Europaturen; Celle i Tyskland

Vi fant et sted å spise lunsj til slutt, etter å ha vært på krigskirkegården, i byen Celle.. Jeg ble bedt av sjåføren å finne sentrum, da kunne jeg søke på “attraksjoner” og jeg så gjorde..

“Her! parker her!” sier jeg overbevisende.. Sjåføren gjør det noe motvillig.. jeg tror ikke det er dette vi ser etter.. “Jammen, det er en attraksjon!” Jeg prøver å overbevise videre.. jeg går foran og roper “Kom!”

Ja! Se her, her er en statue!! 🙂

“Neimen, dette er en kirkegård!” Påstår han hardnakket.. hvor er gravstøttene? jeg er ennå ikke overbevist, for det var da et vakkert sted.. men jeg må innrømme; dette ligner mer og mer på en kirke/gravkapell…

OK, da, vi kjører videre sørover innover mot sentrum, og snart åpenbarer en vakker by seg!

Flotte hus med den karakteristiske byggestilen der nede..

Vi nærmer oss sentrum og fasadene blir ennå flottere! (Ops, unnskyld holderen på frontruta, her skulle jeg ha beskåret bildet!)

Det blir lunsj, men hvilken! Kake og Coca-Cola/kaffe, det er rampete, det! 😉

Denne spiste jeg… mmmmm! Alt for mange kalorier, men bare en gang i løpet av sommeren, er det da lov??

Stedet du finner disse herlige kaker er Café Müller i Celle.. Standsmessig og feiende flott! 🙂

Jeg fikk bortimot kink i nakken av å fotografere Celle’s fasader..

Her fra torget i byen.. helt utrolig flott! Jeg får flashback til et puslespill jeg la i min barndom.. denne fasaderekken ligner på det!

Det utrolige er, hvis du ser etter, så står det masse tekst på plankene mellom etasjene i gull… Jeg greide ikke lese og tolke hva som står, men er det noen av dere som kjenner til denne tradisjonen som kan fortelle meg mer om det?

Kirketårnet fanger jeg også, uten at jeg får se hele kirken.. Jeg har en bekjennelse å komme med; jeg tar bilder av kirketårn overalt der de dukker opp, og det blir en vits etterhvert som vi kjører rundt i Europa over alle tårnene jeg tar bilde av.. en dag skal jeg telle dem alle opp! 😉

– og så kjørte vi videre – sørover!

Europaturen; Krigskirkegården nær byen Celle, Tyskland

Når man er på biltur i Europa pr GPS dukker det opp perler som man ikke har forventet å finne. Sånn som denne krigskirkegården fra 2. verdenskrig hadde vi ikke som reisemål, men den lå der så fint fordi vi hadde kjørt av hovedveien og lette etter et sted å spise lunsj….

Det gjør inntrykk å se alle korsene og lese alle navnene på de omkomne, likevel var det en gravstein jeg stoppet opp ved;

En navnløs grav over en de ikke hadde kunnet identifisere.. hvem er det som ligger der?

“Hvor mange er det som ligger gravlagt her?” er et av spørsmålene mine.. Jeg tror vi fant det ut på en plakett, men det er glemt innen jeg viser dere bildene her..

Det legges friske blomster ned på enkelte av gravene, så her har det stått noen og minnet en slektning eller en .. venn?
Ellers er det en velholdt kirkegård.

Det er en liten kirkegård sammenlignet med krigskirkegården ved Omahabukten i Normandie, likevel berører dette besøket meg….

“I ærbødighet til de falne.. ” skrev jeg i gjesteboken før vi kjørte videre sørover..