– var til første time hos fysioterapeut denne uka –

Var spent på hva han ville si når han så fruen med dette benet. Nå har jeg sittet så lenge stille at jeg har vel ikke noe mer muskler i det i det hele tatt…

Fysioterapeuten bruker god tid til meg og ser på benet, leser epikriser og ser på bilder av metallet inne i benet, og sier trøstende at han har god erfaring med ankelbrudd. Noen har kommet seg på ski igjen og har gode nok ben til å gå lange turer… så da er det håp, da! 🙂

Jeg forteller om vondter her og vonder der; jeg har vondt i venstre hofte og høyre skulder. Det henger sammen, forteller han. Jeg vet jo det, belastninger blir det jo når jeg må hinke på krykker! “Jeg skal se på det,” sier han.

Vi snakker om svimmelheten min også, og når jeg kommer inn på at det kanskje er krystallsyken, forteller han at han kjenner til dette godt, og at han vet hva som skal til for å behandle det. 🙂 Så han skal også ta tak i dette og hjelpe meg. “Det blir vel dyrt” sier jeg, men han sier at han vil se på meg som en helhet og se på alt dette som en følge av bruddet. Og det betyr at jeg får gratis fysioterapi etterfølgende operasjonen og bruddet.

Dette er den beste nyheten jeg har fått på lenge. Hurra! 🙂 

Oppdatering fra sofakroken

Det er ikke så mye som skjer på mine trakter for tiden.. Jeg får tatt alt for få bilder når jeg går med begge hendene på krykkene. Jeg blir kjørt litt rundt i helgene. Nå sist lørdag var jeg på Villmarksmessen i rullestol. Det er rart å være “handicappet” og bli kjørt rundt.. Plutselig er jeg på høyde med barn og store hunder, og bakendene til veldig mange mennesker! 😉
Benet som er brukket på fem steder er mindre vond. Det er nå gått 8 uker. Fremdeles skal jeg ikke belaste mer enn touchbelastning. Gleder meg til at skruen skal ut 18 april slik at jeg får lov til å belaste litt mer..
Jobbing er fremdeles veldig langt unna, så de største utfordringene i hverdagene er personlig hygiene, påkledning, måltider og så mye aktivitet som mulig med det brukne benet. Fremdeles er det vondt.. prøvde i natt uten smertestillende. Det ble lite soving. Urolig.. prøvde å finne stillinger der jeg ikke hadde det vondt. Det var ikke noe lurt!

Så da er høydepunktene i hverdagen en telefonsamtale, kontrolltimene på sykehus og lege, oppfølging fra lederen min på jobben jeg skulle ha begynt på…

Ellers går tiden med strikketøy, en god bok, tv og laptop…

Min hemmelighet..

De fleste av dere vet vel at jeg strikker. Det er en hobby jeg har hatt så lenge jeg kan huske.. Ikke er det rart at strikkepinnene går nå som jeg sitter med brukket ben. Over ser du en barnejakke i str 1 år som jeg har strikket uten mønster. Godt er det å strikke småplagg når man sitter sånn litt halvsyk og må legge pinnene bort for å ta mer smertestillende.

I forbindelse med at jeg nå er mer handicappet, har sønnen min og jeg byttet soverom. Da kom hemmeligheten min fram i lyset.. Barna skulle rydde ut meg og og ham inn. Da dukket det opp en STOOOOOR pose med garn fram!

 

I tillegg, kunne de fortelle, så hadde jeg flere poser med garn i tillegg!

Barna har vel egentlig visst det, så veldig sjokkerte ble de ikke..

Jeg har flyttet flere ganger, så jeg har jo samlet garnene mine før, derfor den store IKEA-bagen som er fylt til randen.. Det er rester etter tidligere prosjekter, garn som er kjøpt på impuls, og aller mest garn kjøpt på tilbud! Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe nytt garn før jeg hadde strikket meg gjennom det meste av garnet.

 

Men.. så var det sånn at i januar.. da ble jeg veldig klar over at det var tilbud på garn.. I tillegg har jeg jo de to skjønne barnebarna mine som virkelig trenger ullplagg! Klart jeg måtte ha nytt garn!! Ikke sant? 😉

 

Så derfor måtte jeg bare! Jeg måtte bare kjøpe mer garn! Så nå er det topp på den store posen, og jeg tror jeg har garn helt fram til jeg blir pensjonist, minst!

