Et typisk døgn i Astrids liv

Livet har aldri blitt det samme etter at jeg avsluttet brystkreftbehandlingen i 2015.
Jeg har måttet tilpasse aktivitet og hva jeg orker og gjør. Smertestillende piller flere ganger om dagen, og antihormompillen har kommet for å bli?

Morgen

Jeg våkner ved at Ole Jacob prøver å snike seg ut av sengen og soverommet. Han vet at jeg trenger mer søvn enn han. I hvert fall kan det sies at jeg sover på et annet tidspunkt enn ham. Dette skal jeg komme tilbake til senere.

Jeg våkner, kjenner at kroppen er stiv i muskler og ledd. Tærne verker, føttene er vonde, dovne og til dels døde. Jeg vrir meg om og setter meg sakte opp på sengekanten. Nedre del av ryggen krangler, hoftene er stive. Jeg reiser meg opp med støtte, «heisann, knær, nå må dere jobbe!» Jeg strekker meg ut og begynner å stabbe meg mot toalettet. Jeg støtter meg der jeg kan, jeg er ustø! Jeg føler meg som en steinstøtte eller en robot, som ikke har til hensikt å gå. Etter toalettbesøket fyller jeg et lite glass vann og jeg går litt bedre tilbake til sengen. 2 paracet (1 gram), 1 kapsel Lyrica 75 mg og en Arcoxia 90 mg svelges. Opp i sengen igjen. Nå legger jeg meg og begynner å tøye og strekke armer, fingre og hender for å få kroppen min i gang. Hofter, knær, tær bøyer og strekker seg også. Etter 20-30 minutter starter jeg dagen med morgenstell og påkledning. Klokken har fort blitt 10:30- 11:00 før jeg er ferdig. Frokost spises ofte alene. Ole Jacob er ute av døren på strålebehandling og snart hjemme igjen.

Formiddag:

Jeg må planlegge dagen, jeg orker ikke så mange ting pr dag, og har jeg vært ute kvelden før er jeg ofte sliten og lufta har gått ut av meg. Har jeg overskudd gjør jeg litt husarbeid. Jeg orker ikke så mye av gangen før jeg må sette meg ned å puste. 20-30 minutter, så er jeg i gang igjen. «Støvsuge annenetasje» er en dag, «støvsuge stue» er en annen dag.  «Tøyvask med rydding av tørt tøy» er en tredje dag.

Andre dager griper jeg handlelisten og drar ut og handler. «Å handle» er en annen aktivitet som er nok for en formiddag.

På fredagene drar jeg til Drammen for å være med på Kreftforeningens samarbeidsprosjekt med Attic. Yogatimen er hellig. Den prioriteres!

Middag planlegges helst om morgenen, slik at det kan planlegges og at det ikke blir for mye samtidig på kjøkkenet. Skal jeg opp og ned trapper tenker jeg alltid på om jeg skal ta med meg noe på veien, slik at jeg slipper å gå den om igjen..

Middagstider

Jeg er glad for at jeg ikke er alene om matlagingen, Ole Jacob har sine økter på kjøkkenet. De som kommer til måltidet, skal rydde kjøkkenet etterpå, er stort sett regelen her i huset.

Jeg har en god krok i sofaen som jeg hviler godt i, men jeg passer på å komme meg ut av den med jevne mellomrom. Sitter jeg for lenge stivner kroppen. Jeg går som en gammel kjerring når jeg reiser meg opp. Jeg må strekke meg ut og tøye for å få til bevegeligheten igjen.

Ettermiddag

På torsdagene er jeg med på trening i behandlingsbassseng med Brystkreftforeningen i Asker og Bærum. Det er nytt for denne sesongen, og det kjennes riktig og deilig ut!

Jeg er glad i å strikke og jobbe med pc så jeg bytter på med aktivitetene i sofaen, kombinert med at det er mange flotte programmer på TV. Jeg unngår så godt jeg kan voldelige og grusomme programmer, de har jeg funnet ut tar nattesøvnen min.

