Februar med værrapport og nytt fra Asker

20190205_114237_001

Ovnskos foran nyvasket ovnsrute. Nyinnkjøpt ved i høst hjelper til slik at strømregningen skal kunne tåles tross rekordhøye satser. 

Vi har gleden av gode samtaler både med famillie og venner på telefon og med å ha en åpen dør. Vi prøver å være tilgjengelige og til stede når det trengs for dem. Vi inviterer til middager innimellom for at vi som er foreldre i to storfamilier skal holde oss samlet. Tilsammen har vi åtte barn og foreløpig syv barnebarn! Og – det kan fort bli ennå flere barnebarn! :O

Som nylig uføretrygdet er jeg takknemlig for at jeg endelig fikk det vedtaket. Den prosessen var lag! Dette gir en trygghet og ro for at jeg dog har en viss inntekt som skal dekke utgifter.  Rik blir en ikke av uføretrygd, men det er nok til at vi holder varmen og har til mat på bordet.

Vi gleder oss med min datter og svigersønn at et barnebarn greier å overleve de tøffeste dagene hun har hatt i sitt korte liv. Vi er takknemlige for helsevesen her i Norge der vi har meget dyktige leger og sykepleiere. De trår til og gir jenta den ypperste av medisin og behandling slik at det pr i dag ser veldig lovende ut! Hun har fått livet i gave to ganger! Det er vi uendelig takknemlig for! Til sommeren fyller hun to år. Nå ser det ut som om vi skal få feire henne! 🙂

Vi kjenner på at vinteren ikke er vår beste årstid. Uteaktivitetene avgrenser seg til måking og spaing av snø. Foreløpig. I år har vi fått rikelig av den! Med et godt hus som vi kan kalle vårt eget uten store lån på, slikt setter vi pris på!

Vi ser på barn og barnebarn som leker i snø, skigående og skliende. De graver i snøen på en annen måte enn slik vi flytter på den! De graver borg og hule, går ut i mørke vinterkvelder utforskende. De er så livsglade og ivrige!

Jeg prøvde å gå på ski i fjor uten noen særlig lykke. Etter benbrudd for noen år siden har jeg helt mistet balanse og glede over å prøve igjen. Jo, kanskje skal jeg prøve igjen, på et flatt flatt jorde..?  Det sies at det meste kan trenes opp, så jeg står på et ben av gangen og skal ligne et tre. Mitt tre er foreløpig veldig svaiende, og rett som det er setter jeg den andre foten ned. Og så prøver jeg igjen, og igjen… !

Bassengtrening gjør meg godt. I varmt vann tøyes og bøyes og trenes både armer og ben. Og ikke minst balansetrening der også! Muskler, sener og nervebaner stimuleres. Snart blir jeg ennå sterkere og raskere!

Og for ikke å glemme; Jeg trener yoga i Drammen med andre brystkreftoverlevere. Vi kommer sammen med alle våre opererte kropper. Vi er stive her – og der! Vi prøver å ligne på den grasiøse treneren vår. Vi gjør så godt vi kan! Vi justerer puter og klosser slik at vi skal få det til. Så går hun rundt og hjelper oss inn i stillingen, og så plutselig får vi det til! Jeg får en god mestringsfølelse etter å ha vært i hennes yogahimmel på fredagene.  

Her er det altså ennå ingen planer om lange eller korte turer foreløpig. Denne vinteren er den vi senere skal kalle;

“den vinteren satt vi heime!”

 

Godt nytt år har blitt sagt for lengst!

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJula, nyttår og et par-tre bursdager har blitt feiret. Noen små dyr har flyttet hjem til nye fingre som kommer til å leke med dem. Jeg har blitt bestemamma til fem fine småfolk, og jeg fryder meg over det!

Jeg merker at jeg blir bedre når jeg konsentrerer meg om andre ting enn meg selv og egne vondter. Samtidig må alle mine aktiviteter være i passe mengder. Blir det for mye så blir jeg helt utmattet og “forsvinner ned i kjelleren”. Da trenger jeg noen dager på å komme meg igjen. Da kryper jeg opp i sofaen og det skjer ikke mye. Jeg er ikke på nettet og jeg greier ikke å være kreativ slik jeg har så lyst til å være.

Plutselig igjen kan jeg komme på banen og være nesten som før. Da kan jeg gå turer, ta intitiativ til middager eller lunsjer. Være med på møter og losjemøter.

Jeg tenker at jeg skal skrive mer framover, og da gjøre det spesielt her på denne bloggen. Vi går mot lysere tider der vi får mer energi og overskudd. Det er godt!

En hilsen fra Svalbard

Jeg sender et lite reisebrev fra Svalbard. Som alltid leter jeg etter de litt annerledes bildene. Her er en fjær fra en fugl som kanskje har fløyet sørover, for i lufta her nå ser jeg knapt en fugl!

Landskapet forbereder seg på vinter, det første drysset av snø ligger over fjellene, vannpytter, elver og innsjøer har frosset.. Snart kommer Storfrosten som skal innta havet og bølgene..