Bonusen med å ha litt ekstra tid i sofaen og haugen med garn rundt meg, er at jeg også finner gamle strikkeprosjekt. De blir som nye! Så nå gjør jeg ferdig noen prosjekter som har ligget i årevis! 🙂

Så nå er du også innvidd i min hemmelighet! 

 

Hjemreise er bestemt til i morgen.

I helgen var jeg en tur hjem. Jeg ble hentet og kjørt og godt hjulpet inn til inngangsdøren. Krykker i hendene, og jeg humpet inn på kjøkkenet jeg forlot den 11. februar. Endelig var jeg hjemme igjen! 🙂

Det var plundrete enkelte ting, som å hinke opp to trinn til stua uten annet å holde i enn to krykker.. jeg kjenner at jeg er redd for å falle! Så fant jeg ut at jeg kunne sette meg og rulle meg over på fire.. Men hvordan skulle jeg komme meg opp i stående igjen? Jeg fant en løsning, men den beste blir at jeg får et håndtak der ved de to trinnene. Og det er nok på plass til jeg er hjemme i morgen kveld!

Inn på badet kom jeg meg også, selv om terskelen var litt høy. Et konsentrert hopp førte meg over!  Der inne har jeg håndkleholdere som fungerer om håndtak. Toalettbesøket gitt helt greit! 🙂 Det eneste jeg ikke har forsøkt er å komme inn og ut av dusjen, men det trenger jeg jo ikke gjøre hver dag heller, da.. klut, såpe og vann holder en stund!

Vel tilbake på Godthaab kjenner jeg på at det er jo hjemme jeg hører til, ikke her, selv om en del ting er enklere her.  Så nå har jeg bestemt meg. I morgen pakker jeg sammen og reiser hjem. En ny epoke begynner, og jeg kjenner at det er riktig og godt! 🙂

En liten rapport fra rehabiliteringssenteret Godthaab

Usikker på hvor mange ord det blir her jeg ligger rett ut med laptopen på kanten litt for langt unna..

Jeg har altså blitt utskrevet fra sykehuset, og siden jeg er så lite selvhjulpen ennå, har jeg havnet på rehabiliteringssenteret i nærheten av hjem og kjæreste..

Jeg har skrevet under på at jeg greier meg selv, så det gjør jeg jo jeg da! Jeg hinker på et ben og belaster bare veldig forsiktig på det vonde benet. Har ortose på det, så den tas av og på etter som jeg har behov. Joda, hjelpemidler har jeg fått, både rullestol, rullator med underarms-støtte. Godt er det at jeg hadde krykker fra før som jeg skaffet da jeg forstuet samme foten for 7 måneder siden. Jeg har også fått en sånn kjekk klype som forlenger armen min med en halvmeter eller så.. Heldigvis hjelper det med disse hjelpemidlene og jeg greier å følge programmet her med tre felles måltider og tilbud om trening. Foreløpig har jeg vært med på fellestreninger, men jeg har også blitt vist apparatrummet der jeg kan trene styrke i overkropp og armer. For det er nyttig for ukene som ligger foran meg! Det blir mye hopping, hinking og halting…

Jeg husker jeg brakk samme benet for 40 år siden. Et brudd, ikke så komplisert som nå. Da ble benet pakket inn i gips opp til lysken, og jeg fikk beskjed å ligge stille den første måneden. Neste måned hoppet jeg på krykker med halv lengde på gipsen, fikk drosje til skolen, og jeg kom meg opp på beina igjen uten rek- opphold og fysioterapeut..

Tankene jeg gjør meg er, er det bare tiden som har forandret helsevesenets syn på en kvinne med brukket ben, eller er det fordi jeg har blitt 40 år eldre? 😉

Fra sykehussengen..

Sender jeg en liten hilsen.