Kveld

Etter at jeg flyttet til Asker har jeg tenkt på hva jeg vil engasjere meg i. Av nye bekjentskaper skapes nye venner! Nå er jeg med i Holmen Voksenkor, i Holmen kirke, Sanitetskvinnene på Holmen, og jeg har blitt en Rebeccasøster som er en del av Odd Fellow- ordenen. Det fyller kveldene nok for meg. Når jeg skal til de forskjellige stedene må jeg kle meg litt penere og planlegge å rekke klokkeslettene. Bare det er en jobb for meg. Jeg kjenner på at planlegging er slitsomt og krever mye mer av meg enn det gjorde før.

Hjemmekveldene er mest preget av stueaktiviteten TV-titting. Jeg kombinerer det med håndarbeid og PC-titting.

Føtter

Så lenge føtter og ben er i gang i et passe tempo, og at jeg ikke går alt for langt, tenker jeg ikke på ubehaget i bena mine. Ubehaget er der egentlig hele tiden. Nummenheten under fotsålene og alle tærne gjør at alle sko er vonde. Sokkene ligger aldri riktig, det kjennes som om det er store folder under føttene, men når jeg sjekker er det ikke det. Jeg går i Ecco joggesko som jeg har funnet ut er snillest mot føttene. Jeg går i sorte damesko fra Spania når jeg skal pynte meg. Det er så vidt en hæl på dem. Det er sånne som de gamle damene i Spania går rundt med. Lekkert. Høye hæler er historie!

Temperatur-reguleringen i føttene og hendene er helt på styr. Plutselig brenner de, og da må de luftes. Det spiller ingen rolle om det er varmt eller kaldt i rommet, eller om føtter eller hender er kalde eller varme. Det er vanskelig å kjenne forskjellen. Lyrica er svaret. 75 mg på kveldstid i 19:00-tiden!

Leggetid

2 Paracet (1 g), 2 Lyrica (150 mg) og en Magnesiumtablett. Tas 20-30 minutter før jeg legger meg. Jeg vet at jeg trenger smertestillende, for med en gang jeg legger meg flatt kommer det vondter. Ikke bare i føttene, men i de fleste leddene i understellet mitt. Ankler, knær og hofter. Jeg har alltid en stor pute mellom eller under knærne. Dyna må ligge riktig, ikke oppå føttene, de koker på denne tiden av kvelden/natten. Mellom når jeg ligger på siden, under når jeg ligger på ryggen. Jeg prøver å gjennomføre yoganidra (en type avslapningsøvelse som jeg har lært) når jeg skal sove. En fullstendig avslapping av hele kroppen, la hodet flyte, ingen tanker, bare la søvnen komme..  Jeg slapper av, lukker øynene og prøver å forsvinne til drømmeland.. Ole Jacob har sovnet for lengst, det hører jeg på pusten hans. Ligger og venter på søvnen, men Ole Lukkøye kommer ikke til denne siden av senga!

Nei, sånn kan jeg ikke ligge, det gjør vondt i hoften når jeg ligger på siden, jeg må snu meg igjen. Puten må flyttes på og jeg kaver en del før jeg ligger i ro igjen. Start fra en, slapp av, tøm hodet, lukke øynene, sov!

Sover ikke, dynen ligger feil, høyrefoten må justeres, ankelen er vond. Ny stilling, slapp av.. sove nå..

Sover!! Klokka kan være mellom 02:00 og 03:00 før jeg sovner, vanligvis. Da begynner jeg å legge meg ved 23:30-tiden.

Tredje etappe av min brystkreftbehandling

En annerledes sommer!

  1. Juni 2015

I dag ble jeg ringt til fra Ullevål sykehus. I morgen skal jeg til CT- scanning og oppmåling som må til før oppstart med strålebehandling. Så er jeg i gang med behandling igjen!
Tiden jeg gikk og ventet på oppstart på strålebehandling gikk fort. Jeg strevde mye med bivirkningene etter Taxolen. Følelsesløshet i hender og føtter, samtidig med at det stikker i hytt og pine forskjellige steder i kroppen. Litt som om noen står og stikker nåler inn i kroppen min. Au, kan dere gi dere med dette?? Jeg har resept på Paracet 1 gram opp til tre ganger om dagen, men jeg prøver å bare ta det til kvelden når jeg skal sove.

Jeg er fremdeles veldig sliten, sofaen er min venn selv om jeg prøver å tenke at jeg skal røre på meg. Jeg tar husarbeidet i etapper, og prøver å være med på treninger med brystkreftdamene i Asker. Vi trener intervall i bakkene rundt Semsvannet mens sommeren sprang ut..