Vi prøver å tilpasse oss mørket og kulda og får med oss livet her oppe. Omvisning med drosje i dag, i morgen går turen til Barentsburg. 10 timers båttur.. fått beskjed om å ta med godt med varmt tøy!

Det kommer flere bilder etterhvert, foreløpig er jeg glad for at bloggen ser normal ut igjen!! 😀 Ha en god helg, godtbloggfolk! 🙂

Santa Cruz de Tenerife

Hvis du har vært i en turistby nesten hvorsomhelst i verden, så har du nok sett slike tilbud om busstur for en billig penge. De overgår hverandre i billige turer, og de skal vise deg de mest fantastiske deler av øya eller området du ferierer i.. Og ja visst løftet vi en brosjyre opp og leste. Opp tidlig om morgenen, det får vi til, og ja visst er det logisk at vi må begynne tidlig, for vi skal da se så mye i løpet av en dag! Så da vi syntes vi begynte å kjenne de fleste veier og streder i Los Cristianos, satte vi oss en morgen inn i en av disse bussene. Vi hadde bestemt oss; vi ville se Teide og Santa Cruz de Tenerife.

Vi ble ønsket velkommen av en søt svensk flicka som kunne fortelle oss at buss-sjåføren het Carlos, og at vi måtte klappe for ham.. javisst klappet vi! Så kunne hun fortelle at Carlos ikke turte å kjøre opp til Teide, for veiene var islagt og bussen hadde jo ikke vinterdekk.. Ja, det var jo klart, da kunne vi ikke dra dit opp! “Så da skal dere få et foredrag om ull, og der får dere servert lunsj, og så kjører vi til Santa Cruz”..

Ull? Hva har vi gått glipp av? Er vi kidnappet til noe helt annet?? Brosjyren måtte fram, og jo, der sto det i en bisetning; inkludert er en omvisning inkludert mulighet til å kjøre ull-produkter.. Så i dette sjarmerende kanariske lokalet skulle vi få servert vår lunsj…

Ecobed, skal sies, er sikkert et godt prudukt. Det lages i Finland av svenske saueull. Teppe, madrass og pute i god ullkvalitet, sikkert. Man blir frisk for de fleste av sine plager hvis man ligger i det. Og jeg kommer på at jeg har sett gamle damer i mitt yrke som sverger på at dette er det eneste saliggjørende.. Ikke så delikat etter at du har ligget noen år i det, men da sa selgeren at man bare kan ta den med seg inn i dusjen – “og riste litt på det” så var det rent og pent igjen pga lanolinen i ullen. Ikke skulle man bruke såpe heller.. usj! Jeg synes dette ikke høres helt hygienisk ut!

Men som sagt; vi følte oss lurt, de prøvde å hjernevaske oss, og nei, dette kan jeg ikke anbefale for andre! Hold dere unna de billigste turene hvis du ikke vil kjøpe og synes at det er greit å bruke 2-3 timer i en selgers påvirking!

Etterpå fikk vi busstur og foredrag om Tenerife og østkysten av øya. Mener hun tok litt av foredraget om Teide, vulkanisk område, og et fredet område der oppe som man gå på tur i men ikke var det lov til å ha picnick der, ikke lufta bikkja, ikke plukke blomster osv.. Et riktig sjarmerende sted, men det er sikkert viktig for at ikke området skulle bli ødelagt. Men vi fikk ikke sett det, altså.

Heldigvis fikk jeg sett og tatt  bilde av det byggverket jeg var mest spent på å se; Operaen!  Arkitekten heter Santiago Calatrava, og han har tegnet et veldig annerledes operahus! Jeg tror forresten det også er et teaterhus.. De store hvite kurvene skal se ut som store seil som på en seilbåt.

Bildene er tatt fra bussen i fart så komposisjon og skarphet har lidd litt, og jeg gråter litt for at jeg ikke fikk tatt bedre bilder av denne bygningen. Igjen sier jeg; “jeg skal komme tilbake og gjøre en bedre jobb!”

Vi kjører videre, og vi blir fortalt at vi får gå alene i byen et par timer før vi skal busses hjem igjen.

Hvor går man i en ukjent by? Det blir pekt i noen retninger, og vi finner ut at vi bare får gå litt rundt og se hva som dukker opp..

Vi fant en park med et flott tre og en portal..

Jeg fant et rart trekantet “hus” med vegetasjon på, denne siden hadde kaktus, en annen hadde masse vegetasjon, og jeg tenkte; “skal dette symbolisere øya?” Man kunne gå inn i den, og det var muligens en trapp/heis ned til noe.. kanskje et parkeringshus? Vet ikke, jeg forsket ikke mer på det…

Og så fant vi en del skulpturer her og der.. Her ved en fisk! 🙂 Og hvis noen mener jeg skulle ha komponert dette bilde annerledes; så var det vitsen å få med Carnaval 2012, for byen pyntet seg til karnevalsfeiring mens vi var der! Vi gikk altså akkurat glipp av denne feiringen med en uke..