Det ble ikke to vakter til, fordi jeg gikk ut med noen kollegaer på mandags kvelden.Da vi gikk ut derfra, tråkket på noe jeg trodde var asfalt, men det var det slett ikke. Det var blanke isen! Jeg kjenner benet skli forover, vekten kommer helt feil! Leggen knekker som en fyrstikk, og noe skjer nede i ankelen/hælen. AU!!! Ligger på bakken og vet hva som har skjedd. Leggen har brukket tvers av!!! Kollegaen min er ikke sen om å ringe 113, og mens vi venter får jeg et teppe over meg. Benet mitt får de ikke lov til å røre, jeg stabiliserer det med det andre benet med å la det ligge oppå det gode…

Ambulansefolket er tålmodig med meg og greier å lirke meg rundt  og i en ispose/laske. Rake veien går det til “sykehuset mitt” som er Diakonhjemmet i Oslo.

De neste dagene har vært som en døs.. jeg er operert med skruer og plater,legene har telt fem brudd… fysioterapeut skal jeg møte i morgen.. derfra skal vel mitt liv planlegges i dagene og ukene framover. Jeg skal ringe den nye sjefen min i morgen.. må finne en litt annen måte å starte opp i ny jobb! Komme hinkende på krykker var ikke det jeg planla!!!

Nå burde jeg ha vasket gulvet og børi ved..

Jeg går i ring og i stå, for tiden..

Julekvelda skal nok komme på meg som på kjerringa,

for det som er gjort er er det som er akkurat nok til at det kan bli jul..

 

Datteren kom hjem med tvillingene på 17 måneder midt i desember, etter det så har det ikke blitt så mye mer enn å handle mat, lage middager og rydde opp før jeg segner til sengs.. før jeg skal på jobb igjen. På vei hjem fra jobb tenker jeg på hva jeg skal lage til middag den dagen, før jeg er hjemme igjen og lager middag, nyter de to små, før jeg stuper til sengs igjen.. Julegaver.. jo, jeg tror de er i hus.. :S

Jeg skal jobbe dagvakter de fleste av romjulsdagene, godt blir det når nyttårshøytiden, da får jeg heldigvis en hel dag fri i tillegg til fri etter arbeidshelg! *Puh*!

Så med denne lille betraktningen på lille julaften, ønsker jeg alle Bloghoggere en riktig fin julehøytid!

Trodde du det var penger i banken?

I går var jeg en tur ut fra jobben midt på dagen, fordi kafeteriaen er stengt og mange av oss er ikke så flinke til å lage matpakke… Dessuten skulle jeg på posten, ogsamtidig skulle jeg ta en kort tur til apoteket for jeg har fått meg en stor blåveis.. det er en annen historie!!

Poenget er at – etter å ha handlet for et par-tre av kollegane mine, trengte jeg vekslepenger før jeg dro tilbake på jobb.. Den hundrelappen trengtes å splittes..

Rett ved apoteket ligger banken, og jeg stikker innom der med hundrelappen i hånden..

“jeg trenger å veksle denne hundrelappen..” sier jeg.
“Her har vi ikke penger!” svarer (kassereren) kundekonsulenten. “gå heller inn på dagligvarebutikken og kjøp noe smått, så får du vekslepenger!”

Jeg tusler inn på dagligvaren, og må fortelle henne at hun fungerer som eneste person som kan veksle. Hun smiler og hjelper meg med det jeg trenger. Ved siden av meg er det en eldre kvinne som nikker bekreftende; “Det er sånn det er nå!”

Jeg rister på hodet og tenker; Går utviklingen framover? 

.. og sommerdager kommer, og sommerdager går..

Er det noen som har oppdaget at det er sommeren som er her?

Datoen i dag er 11. Juli. 11 JULI!!!

Dette er da midtsommers, og fremdeles venter jeg på en måte på denne beryktede og etterlyste sommeren..

Sola skinner et øyeblikk; er det nå vi skal slippe alt vi har i hendene og løpe ut? Sol, sol, se på meg!!! Jeg er likblek, like blek som jeg var i februar!

 

Ja da, et sutreinnlegg.. og ja da, jeg skal snart ha ferie, da har jeg tid til å oppsøke solstrålene! Det skal bli spennende å se om jeg finner noen! 😉

 

God Julikveld til deg! Får du til å grille, sitte ute og nyte sommeren?