– var til første time hos fysioterapeut denne uka –

Var spent på hva han ville si når han så fruen med dette benet. Nå har jeg sittet så lenge stille at jeg har vel ikke noe mer muskler i det i det hele tatt…

Fysioterapeuten bruker god tid til meg og ser på benet, leser epikriser og ser på bilder av metallet inne i benet, og sier trøstende at han har god erfaring med ankelbrudd. Noen har kommet seg på ski igjen og har gode nok ben til å gå lange turer… så da er det håp, da! 🙂

Jeg forteller om vondter her og vonder der; jeg har vondt i venstre hofte og høyre skulder. Det henger sammen, forteller han. Jeg vet jo det, belastninger blir det jo når jeg må hinke på krykker! “Jeg skal se på det,” sier han.

Vi snakker om svimmelheten min også, og når jeg kommer inn på at det kanskje er krystallsyken, forteller han at han kjenner til dette godt, og at han vet hva som skal til for å behandle det. 🙂 Så han skal også ta tak i dette og hjelpe meg. “Det blir vel dyrt” sier jeg, men han sier at han vil se på meg som en helhet og se på alt dette som en følge av bruddet. Og det betyr at jeg får gratis fysioterapi etterfølgende operasjonen og bruddet.

Dette er den beste nyheten jeg har fått på lenge. Hurra! 🙂 

Sakte går det framover…

Jeg har vært på luftetur. Helt til Holmsbu i Hurum. Det var en fin søndag!

På torsdag i forrige uke fikk jeg fjernet skruen, og jeg får lov til å la være ortosen som har pakket inn benet mitt. Hele meg ble lettere og jeg kom bedre i balanse. Det er deilig! Men jeg får fremdeles ikke belaste benet mer enn 15-20 kilo, og det er ikke spesielt mye.. Så jeg humper fremdeles rundt på krykker og er 100% sykemeldt. Dagene er alt for like, bortsett fra når jeg blir luftet av kjæresten!

Vel.. jeg har dristet meg utenfor veggene her jeg bor, og jeg prøver å gå en liten hinketur daglig. På denne måten håper jeg at jeg skal komme meg raskere tilbake på jobb, en gang i mai… kanskje..

Min hemmelighet..

De fleste av dere vet vel at jeg strikker. Det er en hobby jeg har hatt så lenge jeg kan huske.. Ikke er det rart at strikkepinnene går nå som jeg sitter med brukket ben. Over ser du en barnejakke i str 1 år som jeg har strikket uten mønster. Godt er det å strikke småplagg når man sitter sånn litt halvsyk og må legge pinnene bort for å ta mer smertestillende.

I forbindelse med at jeg nå er mer handicappet, har sønnen min og jeg byttet soverom. Da kom hemmeligheten min fram i lyset.. Barna skulle rydde ut meg og og ham inn. Da dukket det opp en STOOOOOR pose med garn fram!

 

I tillegg, kunne de fortelle, så hadde jeg flere poser med garn i tillegg!

Barna har vel egentlig visst det, så veldig sjokkerte ble de ikke..

Jeg har flyttet flere ganger, så jeg har jo samlet garnene mine før, derfor den store IKEA-bagen som er fylt til randen.. Det er rester etter tidligere prosjekter, garn som er kjøpt på impuls, og aller mest garn kjøpt på tilbud! Jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe nytt garn før jeg hadde strikket meg gjennom det meste av garnet.

 

Men.. så var det sånn at i januar.. da ble jeg veldig klar over at det var tilbud på garn.. I tillegg har jeg jo de to skjønne barnebarna mine som virkelig trenger ullplagg! Klart jeg måtte ha nytt garn!! Ikke sant? 😉

 

Så derfor måtte jeg bare! Jeg måtte bare kjøpe mer garn! Så nå er det topp på den store posen, og jeg tror jeg har garn helt fram til jeg blir pensjonist, minst!

Bonusen med å ha litt ekstra tid i sofaen og haugen med garn rundt meg, er at jeg også finner gamle strikkeprosjekt. De blir som nye! Så nå gjør jeg ferdig noen prosjekter som har ligget i årevis! 🙂

Så nå er du også innvidd i min hemmelighet! 

 

En liten smak av Svalbard

Jeg har gått litt i stå i produksjon av blogginnlegg etter at jeg byttet til MAC og stappet den med alle bildene mine. Den tålte ikke det så nå har jeg holdt på med kunstig åndedrett og livgivende tiltak med å sortere og tømme bilder. Derfor har jeg brukt ekstra lang tid på å lære systemet med bildebehandling i MAC. Tør knapt innrømme at jeg akkurat i dag har tatt fram treskeverket av en Windows for å gi dere en smak av Svalbard som jeg har lovet for leeenge siden!

