With a camera attached

collage_fotor_skog_1

I can hardly take a hike or a walk outside our home without a camera attached to my right hand. I take pictures of both huge landscapes, shifting clouds and the smallest pinecone or moss..

I love to edit afterwards. I can use unlimited time looking at hundreds of pictures,cropping and changing the bokeh, playing with the best ones until I am content..

So I can promise you that you will see more of my pictures!

Just simple norwegian food

Everybody blogging tells about their food making. I will do so too. But I want to give you a warning. I make simple, norwegian food.

Everybody blogging tells about their food making. I will do so too. But I want to give you a warning. I make simple, norwegian food. 

14374062_334806623519406_6128425273441386496_n1

Like apple on shortcrust pastry with cinnamon and sugar. Add whipped cream on the top..

14549998_351695655174488_4953350434895953920_n1

Lamb leg with boiled potatoes, vegetables and plain boiled apple.

12070608_532468623577460_1293740574_n1

Norwegian “lutefisk” with bacon, pea mash and potatoes. It is a small dash of mustard at the top of the plate.

Opplevelser på Lanzarote

Jeg produserer ikke innlegg i samme tempo som før, dessverre. Forhåpentligvis er det forbigående fordi jeg ikke har så mye energi i forbindelse med operasjoner og kreftdiagnose. Det er mye som skal fordøyes og bearbeides!

Deilig var det ihvertfall å komme en uke til Lanzarote. En uke bort fra ventetid, høstvær og regn.

Vi har ikke vært på Lanzarote før. Gran Canaria, Tenerife og fastlandsSpania er noe kjent. Kjenner det var spennende å reise til ny øy. Vi har hørt mye om denne øya. Mange av pasientene mine har fortalt om Lanzarote, det var vel en av de første ferieøyene de dro til da de fikk bedre økonomi på 60- og 70-tallet. En del av hotellene har et preg av historie i veggene.

Moren min kunne fortelle om Casas Heddy, der hadde hun vært med far for mange år siden, og hun mente at vi absolutt måtte innom for å se den “herligheten” også. Hun kunne fortelle at øya var svart, og bare der det var plantet var det grønt. Hun hadde ikke opplevd øya som særlig vakker, og mente vi burde heller ha reist et grønnere sted..

Vi leide bil hele uka, så vi var klar til å dra på oppdagelsesferd nesten daglig. Hadde det ikke vært for at jeg brukte den første kvelden på akuttmottaket på Costa Blanca, hadde vi nok også gått flere lengre turer. Betennelse i operasjonssåret på ankelen satte jo en effektig stopper for slikt!

Den ene dagen hadde vi Artemisia med på biltur, da så vi vinmuséet på El Grifo. De to første bildene er derfra.

Papagayo-strendene ble besøkt. Nydelige, nesten urørte strender. Turkist vann, nesten ikke bebyggelse å se bortsett fra en restaurant/bar. Den tror jeg var populær for de som hadde tilbragt en del timer under sola på stranden der nede! Meg med mitt dårlige ben måtte innse å nå stranden var som et Nirvana.. men kanskje blir det en neste gang?

I 1730 var det et  stort vulkanutbrudd på Lanzarote som varte sammenhengende i 11 år. Det var flere utbrudd på øya. Nesten hele øya ble dekket av aske og vulkansk stein. Befolkningen flyktet og øya var knapt bebodd disse årene. Det sies at det ikke var noen som døde.

Da de kom tilbake ble det mange forsøk på å dyrke i asken. Det lå god jord under asken, så de fant til slutt ut at det gikk an å grave seg ned, plante, og skyve asken tilbake mot planten. Rundt plantene måtte de lage le for vindene som stadig blåser over øya. Her over ser du eksempel på slikt arbeid som bøndene gjør. De fant ut at vinranker likte seg, så det lages gode viner som kan anbefales ved et besøk!

SAM_5395w

 

En liten smak av Svalbard

Jeg har gått litt i stå i produksjon av blogginnlegg etter at jeg byttet til MAC og stappet den med alle bildene mine. Den tålte ikke det så nå har jeg holdt på med kunstig åndedrett og livgivende tiltak med å sortere og tømme bilder. Derfor har jeg brukt ekstra lang tid på å lære systemet med bildebehandling i MAC. Tør knapt innrømme at jeg akkurat i dag har tatt fram treskeverket av en Windows for å gi dere en smak av Svalbard som jeg har lovet for leeenge siden!

