noen av disse taksteinene hjem! 😉

Her velger jeg å tro at noen har påbegynt et opp-pussings-prosjekt?

Og javisst.. vi var i vinland, det synes! Lurte litt på om det var vin på denne tønna, men velger å tro at den har en reklame-verdi! 😉

Og til slutt noen hvite druer til dere alle; her lages det vel hvitvin? 😀

Så går det mot helgeslutt igjen.. en arbeidsdag igjen, så skal jeg nyte å gå inn i en frihelg uten for mange planer.. og ja, det blir sikkert et vinglass eller to! 😉

God helg! 🙂

Europa-turen; Lunsj på italiensk vis…

Uten mat og  drikke fungerer heller ikke vi! Så da vi hadde sett mange vinranker, gamle kirker og små landsbyer bortover, stoppet vi i Olivola for å finne et sted å spise.. Midt på torgen fant vi denne restauranten som både hadde uteservering og et lite lokale innendørs der det tøt ut italiensk amore-musikk…

Det tok ikke lang tid før ønske-lunsjen var servert.. et fat med skinke og ost fra det lokale markedet sammen med husets vin!

Til dette måltidet er det helt lov å spise hvitt brød, i disse lavkarbodiett-tider…

Det er ikke mange rester igjen da vi bestilte kaffen!

Cortadoen smakte godt uten sukker av alle slag.. 🙂

På nabobordet ble det drukket en øl jeg aldri har sett makan til, den måtte avfotograferes..

Det samme ble kapellet på den andre siden av plassen som vi satt på.. her ble også tårnet fotografert, og et offentlig toalett som du kanskje har sett makan til?

Europa-turen; Ozzano Monferrato, et av områdene vi knapt greide å forlate…

Jeg har fått spørsmål om jeg bare tar bilder gjennom bilruten, noe jeg kan avkrefte. Jeg blir hørt når jeg forlanger en bilstopp! Området Ozzano Monferrato krever oppmerksomhet, så bilen blir parkert.

Ozzano Monferrato er en kommune i Alessandroprovinsen i Piemonteregionen. Området er kjent for dyrking av vindruer og produksjon av ypperlig vinsorter. Markene med vinstokker tar i grunnen ingen ende i disse områdene.

Heldigvis har de også sansen for “innpakkingen” av den flotte utsikten…

Ellers faller jeg for de eldgamle murveggene og taksteinene..

De fleste landsbyene har klatret opp på åskammer i dette området, og på toppen av Ozzano Monferrato fant jeg denne kirken. Erværdig og flott!

Vel oppe er utsikten fantastisk over alle de gamle takene. Her er det ikke mange spor av moderne arkitektur!

Husene ser velstelt ut, og reparasjoner er de stolte av å vise fram..

Så hopper vi raskt videre forbi de neste bilbildene, så kommer vi til Treville som også er i samme området.

Byen er til forveksling lik Ozzano for et uøvet øye, disse byene er bygd på samme tid og tilhører samme området, det er da ingen grunn til at det skal lages annerledes? 😉

Lappeteppet er forskjellige vindruemarker, sikkert med mange forskjellige typer druer.

På vei ned fra toppen av Treville kjørte vi gjennom et område med kreative løsninger på kombinasjon av tak og vei!

Snart skal det tas lunsj, men vi kjører videre til neste landsby… blir du med videre?

Europaturen: Et forsøk på å illustrere reiseruten..

Alle disse navn og veier.. jeg har funnet ut at jeg skal prøve å tegne kart for å vise hvor vi kjørte hen, for så at jeg senere kan vise til kartet når jeg viser flere bilder. Her er et veldig omtrentlig kart, tegnet på matpapir over et lite kart jeg hadde..

Vi begynte med å ta Colorline fra Larvik til Hirtshals, så kjørte vi rett sørover lenge.. underveis hadde vi to overnattinger.. Så kom vi fram til Casale Monferrato, en liten by som ligger mellom Torino og Milano. Der var vi i noen dager på besøk hos en onkel til kjærestens minstemann. En dag tok vi to voksne og kjørte en rundtur sørover for denne byen, da var vi blandt annet innom Asti, en av vinbyene i nord-Italia.

På vei videre valgte vi å reise innom Pavia heller enn å dra innom Milano.. I en hetebølge fristet det ikke med asfaltjungel så storby fikk være storby… Så dro vi videre opp til Gardasjøen for så å kjøre over et fjellparti mens vi fremdeles siktet østover og sørover..