Jeg trekker pusten før jeg gyver på med det jeg tror er siste etappe!

20150208_120920

  1. Juni

Så har jeg blitt tagget, streker på kryss og tvers, helt opp i halsgropen og på den andre siden av kroppen. Det ble plutselig så synlig at jeg skal i gang med strålebehandling… Neste tirsdag skal jeg på Simulator, det betyr at jeg skal kjøres gjennom en “simulering” av strålebehandlingen.
På neste onsdag begynner jeg med den første av 25 strålebehandlinger. Pustestyrt stråling fordi jeg har kreft venstre bryst. Jeg skal øve på å holde pusten når jeg får beskjed om det.

1 juli

Første strålebehandling fikk jeg i dag! Tidlig på morgenen, klokka 7:30 var jeg i gang hjemmefra. I går var jeg på simulator og for en uke siden ble de første oppmålingene gjort og de første pusteøvelsene instruert. “Pust inn, hold pusten, pust ut!” Jeg greide det!:-)
En annen rar nyhet er at jeg skal ha 15 strålinger istedenfor 25. Det var noe som ble bestemt i forrige uke eller så, at alle brystkreftdamer som skal stråles skal bare ha 15. Litt større dose pr gang, så summen av dosene blir det samme som 25. Rart at jeg får en sånn beskjed av en radiolog, og ikke legen min, hva?
Men det betyr at jeg blir ferdig med behandlingen to uker før jeg trodde! Det er vel sommerens beste nyhet?

7.juli

I dag fikk jeg femte stråling, dermed er den første uken over og en tredjedel av strålingen over. Foreløpig går det helt greit, har ikke så mye plager, bortsett fra litt kvalme i går og enkelte episoder der jeg er så trett at jeg bare må ta meg en lur.. men det trenger ikke skyldes strålingen, det kan like så vel være cellegiftbivirkningene som henger igjen.
Jeg har fått rutine på pustingen og jeg ser og hører når maskinen sender strålene gjennom meg. Jeg synes jeg også kjenner varme i puppen når strålene treffer. Det er gjort unna på 2-3 minutter. Turen til og fra behandlingen, derimot, den tar jo mange ganger så lang tid. Så dagen blir oppstykket, men jeg prøver å få litt ut av dagene likevel med rydding og litt lett husarbeid.

astrid_skalleI helgene orker jeg ikke mye, men kjæresten min overtaler meg til båttur. Strålefeltet er dekket, men skallen får sole seg.. litt!

9 juli

Strålebehandling i dag, 8. i morgen. Dermed er jeg halvveis i strålebehandlingen i kveld. Føler meg litt “solbrent” på venstre side, ellers er formen sakte stigende. Jeg tror at Taxol-cellegiften er på sakte vei ut av kroppen. Mere dun på hodet, litt mere ork fra dag til dag. Håper at siste del av strålingen ikke skal gi meg andre og nye plager!

20150528_143836

Astrid med parykk og sminket etter sminkekurs på Ullevål sykehus

17 juli

Nedtellingen av strålebehandlinger som er igjen har nå kommet ned til to! 2! En – to! 🙂

På tirsdag skal jeg ta blodprøver og ha legetime, da skal videre behandling settes i gang.

Antiøstrogenbehandling med tabletter startes, men jeg vet ennå ikke hvilken tablett jeg får. Den behandlingen skal jeg ha i fem år.

Herceptinbehandlingen fortsetter. Det er en sprøyte jeg får i låret hver tredje uke. Annenhver gang høyre og venstre ben. Den behandlingen skal jeg ha i 9 måneder til. Denne behandlingen kan gi skade på hjertet så jeg følges også opp med MUGA-scan for hjertet mitt hver tredje måned. MUGA-scanen viser gjennomstrømming av blod i hjertet i hvile. Ved å sjekke før jeg starter med Herceptin kan de se hvordan hjertet endrer seg under behandlingen.