Vi var der for flere uker siden, og det var bare kommet et dryss av snø som så ut som melisdryss på sommerens jordbær….. Sola skinte en av dagene vi var der, og det var omtrent påskestemning!

Vi bodde på Spitsbergen hotell som tidligere hadde vært funksjonærboliger for de som jobbet på Store Norske Kullkompaniet. Det var Vinmonopol  før i tiden på dette hotellet som jeg ikke viser bilde av her. Men utsikten til Kirke og møtepunkt for kulltransporten får jeg en flott vinkel på her. Kirken besøkte vi på søndag til gudstjeneste. Det var en følelse av Sjømannskirke med inkluderende velkomst da vi kom og kirkekaffe etter hver gudstjeneste. Det var veldig hyggelig! 🙂

På vei ned mot sentrum i Longyearbyen, hvis du kan kalle den ene handlegata det, så vi hvordan vi ble underlig små i det storslåtte landskapet.. Fargene gikk i pastell, og vi fikk en unik opplevelse av Svalbard som pakket seg inn til vinterkulde og snø. I går kveld fikk jeg et hyggelig gjensyn med kjente fjell og landskap på NRK1. Da måtte jeg bare finne fram noen av bildene fra våre dager der.

Da vi dro derfra tenkte jeg; dette blir ikke det eneste møtet jeg kommer til å ha med Svalbard. Jeg vil tilbake i andre årstider! Så inntil da har jeg sagt “På gjensyn!” til et fascinerende landskap, spesielle mennesker og miljø!

Får du sjansen til en slik tur, grip den, det er unikt og spesielt!

 

En hilsen fra Svalbard

Jeg sender et lite reisebrev fra Svalbard. Som alltid leter jeg etter de litt annerledes bildene. Her er en fjær fra en fugl som kanskje har fløyet sørover, for i lufta her nå ser jeg knapt en fugl!

Landskapet forbereder seg på vinter, det første drysset av snø ligger over fjellene, vannpytter, elver og innsjøer har frosset.. Snart kommer Storfrosten som skal innta havet og bølgene..

Vi prøver å tilpasse oss mørket og kulda og får med oss livet her oppe. Omvisning med drosje i dag, i morgen går turen til Barentsburg. 10 timers båttur.. fått beskjed om å ta med godt med varmt tøy!

Det kommer flere bilder etterhvert, foreløpig er jeg glad for at bloggen ser normal ut igjen!! 😀 Ha en god helg, godtbloggfolk! 🙂

refleksjoner i vann

Siste kvelden var nydelig på sommerhytta vår. Blikkstille vann, sol som sto lavt og lagde skygger i klippene. Plutselig ser jeg formasjoner og tegninger jeg sjeldent ser.. bikk på hodet og se om du ser noe av det samme som jeg fant! 😀

Jeg blr aldri ferdig med å se på steinene og klippene selv om jeg kjenner dem fra jeg var ei lita jente.. nå blir det lenge til jeg skal sitte der en sommerkveld igjen…

Hvorfor blogger jeg?

Effjusikay har i dag skrevet en takk til oss bloggere, og det fikk tankene mine i sving.. 

Hvorfor blogger jeg? Har jeg sånt behov for å eksponere meg på nettet, er jeg avhengig av å vise fram disse bildene til “folk jeg ikke kjenner” som venner, familie og andre bekjente spør meg om fra tid til annen..

Da forteller jeg at det er ikke det at jeg tror at så mange leser bloggen min, men at de som jeg allerede har etablert en kontakt med her på bloghog, det er dere jeg vil vise fram bilder, diskutere med, fortelle det siste nye om, få skrevet ut tanker, frustrasjoner og engasjement til!

Før, på VGportalen, var det mange flere treff fra ukjente som klikket seg inn på bloggen min, de kunne komme til å skrive en kommentar. De gangene freaket jeg omtrent ut og tenkte “hjelp!” .. hvem er det som har lest ordene mine?? Det ble noe skummelt, men så måtte jeg jo stå for det jeg skrev.

Her på Bloghog er det noe tryggere, det er ikke så ofte det er “fremmedfolk” på besøk og kommenterer. Jeg forventer det knapt at noen skal dukke opp.. Jeg er fornøyd med den arenaen vi har, det er det jeg ønsker. Bortsett fra de gangene jeg “løfter” et innlegg over til Twitter. Jeg legger ut en link til et innlegg, men da får jeg kommentaren til innlegget mitt på Twitter. Likevel; de gangene har jeg fått vist meg litt mer fram.

Diskusjonen kan vel gå her inne på at vi har for få treff og at trafikken er beskjeden. Sjalle svarer med at vi får ta ansvar selv for å linke oss ut, pinge oss på andre portaler osv. Jeg har prøvd det, men jeg merker ikke så mye trafikk fra slike forsøk. Og ønsker jeg det egentlig?