Småbyer som Bassano Del Grappo og Asti ble besøkt før vi kjørte nesten rett sørover til Venezia. En storby ville jeg ha med meg, og da ble det denne byen  vi valgte. Hav og kanaler.. det måtte da bli bra når det var så varmt??

Varmt ble det og vi bestemte oss for å kjøre rett nordover, finne fjell for aircondition var ikke godt nok!! Fjell fant vi, vi fant til og med en trollstige! Oppover, oppover bar det, og vi fant grensen til Østerrike! Godt var det å kommunisere på tysk igjen, selv om ingen av oss kan tysk så veldig godt…

Vi hadde en natt i Østerrike, så kom kjæresten på at han hadde sett noe fint her en gang.. da havnet vi høyt til fjells på en vei som heter “HochAlpenStrasse” med Grossglockner som det høyeste fjellet. Et fantastisk og mektig skue! Jommen har de fjell i SydEuropa også!

Så nordover igjen, innom  Nürnberg med masse flott arkitektur og noen fantastiske pølser..
Videre nordover.. nesten gjennom Tyskland fusker mercedesmotoren og vi holder pusten.. lurer på om vi skal kjøre rett hjem eller tro at bil også har godt av en pause også. Satset på det siste, og neste morgen starter den og er nesten som før! Kjører helt fint hjem over Jylland, Fyn, Sjælland, Malmø, nordover på E6, så hjemme igjen .. puh!

Det ble mange mil men masser erfaring og gleder rikere! 😀

Europaturen; Små krapyl av mange slag…

Er det nå man skal legge ut advarsel mot å scrolle videre nedover?

Vi kjøpte noen blomster til noen vi besøkte på veien, men det viste seg at det var mer enn mottakerne som likte blomstene.. hva er dette for en? En slags bille av et eller annet slag..

Jeg tok bilde av tre blomster, men så viser det seg at jeg har fått med minst to levende skapninger i tillegg…

Oj! Der landet det noe på blomsten jeg skulle ta bilde av…  Og igjen, en bille!

Inne i et kanonrør har noen veps funnet et sted de får være i fred….

Til slutt en hestebrems, ved siden av en vanlig husflue….

Europaturen; Hjemmet som var mer et slott enn noe annet..

Vi var vel framme hos de vi skulle besøke like ved Torino i Italia. Det var godt og varmt, om ikke litt for varmt for oss nordboere.. Mellom 30 og 40 grader, og kroppene våre jobber for å tilpasse seg. Verten vår forteller at vi er invitert til noen venner av dem som hadde svømmebasseng.. “Jippi” jubler minstemann i følget, men vi voksne ser for oss et litt slitent svømmebasseng i en hage, kanskje et slags bungalowhus…

Men det er ikke det som møter oss når vi parkerer foran en lukket port i den nærmeste lille landsbyen som ligger på en liten bakketopp. Kirkespir og en bymur, ser det ut til at vi har parkert inntil. En tredør med en ringesnor hengende ut av et hull… “Ding-dang” hører vi i det fjerne, porten er åpen så vi går etter verten vår.. To bjeffende hunder halser mot oss, vi gjemmer oss bak den brede ryggen som går foran. Neida, disse vakthundene logrer med halen og hilser oss velkommen.

I enden av gangen åpner det seg et tun med et hus som fullstendig tar pusten av oss! Helt uventet står vi og ser på det som ligner mest på en borg eller et slott!

Opp en lang trapp, nå er vi på plan med der bassenget er. Bassenget er bygget sammen med rosehagen! Vertinnen vår her forteller at mannen hennes søkte om å bygge det og trodde ikke de kom til å få lov til å lage det.

Overraskende fikk de ja fra kommunen!

Vertinnen er fra Lichtenstein, mens hennes nå avdøde mann var sønn i huset og arvet hele herligheten da svigerforeldrene hennes døde. Bygningsmassen, hvor stort det er, har hun ikke tall på.. “det orker jeg ikke tenke på” sier hun. Søsteren har flyttet inn etter at mannen hennes døde slik at hun ikke skulle være så ensom.

Det er en terrasse/patio den ene veien som vi sitter på først, men regnet kommer, flytter vi over på den andre siden av huset. Der er det en herlig overbygget sitteplass inntil rosehagen. Junior bader, vi småprater og får fruens historie og litt av historien til huset hun bor i, ihvertfall det hun kjenner til..