Selv om jeg var til tannlege for noen måneder siden vil legen at jeg skal dit igjen for å sjekke at jeg helt sikkert ikke har noen infeksjon i munnen. Antiøstrogenmedisinen gjør meg benskjør, og det vil være veldig dumt, jeg som allerede greier å brekke ben og armer. Derfor skal jeg ha Zometabehandling i fem år framover. Injeksjon to ganger i året i fem år, men da må tenner og tannkjøtt være prima.

VAP-en som jeg har fått injeksjoner inn i skal ut 3. august. Ny operasjon og dagsinnleggelse.

Nei, jeg er visst ikke helt ferdig behandlet ennå…

21 juli

Samtidig med at jeg gleder meg over at siste stråling ble gitt i dag, kjenner jeg på at jeg slett ikke er “frisk og sterk” til å greie å starte for fullt om morgenen og tenke på jobb igjen..

Sykepleier som satte Herceptinsprøyten i dag spurte meg om hvordan jeg har det akkurat nå. Jeg fortalte at jeg ikke føler meg så sterk. Hun fortalte at det er helt vanlig, og at det kan ta opp til et år (!) før jeg slik jeg var før jeg fikk diagnosen brystkreft.

Det er en like lang vei tilbake til å komme i form som den tiden behandlingen har tatt, fortalte hun. Da tar det omtrent et år..

 25 Juli

I dag fikk jeg telefon fra Montebello-senteret om at vi har kommet med på kurset “Kreft – hva nå?” i august. Første beskjeden var at det ikke var plass og at vi ble satt på ventelisten. Jeg gleder meg til kursing, hotellopphold og komme til dekket bord en hel uke! 🙂
Jeg er litt som en ballong som luften har gått ut av.. Det er sant som de sier at strålingen “fortsetter” i brystet etter at behandlingen var ferdig. Den ser ganske miserabel ut…
Håret begynner å komme tilbake, nå har jeg litt mer enn dun på toppen.
Så.. det går jo på en måte framover..

dsc_3347-monte-grind

 

1 august

Mindre enn en uke til vi er på Montebello-senteret. Må innrømme at jeg har begynt å planlegge.. Jeg skal ha Herceptin-sprøyten den uken, så jeg har ringt med Ullevål sh og Lillehammer sykehus for at jeg skal få sprøyten min på Lillehammer istedenfor. Henvisning må jeg ha, og det fikk jeg ordnet på fredag.
Telle piller gjør jeg, må jo ha nok av dem når jeg er der oppe. Nettverket er visst ikke så godt, vi ble anbefalt å ta med nettverkskabel.
Hvordan er klimaet på Mesnalia, det er vel litt kaldere enn i Asker? Turtøy, badedrakt.. Men kan jeg gå i vannet når jeg kommer til å operere ut VAPen nå på mandag?
– Piller, Penger, men Pass.. det trenger jeg vel ikke?

14787618_10153799366152391_814373899_o

Oppholdet på Montebellosenteret på Mesnalia

Jeg var så heldig at samboeren min Ole Jacob også skulle være med, så vi kjørte bil opp. Sensommer I Norge, jeg hadde med meg kamera. Jeg har privatsjåfør! Bortsett fra når han vil ha meg til å være kartleser koser jeg med med strikketøy og fotografering.
Vi kom tidlig fram til Mesnalia. Fikk rommet vårt som var i den gamle delen som var nylig opp-pusset. Flott utsikt over hagen og fjellene i horisonten!

Etterhvert kom de andre som skulle være sammen med oss en hel uke. Noen kom med privatbiler som oss, andre kom med buss og taxi fra Lillehammer. Med tog dit og videre transport opplevde de det som en fin måte å reise på.

På rommene lå det en ukesplan som ble forklart til middag. Vi ble delt opp i grupper i forhold til alder og om vi var kreftpasienter eller pårørende. Nesten alle var ukjente med hverandre så de første dagene gikk vi og var veldig søkende etter kontakt med hverandre. Men det tok ikke lang tid med felles turer, øvelser i treningssal og i gruppesamtaler at praten gikk mellom oss. Felles sykehistorie og felles opplevelser var et godt grunnlag!

På formiddagene var det foredrag for alle med aktuelle temaer om kreft, behandling og betydningen av riktig kosthold og aktivitet. Mye informasjon til pårørende og deres samtale med hverandre ga dem også en økt forståelse for hva vi kvinner går gjennom.

