Europa-turen; Ozzano Monferrato, et av områdene vi knapt greide å forlate…

Jeg har fått spørsmål om jeg bare tar bilder gjennom bilruten, noe jeg kan avkrefte. Jeg blir hørt når jeg forlanger en bilstopp! Området Ozzano Monferrato krever oppmerksomhet, så bilen blir parkert.

Ozzano Monferrato er en kommune i Alessandroprovinsen i Piemonteregionen. Området er kjent for dyrking av vindruer og produksjon av ypperlig vinsorter. Markene med vinstokker tar i grunnen ingen ende i disse områdene.

Heldigvis har de også sansen for “innpakkingen” av den flotte utsikten…

Ellers faller jeg for de eldgamle murveggene og taksteinene..

De fleste landsbyene har klatret opp på åskammer i dette området, og på toppen av Ozzano Monferrato fant jeg denne kirken. Erværdig og flott!

Vel oppe er utsikten fantastisk over alle de gamle takene. Her er det ikke mange spor av moderne arkitektur!

Husene ser velstelt ut, og reparasjoner er de stolte av å vise fram..

Så hopper vi raskt videre forbi de neste bilbildene, så kommer vi til Treville som også er i samme området.

Byen er til forveksling lik Ozzano for et uøvet øye, disse byene er bygd på samme tid og tilhører samme området, det er da ingen grunn til at det skal lages annerledes? 😉

Lappeteppet er forskjellige vindruemarker, sikkert med mange forskjellige typer druer.

På vei ned fra toppen av Treville kjørte vi gjennom et område med kreative løsninger på kombinasjon av tak og vei!

Snart skal det tas lunsj, men vi kjører videre til neste landsby… blir du med videre?

Europaturen: Et forsøk på å illustrere reiseruten..

Alle disse navn og veier.. jeg har funnet ut at jeg skal prøve å tegne kart for å vise hvor vi kjørte hen, for så at jeg senere kan vise til kartet når jeg viser flere bilder. Her er et veldig omtrentlig kart, tegnet på matpapir over et lite kart jeg hadde..

Vi begynte med å ta Colorline fra Larvik til Hirtshals, så kjørte vi rett sørover lenge.. underveis hadde vi to overnattinger.. Så kom vi fram til Casale Monferrato, en liten by som ligger mellom Torino og Milano. Der var vi i noen dager på besøk hos en onkel til kjærestens minstemann. En dag tok vi to voksne og kjørte en rundtur sørover for denne byen, da var vi blandt annet innom Asti, en av vinbyene i nord-Italia.

På vei videre valgte vi å reise innom Pavia heller enn å dra innom Milano.. I en hetebølge fristet det ikke med asfaltjungel så storby fikk være storby… Så dro vi videre opp til Gardasjøen for så å kjøre over et fjellparti mens vi fremdeles siktet østover og sørover..

Småbyer som Bassano Del Grappo og Asti ble besøkt før vi kjørte nesten rett sørover til Venezia. En storby ville jeg ha med meg, og da ble det denne byen  vi valgte. Hav og kanaler.. det måtte da bli bra når det var så varmt??

Varmt ble det og vi bestemte oss for å kjøre rett nordover, finne fjell for aircondition var ikke godt nok!! Fjell fant vi, vi fant til og med en trollstige! Oppover, oppover bar det, og vi fant grensen til Østerrike! Godt var det å kommunisere på tysk igjen, selv om ingen av oss kan tysk så veldig godt…

Vi hadde en natt i Østerrike, så kom kjæresten på at han hadde sett noe fint her en gang.. da havnet vi høyt til fjells på en vei som heter “HochAlpenStrasse” med Grossglockner som det høyeste fjellet. Et fantastisk og mektig skue! Jommen har de fjell i SydEuropa også!

Så nordover igjen, innom  Nürnberg med masse flott arkitektur og noen fantastiske pølser..
Videre nordover.. nesten gjennom Tyskland fusker mercedesmotoren og vi holder pusten.. lurer på om vi skal kjøre rett hjem eller tro at bil også har godt av en pause også. Satset på det siste, og neste morgen starter den og er nesten som før! Kjører helt fint hjem over Jylland, Fyn, Sjælland, Malmø, nordover på E6, så hjemme igjen .. puh!