Huset har vært i familiens eie i mange generasjoner, og familien har hatt en sentral rolle i landsbyen og kommunen. De har støttet bygging av kirken men har selv ikke noe særstilling der, for eksempel.

Under maleriet av svigermoren er den aller mest praktfulle bukett jeg har sett på lenge.. det trenger ikke alltid være roser!

Av hensyn til familien som bor der viser jeg ikke så mye interiør, men her er det historisk sus over hver stue! Veggene har store veggmalerier med motiv av utsikten rett utenfor vinduene. Detaljer som er morsomme, her er det fotomotiv overalt! 🙂

Her er hoved-døren. Blåst glass er det over alt, og alderen på døren kan jeg knapt forestille meg.. hengsler, dørlås, alt er antikt.

Men hvordan kan man greie å ivareta og holde alt dette ved like? spør jeg.. Hun rister på hodet og sier at dette er et stort problem. Huset er så stort at hun selv bare bor i en brøkdel av det. Tre store stuer står avlåst om vinteren, likeså det meste av andreetasjen..

Hun har derimot pusset opp to enheter som hun leier ut til turister deler av året, og vi får lov å se hvordan det ser ut der.

Jeg kan formidle kontakt hvis noen er interessert i å leie i en av disse leilighetene.

Jeg er litt usikker på hvilke muligheter det er å lage mat her, men det kan jeg få undersøkt.

Dette besøket var absolutt et av høydepunktene på turen vår, spesielt med tanke på at det også lå på en høyde! 😀

Europaturen; Er et marked i Italia annerledes fra det norske?

Vi har ankommet Italia, til svigerfamilie som har tatt oss vel i mot.. mye god mat på bordet, men det må etterfylles med et besøk på det lokale markedet! 😉

Alt mulig av mat finnes der, fersk fisk, grønnsaker, salte pølser, oster… Kvaliteten ser god ut, og det ser ut som om handelen går livlig!

Men markedet inneholder mye mer enn mat, blandt annet blomster, klær, sko, isenkramvarer..

Ser det sånn ut på ditt lokale marked? 🙂

Europaturen; Lunsjpause i Sveits (Bächli ved Vierwaldstättersee)

Etter å ha krysset grensen til Sveits,reiste fjellene seg mot himmels.. I sørTyskland så vi åser, nå var det fjell! 🙂 En nordmann på tur koser seg, dette er en fryd for øynene våre!

Vi har kjørt gjennom Basel og vi sikter oss inn mot Luzern og Gotthardtunnelen som skal ta oss til Italia. Veiene i Sveits er like flotte som i Tyskland, hvis ikke bedre, men naturen er ennå mer fantastisk.. 😀

Det går nesten for fort, og plutselig finner sjåføren ut at det må tas pause! Tisse- og mat-pauser legges inn slik sjåføren bestemmer og vi er helt enige når han svinger av fra hovedveien og kjører ned mot den turkise innsjøen..

Helt etter innfallsmetoden fikk jeg en fantastisk utsikt over noe av det vakreste jeg har sett noen gang..!

Det er en velstelt liten landsby vi kommer ned til etter å ha svinget oss nedover åssiden. Det er et fergeleie her hvor båten legger inntil.

– og her ligger et Hotell Edelweiss.. det tror jeg det er mange av i Sveits! 😆

Kirketårnet med denne særegne formen er karakteristisk for dette området av Europa.

Så var vi på brygga og kunne nyte innsjøen i fulle drag.. her var det ikke saltvannslukt, men luften var frisk og fin!

Innsjøen har navnet Vierwaldstättersee fordi den har fire fjordarmer som går inn til hver sin by, ettersom jeg har forstått..

Jeg er litt usikker på hvor fergen går, men den går i skyttel til en by på den andre siden av sjøen. Det er mange som går av og på fergen mens vi er der! Denne fergen tar ikke biler.

Oj! Der er en annen fotograf som fotograferer nesten like mange bilder som meg! 😯

Ennå et bilde.. jeg er så fascinert av fargen på innsjøen.. det kommer visst av at det er brevann, og det betyr vel at denne innsjøen ikke blir spesielt varm i løpet av sommeren?

Fergen går videre, og vi finner oss en fortauskafé og spiser en enkel hamburgerlunsj. Det smaker godt med hamburger også et slikt sted! 😀

Når jeg er sånn på tur, ser jeg både det nære og det fjerne, og denne lille dammen med vannliljene på fikk heller ikke slippe unnå å bli et motiv..