Vennskapsbånd ble skapt, Facebook-kontakter ble opprettet, og vi hadde mye moro og alvor sammen den uken.

Vi lovet hverandre at vi skulle sees igjen, en gang.. og kanskje på et nytt kurs på Montebellosenteret?

Ganske sikkert!

😉

sam_7725

Oppdatering av status rumpe er vel påkrevet?

(..oppdatering om rumpevondt …)

Jeg skulle ha to uker ferie for å “bruke” opp rest av ferieuker fordi jeg har vært så lenge sykemeldt på grunn av beinbruddet i februar. Så fram til å virkelig forberede jul for en gang skyld, og så skulle jeg unne meg en tur til Stockholm, til datter som bor der med mann og barnebarn.

Dagen etter at jeg falt hadde jeg avtale hos fysioterapeuten min. Det fortalte jeg om i forrige innlegg. Han mente som meg at det mest sannsynlig bare var bløtdelskader (haha) så det var ingen vits å gå til lege..

Så jeg humpet meg ut fra fysioterapeuten og bestemte meg for å ta meg sammen..

Forrige gang jeg skulle på besøk til Stockholm, da falt jeg og brakk beinet på fem steder. Hvordan ville datteren ta det, hvis jeg avlyste?

Nei.. her var det bare å ta seg sammen og humpe seg til flyplass og komme seg av gårde..

Jeg greide nesten å holde tempo med datteren min da jeg kom fram. Stadig var jeg to skritt bak, og jeg sa at “det går så fint, så..” Vi hentet tvillingene i förskolan, tok tunnelbanan og buss, for datteren fant ut at jeg nok ikke ville greie å gå de 5 kilometerne dit. Tvillinger på to og et halvt år i tvillingvogn, kan du forestille deg at det kan være noe tungt og styrete? Datteren min fixer det. Opp trinn, ned rulletrapper, inn i buss og Tbane, ingen sak!

Jeg har nok med å henge på, lett haltende!  

Å legge tvillinger om kvelden fikk jeg en innføring i.. de kles av, opp i badekar, pusse hvor mange tenner? Opp i hver sin seng. “Bestemamma leser eventyr for dere i kveld..” Joda, de leses eventyr for, da roer de seg, sies det.. hm, virket ikke i kveld heller, selv om jeg leste to eventyr!

Det tar to timer til før barna har sovnet, utslitt, en i vogn og en i mammas og pappas seng..

Neste dag dro vi til Junibacken, et paradis for barn der de møter Astrid Lindgrens eventyrfigurer. I tillegg er Tove Janssons Mumidalhus og figurer der. Barna klatrer, sklir, sitter på tog og løper rundt meg så jeg blir helt svimmel.. Jeg knipser med mobilkameraet så godt jeg kan og prøver å fange dem i linsen. 

Det er også en togvogn vi kan sette oss inn i, så får vi en tur gjennom Lindgren sine kjenteste bøker, presentert som tablåer. Det var som et eventyr for meg å oppleve dette, og jeg glemte nesten den vonde rumpa! 😉

Hele Junibacken var en opplevelse, og kan anbefales et besøk hvis du er på de kanter!

Neste dag dro jeg hjem igjen, da snødde det, og det var til dels kaos på Arlanda. Den første snøen førte til kanselleringer og forsinkelser, men heldigvis kom jeg meg hjem bare en time forsinket.

Godt var det å være på besøk, like godt var det å komme tilbake igjen til kjærestens sofa, både for meg og rumpa.. 

Rumpa blir ikke bedre, og så sent som i dag, 9 dager etter at jeg falt, har jeg kommet meg til lege. I morgen har jeg kjøpt meg plass på røntgeninstitutt, ellers hadde jeg ikke fått bilde av den før julaften!

Så på fredag eller mandag eller så får det bli tatt stilling til om jeg greier å jobbe med min vonde rumpe.. Det er vanskelig å være sykepleier når jeg både halter og humper, strever med å sette meg og reise meg, og det er utenkelig å bøye seg ned på huk!

Det kan skje et under innen mandag, da.. håper egentlig det!

 

 

Hundreårsjubileum på Kjeller flyplass, Akershus

Høsten 1912 tilbragte de to nybakte flygerne premierløytnant Fredrik Christian Sejersted og rittmester Henrik M. Thaulow en langhelg på sykkel på Romerike.