Det ble mange mil men masser erfaring og gleder rikere! 😀

Europaturen; Et av våre overnattingssteder; Landgasthof Von Ochsen i Offenburg

Innimellom må også slike motorveisfarende som oss stoppe opp, spise god mat, ta et glass av et slag, finne oss et hyggelig familierom, og få energigivende søvn til neste etappe sørover.. Vi gjorde det sånn at når vi kjente på at gasspedalfoten hadde jobbet nok og magen meldte seg, ba vi frøken GPS oppgaven med å finne nærmeste restaurant eller overnatting. Langt sør i Tyskland fant vi dete gjestehuset. Og ja da, de hadde rom for oss for natten! 🙂

Familien som driver stedet ønsket oss hjertelig velkommen, og stort gjesterom med tre senger. En dobbeltseng, og til yngstemann ble sofaen redd opp til seng.

Nå tok jeg bilder i motsatt rekkefølge, det skal sant sies at det var slik det så ut da vi kom om kvelden.. Innbydende og koselig. Terrasse med servering og lokale gjester som lurte på oss landeveisfarende. “Norwegish? Ah, Willkommen!” 🙂

Enkelte steder spurte de hvordan vi hadde funnet fram til dem siden de stedene vi valgte ikke lå ved motorveien. Det er vel ikke så ofte slike som oss finner fram til slike steder, kanskje? Vi fortalte om vår GPS-dame og de var åpenbart imponert! 😉

Som den ivrige fotograf jeg er pleier jeg å undersøke ting og tang jeg ser.. aha!
Her er det produsert hjemmebrent! 😉 hjelper det å kalle det historisk brenneri??

Natta kommer listende med lyden av gresshopper i det fjerne, og en bil kommer brummende forbi og forstyrrer kveldsfreden….

Frokost inkludert i overnattingsprisen, og vi spiser oss gode og mette, så er vi på farten igjen.. I dag forlater vi Tyskland!

Resultat etter slektstreff; Gode minner og 850 nye bilder..

Hjemme igjen.. helgekoffert pakkes ut og
bilder er lastet inn på pc og jeg har begynt å redigere dem..

De fleste av disse bildene skal inn i en privat fil på den eksterne harddisken min,
Så skal noen av bildene lastes opp til en ny bildeside på Picasa som skal deles med nære og fjerne slektninger..

Når jeg ser på bildene nå, så ser jeg at veldig mange av oss har hatt en fin helg! 😉

Blanke ark med fargestifter til…

Et innlegg som Cecilia skrev fikk meg til å tenke på dette;

Helt fra jeg var ganske liten har jeg vært fascinert av blanke ark,
spesielt blanke ark som var bundet inn som bok eller hefte..
Bøkene kan være fine med stilige mønster, eller bare helt enkle bøker og hefter.

Jeg har masse bøker og hefter med blanke ark, og når jeg er i butikken må jeg skjerpe meg når jeg ser slike bøker ligger der og venter på en ny eier…

Hva kommer det av, denne lysten min til å holde på, bla i, og eie slike bøker?
Fargestiftene er det ikke så farlig med, bare jeg har en god kulepenn eller skrivetusj..

Joda, intensjonen er der, skjønner du..
At jeg skal skrive i disse bøkene. Et eller annet, som fortjener å være bundet inn i en fiiin bok! 😉

Men nå skriver jeg jo på pc i stedet, og alle ordene blir lagret i filer og mapper og de lagres videre på eksterne harddisker.. Andre ganger skrives ordene direkte ut på blogg, Facebook eller Twitter, så det er ikke så mange ord igjen som skal inn i disse bøkene…

Reisedagbok har jeg, og hyttebok må det være på hytta, og en annen bok jeg har med på møter. En bok ble brukt til foreldremøter, en annen bok har jeg på jobb til notater der.. men flere bøker har jeg knapt bruk for!

Så hvorfor er det så vanskelig å gå forbi den plassen i bokhandelen
der hvor de fine tomme bøkene ligger??

Jeg er i ferd med å bli tussete..

(bildene er en samling av bilder fra nettet, forsiktig redigert og plassert i to collage)

Jeg skal bli bestemor i løpet av sensommeren, og det til tvillinger,
og jeg er absolutt på vei til å bli tussete!
Lidelsen preges av at jeg faller i staver foran barnevogner, jeg titter ned og smiler til dem..
og jeg tenker på at snart er det min tur til å bli bestemor..

Rettere sagt blir jeg mormor, for det er den ene datteren min skal bli mor.

Et annet tegn på tussetheten er at jeg bekymrer meg for alt som har med svangerskapet å gjøre, og om helsetilstanden til datteren min, og om fødselen, og om ukene og månedene etterpå. Hun vifter meg av med et “Dette kommer til å gå SÅ fint!”, men likevel bekymrer jeg meg..