Vi var der for flere uker siden, og det var bare kommet et dryss av snø som så ut som melisdryss på sommerens jordbær….. Sola skinte en av dagene vi var der, og det var omtrent påskestemning!

Vi bodde på Spitsbergen hotell som tidligere hadde vært funksjonærboliger for de som jobbet på Store Norske Kullkompaniet. Det var Vinmonopol  før i tiden på dette hotellet som jeg ikke viser bilde av her. Men utsikten til Kirke og møtepunkt for kulltransporten får jeg en flott vinkel på her. Kirken besøkte vi på søndag til gudstjeneste. Det var en følelse av Sjømannskirke med inkluderende velkomst da vi kom og kirkekaffe etter hver gudstjeneste. Det var veldig hyggelig! 🙂

På vei ned mot sentrum i Longyearbyen, hvis du kan kalle den ene handlegata det, så vi hvordan vi ble underlig små i det storslåtte landskapet.. Fargene gikk i pastell, og vi fikk en unik opplevelse av Svalbard som pakket seg inn til vinterkulde og snø. I går kveld fikk jeg et hyggelig gjensyn med kjente fjell og landskap på NRK1. Da måtte jeg bare finne fram noen av bildene fra våre dager der.

Da vi dro derfra tenkte jeg; dette blir ikke det eneste møtet jeg kommer til å ha med Svalbard. Jeg vil tilbake i andre årstider! Så inntil da har jeg sagt “På gjensyn!” til et fascinerende landskap, spesielle mennesker og miljø!

Får du sjansen til en slik tur, grip den, det er unikt og spesielt!

 

refleksjoner i vann

Siste kvelden var nydelig på sommerhytta vår. Blikkstille vann, sol som sto lavt og lagde skygger i klippene. Plutselig ser jeg formasjoner og tegninger jeg sjeldent ser.. bikk på hodet og se om du ser noe av det samme som jeg fant! 😀

Jeg blr aldri ferdig med å se på steinene og klippene selv om jeg kjenner dem fra jeg var ei lita jente.. nå blir det lenge til jeg skal sitte der en sommerkveld igjen…

Gjensyn med en gammel bekjent!

16:30 16. Oktober 2008, da lettet Holmenkollbakken på “hatten”. Gamle Holmenkollbakken skulle plukkes fra hverandre, og et av de største løftene var da selveste “Diamanten” skulle løftes ned.

Jeg var der.. Det ble et av mine viktigste innlegg på VGB. Det står der ennå, det var et av de innlegg jeg ikke orket og greide å slette den gangen.. 

I går fant jeg Diamanten igjen. Den står i et område nær Midtstuen der det fremdeles ser ut som et anleggsområde! Det bygges flere hoppbakker i alle størrelser, og det skal bli en vinterpark som ingen har sett makan til! Men.. det må bli stabile vintre for at dette skal bli en suksess!

Den er montert på en slags bro, og jeg har hørt at den skal bli en pølsebod i dette anlegget. Som langt fra er ferdig! Døren står åpen så jeg måtte gå inn og se hvordan det så ut der inne.

Diamanten ser sliten ut, men jeg håper at den får et lite “ansiktsløft” på en pen måte før parken er ferdig en gang!

Jeg husker ikke helt hvordan den så ut inni sist gang jeg var der.. det var like mye glass, men utsikten var en helt annen!! Nå er det skog og opparbeidet skogsbunn.. håper de får til å få et pent landskap utenfor igjen!

Vi endte ned mot Midtstuen i et forsøk på å utforske “Holmenkollen Ski Arena” i anledning i at det blir konsert i dette området nå til helgen. Jeg “flykter” til Asker, mens konsertfolket skal lage trafikk-kaos i området i helgen. Slike konserter frister faktisk ikke meg! La meg heller få en reportasje på nyhetene, det holder!

Til sist en liten collage av hva jeg fant der inne i “Diamanten” …

God helg, om du drar til Kollen, eller om du også velger et helt annet alternativ! 

Middelalderfestivalen i Oslo

Bli med meg på middelalderfestival i Oslo!

Det skjedde i Oslo i helgen. Lørdag pissregnet det, så da bestemte vi oss for å vente til søndag, og det viste seg å være et godt valg!

