Blanke ark med fargestifter til…

Et innlegg som Cecilia skrev fikk meg til å tenke på dette;

Helt fra jeg var ganske liten har jeg vært fascinert av blanke ark,
spesielt blanke ark som var bundet inn som bok eller hefte..
Bøkene kan være fine med stilige mønster, eller bare helt enkle bøker og hefter.

Jeg har masse bøker og hefter med blanke ark, og når jeg er i butikken må jeg skjerpe meg når jeg ser slike bøker ligger der og venter på en ny eier…

Hva kommer det av, denne lysten min til å holde på, bla i, og eie slike bøker?
Fargestiftene er det ikke så farlig med, bare jeg har en god kulepenn eller skrivetusj..

Joda, intensjonen er der, skjønner du..
At jeg skal skrive i disse bøkene. Et eller annet, som fortjener å være bundet inn i en fiiin bok! 😉

Men nå skriver jeg jo på pc i stedet, og alle ordene blir lagret i filer og mapper og de lagres videre på eksterne harddisker.. Andre ganger skrives ordene direkte ut på blogg, Facebook eller Twitter, så det er ikke så mange ord igjen som skal inn i disse bøkene…

Reisedagbok har jeg, og hyttebok må det være på hytta, og en annen bok jeg har med på møter. En bok ble brukt til foreldremøter, en annen bok har jeg på jobb til notater der.. men flere bøker har jeg knapt bruk for!

Så hvorfor er det så vanskelig å gå forbi den plassen i bokhandelen
der hvor de fine tomme bøkene ligger??