Jeg synes det er akkurat passe for meg å ha denne arenaen her på denne måten. Jeg liker størrelsen her, jeg er glad i dere, og jeg setter pris på mangfoldet på bloggportalen Bloghog! Og det er herlig å slippe reklame! 🙂

Middelalderfestivalen i Oslo

Bli med meg på middelalderfestival i Oslo!

Det skjedde i Oslo i helgen. Lørdag pissregnet det, så da bestemte vi oss for å vente til søndag, og det viste seg å være et godt valg!

Jeg tror alle med meg var fornøyd med at det ikke dryppet ovenifra, selv om disse tre ikke virket særlig fornøyd likevel..

Det var aktiviteter for barna, det var salg for oss litt eldre, og det var ting som kvinner var interessert i, og det var noe for de tøffere mannfolkene! 🙂

Men jeg er ikke helt sikker på at de fleste mennene var interessert i å kjøpe en av disse hjelmene og vandre ut av festivalområdet med denne tredd over hodet… 😉

Heldigvis beholder ridderne symbolene sine, selv om spesiell person har prøvd å ødelegge mye for mange!

Det var underholdning på mange måter, her vet trapeskunster på nygammel måte..

Og det var fekting for de litt tøffere…

Jeg fant fred i å finne andre motiv, og så kunne vi gå videre.. 🙂

Flotte telt var satt opp over store områder ved Vannspeilet i Bjørvika, og mange mennesker hadde funnet veien dit.

Det ble laget flatbrød på gammel måte, det smakte godt med honning på!

Riddere vandret rundt på festivalområdet med rustning på, og vi fikk høre at de veide over 30 kilo! God trening må det være bare det å holde seg oppreist i slike! Ridderen i rødt.. han kan jeg ikke si noe annet om enn han var fornøyd med å bli med på bildet! 😆

Godt er det at det er hengsler som gjør at det går an å gå rundt med rustningen!

Hvis man var sulten, var det mye forskjellig å få kjøpt, men køene var uendelige.. Vi bestemte oss istedenfor å spise etterpå, det fungerte godt det også!

Til slutt får du prislisten på sølv.. minstemann som var med ble mest storøyd av å lese hva 3 gram silver kostet.. jeg selv merket meg at en slavinne var mindre verdt enn en slave…

Det var hyggelig at du ble med meg på en rundtur i festivalomreådet, neste gang kommer kanskje du også?

Min kveldstur

En kveldstur kan være så forskjellig, avhengig av hvor man bor og hvilke muligheter man har til å komme seg rundt. Jeg er så heldig at jeg har en liten bil, det gir meg mulighet til å ta korte eller lengre turer mange steder fra. Det eneste som er begrensningen er at man enten går fram og tilbake, eller rundt i ring.. Denne kvelden går jeg rundt i ring, rundt et lite vann jeg ofte ser fordi jeg kjører forbi det. På vei til og fra mange gjøremål når jeg ikke har tid nok til akkurat en slik tur. 🙂

Vannet/dammen jeg går rundt er Øvre Smestaddammen. Det er den du ser hvis du kjører over Smestadkrysset i Oslo på vei vestover, bortover Ullernchausseen, og du ser Ullern kirke litt lenger framme. Da er dammen på venstre side av deg.

Det er blitt et veldig pent område etter at det ble kultivert for noen år siden, og det er mye fugleliv i dammen. En drøm for for en hobbyfotograf! 🙂 Dette blir liksom en miniutgave av Østensjøvann, uten helt den samme mangfolden som er der, da.

Jeg fanget med linsa ihvertfall denne svanemammaen med seks svaneunger, her ved fem av dem!

I vannkanten vokser det mye.. eh, er det liljer?

Stokkandmamma fisker i elvemunningen, der er det mye avfall som ligger i vannskorpen. Det gir et rart belegg på vannet der anden svømmer igjennom.

En canadagåsfamilie har fått etablere seg, et annet par så ut til å ha  gitt opp i kampen med svanefamilien om plass ved dammen.

Sommerblomstene finnes her også.

og så er det mer liljer i vannkanten.

Midt i dammen er det en liten øy. Det er der svanefamilien har hatt reiret sitt.

Her er en representant for det andre canadagåsparet som har gitt opp å legge egg i år..

Midt inni et lite tre er det liv, jeg bøyer meg ned på kne og får et blinkskudd på denne lille gråspurven. Den liker ikke å ha blitt funnet, så den tar en rask manøver for å slippe unna meg..

Jeg fanger den i spranget….

Etter litt gjemsel-lek i buskene under, er den plutselig oppe i treet igjen og titter på meg. Den syntes tydelig jeg var en pest og en plage.. jeg trekker meg tilbake og finner bilen min igjen.

Det er morro med dyreliv nær meg, og jeg synes jeg har fått mye ut av kveldsturen min! 🙂