De var på leting etter en flybase for Hærens flyvevesen.

De to første dagene tråkket de to 13 mil uten hell. Dag tre, søndag 8. september, ble det syklet bare seks kilometer før det perfekte sted ble funnet på Kjeller gård.”

Kjeller flyplass ble etablert den høsten, derfor var det markering  på flyplassen søndag 3. juni. Været var litt ruskete med småregn og vind, men det stoppet ikke veldig mange å finne fram til flyplassen.

(Gloster gladiator II)

Det var en imponerende samling gamle militære fly både på bakken og i lufta den dagen.
Jeg har lagt ut en del bilder på Facebook og Google+, men jeg syntes også at bloggen min fortjener et innlegg fra denne søndagen. 🙂

Kjeller ligger rett nord for Lillestrøm. På denne flyplassen ble det etablert en flyfabrikk som produserte norske fly.  Flyfabrikken het Kjeller Flyfabrikk, men den gikk også under Hærens flyfabrikk.

Det ble produsert jagerfly, bombefly og til og med helikoptere på denne fabrikken. Det siste produserte på fabrikken var helikopter og det ble gjort i 1962. Det er grunn til å tro at fabrikken er nedlagt pr i dag.

Navn og type fly jeg viser fram her i dette blogginnlegget er jeg ikke helt sikkert, men noen av disse har jeg fått hjelp til å sette navn på.

– og om noen av disse flyene som blir vist fram her har blitt produsert på Kjeller vet jeg heller ikke. Jeg synes lydanleggene på slike arrangementer er dårlige, det er vanskelig å fange opp informasjonen som gjaller ut og slår mellom metallbygninger på et slikt sted..

Men flyene er flott pusset opp og vedlikeholdt, og det er imponerende at de greier å få dem opp i lufta! 😉

Loockheed P-38 Lightning

Midt blandt alle flyene er det laget et tablå der tiden er skrudd tilbake ca 70 år, med personer også i tidsriktige klær. En fotografs nirvana! 😆

Se på disse kjekkasene her!

DC-3 Dakota kjenner vel de fleste av oss, hvem har ikke sett et slikt fly dundre over hodet sitt? Det er ikke mange år siden sist gang!

De Havilland Vampire.

Disse suste over hodene våre i formasjon, disse virket “potente”! Wow! 😀

Catalinaen fikk også vist seg fram. Redningsflyet i Nordsjøen som begynte sin historie som rent sjøfly for den amerikanske marinen. Den ble veldig populær og har fått mange flere bruksområder med årene. I Norge har vi det som et sivilt fly som er med på redningsaksjoner til havs.

Seks Harvard plane laget i himmelshow til slutt som omtrent tok pusten av hele forsamlingen som var møtt opp. De laget utrolige  formasjoner og viste seg fram opp/ned, fra høyre og til venstre, styrtende og stigende.. ja, bare se på disse siste bildene!

Imponerende, hva?

 

 

 

 

Men nå, NÅ er det slutt! 🙂

Der det er liv, der er det lyst til å komme seg ut! :)

Etter å ha sytet en stund over dårlig helse, har jeg bestemt som Hilde, nå er det nok med syting!

Jeg har satt kroppen i bevegelse igjen, og jeg har gått en kveldstur som jeg viser dere noen bilder fra. Himmelen var så flott der sola var på vei til å bikke nedover mot horisonten.. Skyene ble farget i duse farger som gikk fra grå, blå til rosa, gult og oransje..

Vi gikk oppover mot Øvresetertjern, der så vi lite spor etter russefeiring, men tegn etter en røff vinterstorm lå fremdeles der….