Jeg kan godt tenke meg en forklaring på hvordan disse to mennene kan sitte sånn uanfektet i lengre tid uten at den nederste holdt ham på toppen oppe med mer enn å holde han oppe med den staven, helt ute av balanse, nesten uten muskelkraft? Ja, jeg ser at han viser tegn på meditasjon/at det skal være noe overmenneskelig.. men tror vi på det da, folkens? 😯

Ennå en skulptur – et motiv hentet fra fantasi eller folketro?

En majestetisk løve.. nesten som fra Løvebakken foran Stortinget, dette!

Vi spiste et måltid til i byen, for den lunsjen på ull-lokalet mettet ikke stort.. Og så vandret vi videre – vi kom mot et byggverk som vi lurte på inneholdt et museum, men når man kommer inn er det et stort atrie med butikker i skyggen.. det er vel varmt her på andre årstider enn da vi var der..

Og så elsker jeg blomster, da.. blomsterprakt og farger, det gjør godt for sjelen!

Så får jeg se operaen igjen.. 🙂 Det gjør godt, men det skjer for mye i luftlinjen mellom meg og operahuset.

Ja.. det skjer tagging her også!

Det mest spennende som skjedde på runden vår var vel møtet med disse karene her; “unna vei, her kommer en palme!” Det er godt å se at de planter store trær i en asfaltjungel! 🙂

 

Ha en fin lørdag, nå skal jeg ut å titte på sola litte grann! 

 

 

 

Tenerife; Forsøk på å være fuglefotograf!


Med ny telelinse måtte jeg på fuglejakt. Langsmed strand og steinete områder der sjøen slår mot land. Første fuglen finner jeg gående langsmed en trapp, der går den og er på jakt etter mat. Og jeg tror jeg har funnet en Sandløper, en fugl som vi har i Norge mellom Mai og Oktober. Om vinteren flyr de til sydvestEuropa og Afrika så det er ikke utenkelig at den har gjort som meg; reist til varmere strøk for å prøve å få varme i den lille kroppen..

Den var ikke så lett å se, uten telelinsen kunne jeg fort ha oversett den den dagen.

Det er ikke akkurat det matfatet jeg ville ha valgt, men noe interessant må det være der!

Ennå mer overrasket ble jeg da telelinsen zoomet seg inn på denne vandreren. Dette mener jeg er en Småspove, også en fugl man ofte ser i Norge og Skandinavia. Den hekker på lynghei og tørre myrer, men her nede går den i strandsonen. De norske fuglene flyt til Vest-Afrika, men denne kan også godt være en norsk Småspove! 🙂 Det er ikke langt fra Vest-Afrika til Kanariøyene!

Det ser ut som den furter litt over litt dårlig vær her sørpå akkurat nå for tiden.. vi fant ikke helt den store varmen vi heller!

Disse småfuglene hadde jeg problemer med å artsbestemme, men jeg tror dette er Steinvendere. Disse hekker også i Skandinavia langs kysten av både Norge, Sverige og Finland. Disse blir i Skandinavia gjennom vinteren, men de kan også finne på å reise sørover om vinteren, da til Vest-Afrika.. Igjen får jeg bekreftet at det vi nordmenn gjør er helt naturlig.. vi flyr sørover akkurat som trekkfuglene!

Steinvenderne ble jaget bortover murkanten de satt på av to barn og endte opp med å bli skremt av bølgen som slo mot dem. Dermed fikk jeg sett fuglene i flukt og det får meg til å tro at det er denne type fugl! Har noen andre bedre forslag tar jeg det imot med takk! 🙂

De flyr i flokk, når de er mange nok, som visse andre fugler også gjør! 🙂

Dette er et stort basseng som er laget på en slik måte at bølgene bytter ut vannet i bassenget. Jeg så også en kvinne svømme i bassenget. Kuriøst og annerledes! 🙂

Her kan du se flere detaljer av fuglene. Føttene er orange, nebbet er svart/brunt.

Et annet artig møte var da vi fant denne fuglen like ved en travel gate ved Los Americos som er nabobyen til Los Cristianos. Jeg har aldri sett makan, og en annen som gikk forbi kunne fortelle oss at det er en “Hoopoe”, en fugl vi neppe verken hadde sett før eller kom til å se igjen. På norsk heter fuglen “Hærfugl”. Denne fuglen hører hjemme rundt Middelhavet og litt nordover i Europa. I fugleboka mi står det at den er en sjelden gjest i Norge, så det er kanskje noen som har sett den?

Den virket uanfektet av kameraet mitt og at det stimlet seg mennesker rundt den der den gikk og lette etter insekter i kanten mellom fotgjengerfeltet og gresset. Hodefjærene kan den reise opp slik at den nesten ser ut som en hane. Når den flyr kan den nesten se ut som en flaggspett. Hærfuglen er Israels nasjonalfugl..

Se der, der viser den oss rumpa si! Med den synlig takker jeg for nå og ønsker dere en fin uke! Flere bilder kommer en gang senere i uka.. 🙂