Oppdatering av status rumpe er vel påkrevet?

(..oppdatering om rumpevondt …)

Jeg skulle ha to uker ferie for å “bruke” opp rest av ferieuker fordi jeg har vært så lenge sykemeldt på grunn av beinbruddet i februar. Så fram til å virkelig forberede jul for en gang skyld, og så skulle jeg unne meg en tur til Stockholm, til datter som bor der med mann og barnebarn.

Dagen etter at jeg falt hadde jeg avtale hos fysioterapeuten min. Det fortalte jeg om i forrige innlegg. Han mente som meg at det mest sannsynlig bare var bløtdelskader (haha) så det var ingen vits å gå til lege..

Så jeg humpet meg ut fra fysioterapeuten og bestemte meg for å ta meg sammen..

Forrige gang jeg skulle på besøk til Stockholm, da falt jeg og brakk beinet på fem steder. Hvordan ville datteren ta det, hvis jeg avlyste?

Nei.. her var det bare å ta seg sammen og humpe seg til flyplass og komme seg av gårde..

Jeg greide nesten å holde tempo med datteren min da jeg kom fram. Stadig var jeg to skritt bak, og jeg sa at “det går så fint, så..” Vi hentet tvillingene i förskolan, tok tunnelbanan og buss, for datteren fant ut at jeg nok ikke ville greie å gå de 5 kilometerne dit. Tvillinger på to og et halvt år i tvillingvogn, kan du forestille deg at det kan være noe tungt og styrete? Datteren min fixer det. Opp trinn, ned rulletrapper, inn i buss og Tbane, ingen sak!

Jeg har nok med å henge på, lett haltende!  

Å legge tvillinger om kvelden fikk jeg en innføring i.. de kles av, opp i badekar, pusse hvor mange tenner? Opp i hver sin seng. “Bestemamma leser eventyr for dere i kveld..” Joda, de leses eventyr for, da roer de seg, sies det.. hm, virket ikke i kveld heller, selv om jeg leste to eventyr!

Det tar to timer til før barna har sovnet, utslitt, en i vogn og en i mammas og pappas seng..

Neste dag dro vi til Junibacken, et paradis for barn der de møter Astrid Lindgrens eventyrfigurer. I tillegg er Tove Janssons Mumidalhus og figurer der. Barna klatrer, sklir, sitter på tog og løper rundt meg så jeg blir helt svimmel.. Jeg knipser med mobilkameraet så godt jeg kan og prøver å fange dem i linsen. 

Det er også en togvogn vi kan sette oss inn i, så får vi en tur gjennom Lindgren sine kjenteste bøker, presentert som tablåer. Det var som et eventyr for meg å oppleve dette, og jeg glemte nesten den vonde rumpa! 😉

Hele Junibacken var en opplevelse, og kan anbefales et besøk hvis du er på de kanter!

Neste dag dro jeg hjem igjen, da snødde det, og det var til dels kaos på Arlanda. Den første snøen førte til kanselleringer og forsinkelser, men heldigvis kom jeg meg hjem bare en time forsinket.

Godt var det å være på besøk, like godt var det å komme tilbake igjen til kjærestens sofa, både for meg og rumpa.. 

Rumpa blir ikke bedre, og så sent som i dag, 9 dager etter at jeg falt, har jeg kommet meg til lege. I morgen har jeg kjøpt meg plass på røntgeninstitutt, ellers hadde jeg ikke fått bilde av den før julaften!

Så på fredag eller mandag eller så får det bli tatt stilling til om jeg greier å jobbe med min vonde rumpe.. Det er vanskelig å være sykepleier når jeg både halter og humper, strever med å sette meg og reise meg, og det er utenkelig å bøye seg ned på huk!

Det kan skje et under innen mandag, da.. håper egentlig det!

 

 

Min hemmelighet..

De fleste av dere vet vel at jeg strikker. Det er en hobby jeg har hatt så lenge jeg kan huske.. Ikke er det rart at strikkepinnene går nå som jeg sitter med brukket ben. Over ser du en barnejakke i str 1 år som jeg har strikket uten mønster. Godt er det å strikke småplagg når man sitter sånn litt halvsyk og må legge pinnene bort for å ta mer smertestillende.

I forbindelse med at jeg nå er mer handicappet, har sønnen min og jeg byttet soverom. Da kom hemmeligheten min fram i lyset.. Barna skulle rydde ut meg og og ham inn. Da dukket det opp en STOOOOOR pose med garn fram!