Dessuten så jeg en .. fisk! 🙂

.. og en – drage! 🙂

Blomsterbakken er absolutt til stede.. ennå en grunn til å smile! 😀

og småblomstene langsmed stakittgjerdet gjorde også sitt til å sette en fin ramme rundt kveldsturen min! 🙂

Jeg er så heldig at jeg har to gode ben og gå på, øyne og kamera til å se alt det vakre, ører til å høre fuglesang og vårlyder, og i tillegg har jeg en kjempegod kjæreste og forlovede som følger meg på en sånn tur der jeg stopper for hvert syvende skritt for å ta bilder. 🙂

 

SÅ heldig er jeg! 🙂

Den Store Barnedåpen står for døren…

Nå til helgen skjer det. Barnedåpen, ja, den store barnedåpen! 🙂

Dåp av to barn, mine barnebarn. Min datters to barn som ble født på samme dag.. Tvillingene. En gutt og en jente, ikke mer like enn to andre søsken, men likevel nærmere hverandre enn andre søsken kan være, for de er akkurat like gamle. 🙂

Disse to små barna som akkurat da har blitt et halvt år, skal døpes i kapellet som jeg selv har hatt et nært forhold til. Jeg har vært i mange gudstjenester der, jeg har jobbet der som klokker, og jeg har sunget der som forsanger. Jeg har mange ganger sittet i kirkebenkene der. Jeg giftet meg der og jeg bar mitt første barn til dåpen der. Akkurat i det kapellet skal mine første barnebarn døpes.

Og det er så riktig, og det er så godt. 🙂

Så ja; jeg blir ganske så fraværende noen dager, men jeg kommer tilbake med mange gode opplevelser, og jeg kommer garantert til å gi dere en oppdatering når den tiden er riktig..

Ha en fin helg du som titter innom!

(det er ikke mine barnebarn, dette er et collage av bilder som er funnet på nettet og bearbeidet til et collage av meg)

 

 

Europa-turen; Lunsj på italiensk vis…

Uten mat og  drikke fungerer heller ikke vi! Så da vi hadde sett mange vinranker, gamle kirker og små landsbyer bortover, stoppet vi i Olivola for å finne et sted å spise.. Midt på torgen fant vi denne restauranten som både hadde uteservering og et lite lokale innendørs der det tøt ut italiensk amore-musikk…

Det tok ikke lang tid før ønske-lunsjen var servert.. et fat med skinke og ost fra det lokale markedet sammen med husets vin!

Til dette måltidet er det helt lov å spise hvitt brød, i disse lavkarbodiett-tider…

Det er ikke mange rester igjen da vi bestilte kaffen!

Cortadoen smakte godt uten sukker av alle slag.. 🙂

På nabobordet ble det drukket en øl jeg aldri har sett makan til, den måtte avfotograferes..

Det samme ble kapellet på den andre siden av plassen som vi satt på.. her ble også tårnet fotografert, og et offentlig toalett som du kanskje har sett makan til?

Europaturen; Et av våre overnattingssteder; Landgasthof Von Ochsen i Offenburg

Innimellom må også slike motorveisfarende som oss stoppe opp, spise god mat, ta et glass av et slag, finne oss et hyggelig familierom, og få energigivende søvn til neste etappe sørover.. Vi gjorde det sånn at når vi kjente på at gasspedalfoten hadde jobbet nok og magen meldte seg, ba vi frøken GPS oppgaven med å finne nærmeste restaurant eller overnatting. Langt sør i Tyskland fant vi dete gjestehuset. Og ja da, de hadde rom for oss for natten! 🙂

Familien som driver stedet ønsket oss hjertelig velkommen, og stort gjesterom med tre senger. En dobbeltseng, og til yngstemann ble sofaen redd opp til seng.

Nå tok jeg bilder i motsatt rekkefølge, det skal sant sies at det var slik det så ut da vi kom om kvelden.. Innbydende og koselig. Terrasse med servering og lokale gjester som lurte på oss landeveisfarende. “Norwegish? Ah, Willkommen!” 🙂

Enkelte steder spurte de hvordan vi hadde funnet fram til dem siden de stedene vi valgte ikke lå ved motorveien. Det er vel ikke så ofte slike som oss finner fram til slike steder, kanskje? Vi fortalte om vår GPS-dame og de var åpenbart imponert! 😉

Som den ivrige fotograf jeg er pleier jeg å undersøke ting og tang jeg ser.. aha!
Her er det produsert hjemmebrent! 😉 hjelper det å kalle det historisk brenneri??

Natta kommer listende med lyden av gresshopper i det fjerne, og en bil kommer brummende forbi og forstyrrer kveldsfreden….

Frokost inkludert i overnattingsprisen, og vi spiser oss gode og mette, så er vi på farten igjen.. I dag forlater vi Tyskland!