Jeg tror alle med meg var fornøyd med at det ikke dryppet ovenifra, selv om disse tre ikke virket særlig fornøyd likevel..

Det var aktiviteter for barna, det var salg for oss litt eldre, og det var ting som kvinner var interessert i, og det var noe for de tøffere mannfolkene! 🙂

Men jeg er ikke helt sikker på at de fleste mennene var interessert i å kjøpe en av disse hjelmene og vandre ut av festivalområdet med denne tredd over hodet… 😉

Heldigvis beholder ridderne symbolene sine, selv om spesiell person har prøvd å ødelegge mye for mange!

Det var underholdning på mange måter, her vet trapeskunster på nygammel måte..

Og det var fekting for de litt tøffere…

Jeg fant fred i å finne andre motiv, og så kunne vi gå videre.. 🙂

Flotte telt var satt opp over store områder ved Vannspeilet i Bjørvika, og mange mennesker hadde funnet veien dit.

Det ble laget flatbrød på gammel måte, det smakte godt med honning på!

Riddere vandret rundt på festivalområdet med rustning på, og vi fikk høre at de veide over 30 kilo! God trening må det være bare det å holde seg oppreist i slike! Ridderen i rødt.. han kan jeg ikke si noe annet om enn han var fornøyd med å bli med på bildet! 😆

Godt er det at det er hengsler som gjør at det går an å gå rundt med rustningen!

Hvis man var sulten, var det mye forskjellig å få kjøpt, men køene var uendelige.. Vi bestemte oss istedenfor å spise etterpå, det fungerte godt det også!

Til slutt får du prislisten på sølv.. minstemann som var med ble mest storøyd av å lese hva 3 gram silver kostet.. jeg selv merket meg at en slavinne var mindre verdt enn en slave…

Det var hyggelig at du ble med meg på en rundtur i festivalomreådet, neste gang kommer kanskje du også?

Min kveldstur

En kveldstur kan være så forskjellig, avhengig av hvor man bor og hvilke muligheter man har til å komme seg rundt. Jeg er så heldig at jeg har en liten bil, det gir meg mulighet til å ta korte eller lengre turer mange steder fra. Det eneste som er begrensningen er at man enten går fram og tilbake, eller rundt i ring.. Denne kvelden går jeg rundt i ring, rundt et lite vann jeg ofte ser fordi jeg kjører forbi det. På vei til og fra mange gjøremål når jeg ikke har tid nok til akkurat en slik tur. 🙂

Vannet/dammen jeg går rundt er Øvre Smestaddammen. Det er den du ser hvis du kjører over Smestadkrysset i Oslo på vei vestover, bortover Ullernchausseen, og du ser Ullern kirke litt lenger framme. Da er dammen på venstre side av deg.

Det er blitt et veldig pent område etter at det ble kultivert for noen år siden, og det er mye fugleliv i dammen. En drøm for for en hobbyfotograf! 🙂 Dette blir liksom en miniutgave av Østensjøvann, uten helt den samme mangfolden som er der, da.

Jeg fanget med linsa ihvertfall denne svanemammaen med seks svaneunger, her ved fem av dem!

I vannkanten vokser det mye.. eh, er det liljer?

Stokkandmamma fisker i elvemunningen, der er det mye avfall som ligger i vannskorpen. Det gir et rart belegg på vannet der anden svømmer igjennom.

En canadagåsfamilie har fått etablere seg, et annet par så ut til å ha  gitt opp i kampen med svanefamilien om plass ved dammen.

Sommerblomstene finnes her også.

og så er det mer liljer i vannkanten.

Midt i dammen er det en liten øy. Det er der svanefamilien har hatt reiret sitt.

Her er en representant for det andre canadagåsparet som har gitt opp å legge egg i år..

Midt inni et lite tre er det liv, jeg bøyer meg ned på kne og får et blinkskudd på denne lille gråspurven. Den liker ikke å ha blitt funnet, så den tar en rask manøver for å slippe unna meg..

Jeg fanger den i spranget….

Etter litt gjemsel-lek i buskene under, er den plutselig oppe i treet igjen og titter på meg. Den syntes tydelig jeg var en pest og en plage.. jeg trekker meg tilbake og finner bilen min igjen.

Det er morro med dyreliv nær meg, og jeg synes jeg har fått mye ut av kveldsturen min! 🙂