 

I tillegg, kunne de fortelle, så hadde jeg flere poser med garn i tillegg!

Barna har vel egentlig visst det, så veldig sjokkerte ble de ikke..

Jeg har flyttet flere ganger, så jeg har jo samlet garnene mine før, derfor den store IKEA-bagen som er fylt til randen.. Det er rester etter tidligere prosjekter, garn som er kjøpt på impuls, og aller mest garn kjøpt på tilbud! Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe nytt garn før jeg hadde strikket meg gjennom det meste av garnet.

 

Men.. så var det sånn at i januar.. da ble jeg veldig klar over at det var tilbud på garn.. I tillegg har jeg jo de to skjønne barnebarna mine som virkelig trenger ullplagg! Klart jeg måtte ha nytt garn!! Ikke sant? 😉

 

Så derfor måtte jeg bare! Jeg måtte bare kjøpe mer garn! Så nå er det topp på den store posen, og jeg tror jeg har garn helt fram til jeg blir pensjonist, minst!

Bonusen med å ha litt ekstra tid i sofaen og haugen med garn rundt meg, er at jeg også finner gamle strikkeprosjekt. De blir som nye! Så nå gjør jeg ferdig noen prosjekter som har ligget i årevis! 🙂

Så nå er du også innvidd i min hemmelighet! 

 

Den Store Barnedåpen står for døren…

Nå til helgen skjer det. Barnedåpen, ja, den store barnedåpen! 🙂

Dåp av to barn, mine barnebarn. Min datters to barn som ble født på samme dag.. Tvillingene. En gutt og en jente, ikke mer like enn to andre søsken, men likevel nærmere hverandre enn andre søsken kan være, for de er akkurat like gamle. 🙂

Disse to små barna som akkurat da har blitt et halvt år, skal døpes i kapellet som jeg selv har hatt et nært forhold til. Jeg har vært i mange gudstjenester der, jeg har jobbet der som klokker, og jeg har sunget der som forsanger. Jeg har mange ganger sittet i kirkebenkene der. Jeg giftet meg der og jeg bar mitt første barn til dåpen der. Akkurat i det kapellet skal mine første barnebarn døpes.

Og det er så riktig, og det er så godt. 🙂

Så ja; jeg blir ganske så fraværende noen dager, men jeg kommer tilbake med mange gode opplevelser, og jeg kommer garantert til å gi dere en oppdatering når den tiden er riktig..

Ha en fin helg du som titter innom!

(det er ikke mine barnebarn, dette er et collage av bilder som er funnet på nettet og bearbeidet til et collage av meg)

 

 

Jeg er i ferd med å bli tussete..

(bildene er en samling av bilder fra nettet, forsiktig redigert og plassert i to collage)

Jeg skal bli bestemor i løpet av sensommeren, og det til tvillinger,
og jeg er absolutt på vei til å bli tussete!
Lidelsen preges av at jeg faller i staver foran barnevogner, jeg titter ned og smiler til dem..
og jeg tenker på at snart er det min tur til å bli bestemor..

Rettere sagt blir jeg mormor, for det er den ene datteren min skal bli mor.

Et annet tegn på tussetheten er at jeg bekymrer meg for alt som har med svangerskapet å gjøre, og om helsetilstanden til datteren min, og om fødselen, og om ukene og månedene etterpå. Hun vifter meg av med et “Dette kommer til å gå SÅ fint!”, men likevel bekymrer jeg meg..

Et tredje tegn er at jeg sitter og ser på gamle bilder av barna mine da de var små; kommer babyene til å se sånn ut, eller sånn? Blir det fargene og trekkene våre, eller kommer babyene til å ligne mer på pappaen?

Et fjerde tegn er at jeg går og smaker på nye navn.. Det er så mange av dem, og hele familien foreslår navn, men vi møtes av nei, nei, nei.. dette må vi finne ut av selv!

Et femte tegn er at jeg strikker igjen, fingrene mine er opptatt av babygarn og tynne pinner.. lovet ikke jeg meg selv en gang i fortiden at jeg skulle for ettertiden bare strikke på tykke pinner? Det er glemt for lengst!

Jeg har også funnet en ny webside, du skjønner kanskje hvorfor jeg henger der? 😉
http://www.besteforeldre.no/index.htm