Et tredje tegn er at jeg sitter og ser på gamle bilder av barna mine da de var små; kommer babyene til å se sånn ut, eller sånn? Blir det fargene og trekkene våre, eller kommer babyene til å ligne mer på pappaen?

Et fjerde tegn er at jeg går og smaker på nye navn.. Det er så mange av dem, og hele familien foreslår navn, men vi møtes av nei, nei, nei.. dette må vi finne ut av selv!

Et femte tegn er at jeg strikker igjen, fingrene mine er opptatt av babygarn og tynne pinner.. lovet ikke jeg meg selv en gang i fortiden at jeg skulle for ettertiden bare strikke på tykke pinner? Det er glemt for lengst!

Jeg har også funnet en ny webside, du skjønner kanskje hvorfor jeg henger der? 😉
http://www.besteforeldre.no/index.htm

Et av alle disse bildene..

Skjeivt og rart er det, og du ser jo hva det er; et gammelt blyglassvindu, og utenfor er en del av sommerparadiset vårt. Ihvertfall ikke så langt unna!

Det er fra et lokalt bygdemuseum, et gammelt hus som er tatt vare på og innenfor veggene der er det samlet all verdens rare gamle ting… kanskje en dag viser jeg deg mer der inne fra..

Men akkurat nå sitter jeg bare og blar gjennom gamle bildefiler, og jeg kommer til dette bildet, og jeg greier ikke bla videre..

Så dette er bildet til dere i natt, og så får jeg finne senga mi.. jeg håper jeg greier å sove tross russebussmusikk! God natt!

En annerledes påskehytteferie!

Påsken kom sent og godt, vil jeg si i år.. Ved at den kom så sent fikk vi sjansen til å åpne sommerparadishytta vår på det blide Sørland..

Bølgeskvulp, glatte klipper, en svakt slør av grønt over landskapet, og hvitveisen som farger deler av bakkene hvite.. jo, jeg liker bedre hvitveis en smeltende snø i påsken! 🙂

Hytta har greid seg fint gjennom vinteren, det eneste vi ser av mus er i en sovebu, og det får vi tåle.. de pleier fint å fjerne seg før vi inntar hyttene ved sanktHans-tider! Da vaskes de siste spor av vinterbesøket ut, og vi kan riste opp dyner og puter som er lagret helt andre steder..

Det er en del hagearbeid på hytta; rosebusker, bringebær- og bjørnebærkratt klippes. Ellers rekved, tang og annet søppel ryddes der det har blitt slått opp på land.. SÅ er det gjort nok av slikt arbeid!

Hyttebåt blir snudd og sjøsatt.. med et *plask* havnet den til havs, den har greid seg fint gjennom vinteren den også, og som ved et under virker utebordsmotoren når den står på plass også..

Gode middager som er bragt med hjemmefra med dertil egnede væsker som lesker strupene våre når det trengs.. Noen andre har også funnet fram til sommerhyttene sine nå i påsken, så vi samles hos oss den siste kvelden til en hyggelig kvalitetstid sammen.. Jo; det er mye å glede seg over og glede seg til i år også! 🙂

Et minnedypp i fuglebilder

I forbindelse med mitt innlegg om hvordan fugler greier å fly, ble jeg invitert til fugleforum.no. Nysgjerrig som jeg er har jeg stupt inn i forumet og har gjort en del tabber der..

Men, det har ført til at jeg har begynt å lete etter fuglebildene mine, og hvilke som er gode nok til å bli presentert der. Jeg fant selvfølgelig igjen turen min til Østensjøvann i 2009 da jeg møtte Inger Johanne som også blogget på VGB.

Inger Johanne, Riskymor og jeg gikk en hyggelig tur rundt en del av vannet og tok hundreogørten bilder av fuglene over vannet den lørdagen…

På Facebook har Riskymor begynt å tenke på å besøke Østensjøvannet igjen, og jeg er fristet til å gjenta suksessen jeg også!

Det ble nærbilder og bilder at fugler i det fjerne.. men jeg ble fascinert av denne her som tydeligvis syntes det var viktigere med den brødbiten enn å komme seg vekk fra meg!

Lysspill i fuglefjær… jo, fugl er nok en dille!

Da tasser både fuglen og jeg ut av blogginnlegget.. Håper du også likte gjensynet med disse bildene! 🙂