Bryllupsforberedelser

Det er mange rare notater jeg gjør meg for tiden, og det sendes smser og mmser i hopetall. Vi skal avvikle bryllup for eldstejenta ved hytta vår til helgen. Forberedelsene har foregått i over et år, men detaljene legges først nå de siste ukene. Det er en eskalasjon av detaljer som skal være med i planene.

De bestemte tidlig at bryllupsselskapet skal være utendørs, og datoen ble satt til 17. august. Huff.. er det ikke litt sent til å være et uteselskap? Det kan bli fint, men været kan jo også være så ustabilt nå for tiden..

Telt skal settes opp, bord og stoler, duk, blomster og pynt på bordene. Mat til 50 mennesker skal hans familie stå for siden de bor i nærheten, mens vi ordner med drikke og alkohol..

Datteren min har funnet brudekjolen, men til den skal det være slør, og ny underkjole må til.. Sko, og en liten hvit jakke som skal på toppen av brudekjolen. Håret skal settes opp, og så var det brudebuketten! 

Puh, følger du med?

Fortalte jeg at selskapet skal være ute på en øy uten veiforbindelse, og at alt må fraktes dit med småbåter? Alt skal ut dit, og så skal alt tilbake igjen på søndag..

Brudens mor skal holde tale. Den tror jeg er klar.. har beregnet at den tar mellom 4 og 5 minutter å holde. Jeg kommer sikkert til å gråte på slutten av den. Det gjorde jeg da jeg leste den opp for min mor i går.

Bryllupsgave er kjøpt inn. Gaven er også mitt bidrag til gjennomføring av selskapet, så det merkes i lommeboken..

Så nå er det meste tenkt gjennom og  klart. Ny kjole er kjøpt inn, tilbehør er lånt og kjøpt inn. Hårlakk, krøller, neglelakk, parfyme, sminke.. Kofferten er pakket, og jeg tror jeg har tenkt på alt..

 

I min kjærestes hage..

der vokser det blomstertrær!

Neida, det er ikke bare blomster på dem, for utpå sensommer og høsten da modnes kirsebær og

da plukker jeg de aller beste eplene..

Innimellom epletrær og kirsebærtrær flyr det småfugler,

og en av dem er denne lille rakkaren.. jeg tror jeg kjenner ham igjen! 🙂

Og ut fra en sørgmodig tuja flyr en skjære..

Fremdeles er jeg ikke i form, og jeg har i tillegg har jeg smittet kjæresten min, så den store utflukten var helt ut  i hagen og å sitte på terrassen en liten stund.. Det er utrolig hvor lenge denne forkjølelsen skal henge i! 😦

Denne rare våren… (et forsøk på en essay)

Hver søndag gjør de det samme.

Hans og Hilde hadde vært gift i mange år, og det med tradisjoner hadde vært viktig for dem lenge. De spiste for eksempel samme middagene gjennom uka; rester av søndagsmiddagen på mandag, tirsdag spiste de lettsprengt torsk, onsdag var det rester av tirsdagsmiddagen. Torsdag var en farsemiddag; enten medisterboller eller kjøttkaker. Fredag gjorde de det ofte lettvint, for da satt de ofte barnebarnvakt for barna sine; de lot det gå på omgang mellom de tre barna sine. Til sammen var de besteforeldre til seks barnebarn, “det var livets lykke og dessert” fortalte de vennene og naboene sine.

Tilbake til middagen; de følte seg lettvinte, nærmest frivole, når de spiste wienerpølser sammen med barnebarna. Alternativt hadde  de begynt å spise pizza; dette var nytt og uvant!

Lørdag hendte det også at de var barnevakt, da insisterte de alltid på at de skulle spise risengrynsgrøt, og det godtok både barn og barnebarn som kanskje var innom. På søndag spiste de som regel en stek av en eller annen sort. Det var den som ble til rest på mandagen, hvis ikke de hadde noen av familien på besøk. Javisst var det en velsignelse å være besteforeldre, men det krevde en del av dem etterhvert som de ble eldre!

Tilbake til denne spesielle søndagen i det Herrens år 2012. Mars var det, javisst!

Denne søndagen gjør Hans som han pleier; Han tar en kikk på termometeret utenfor kjøkkenvinduet. “Se! Det er 16 grader, nå tar våren fart!” Han blir rent lett til sinns og går opp trappen. Jo da, han vet hvor den er selv om Hilde rydder bort sommerklærne hver høst. Den lette kortbuksen skal fram i dag, det blir godt å få luftet bena! Vår og sommer betyr kortbukser for ham helt siden han var en unggutt. Han drar den på seg, buksa er litt mer rumslig enn den var i fjor. Et brunt lærbelte blir raskt dratt ut av buksa som han hadde startet dagen med. Sånn, der henger den på plass! Han titter ned på seg selv, riktig så fornøyd! På vei ned trappen møter han øynene til Hilde som ser sjokkert på bena hans. “neimen Hans, du kan da ikke gå ut sånn, så tidlig! Det er bare Mars!” “Neimen Hilde, da, se på gradestokken, dette går så fint, så!” Sier han overbevisende. “Ikke snakk om at jeg skal kle på meg noe annet enn det jeg pleier, det er bare mars!” insisterer Hilde. Hun biter tennene sammen og tenker med seg selv at dette er ikke bra, nå får han bronkitt igjen! Hans glemmer mer for tiden, han har spesielt en selektiv glemsel når det gjelder hvor lett han får denne bronkitten om våren….

Hans og Hilde har et par alternative turruter om søndagene. Hans sier i dag; “skal vi ikke heller gå ned til stranden og se på våren?” “Skal du ned å vise deg for ungdommene, nå, da?” sier hun. “Jeg får gå tett inntil ham, han får låne frakken min og henge rundt seg hvis han begynner å fryse… ” tenker hun for seg selv. “Nå tuller du fælt, hva skal jeg vise meg fram for dem for?” sier Hans.

De går underlig stille sammen denne søndagen. Hilde blir varm og angrer seg litt, det ser godt ut slik Hans går. Hans går og kjenner det er kjølig i skyggen, men ikke på vilkår vil han innrømme at han var vel modig denne vårdagen. 

 

 

29. februar 2012 blir en merkedag!

Jeg gjorde det, jeg. Fridde på skuddårsdagen…
Det fikk briste eller bære, jeg trenger også hansker… 😉
Han er bortreist, han er faktisk helt på den andre siden av jordkloden vår, 
så jeg fridde pr sms og fikk JA! 🙂 
Han er fremdeles bortreist, men min kommende svoger kom med 40 flotte roser i dag. Special delivery, det var kjempekoselig! 
Så nå skal det ordnes med ringer når han kommer hjem,
det kan nok hende vi har noe gull liggende her og der, så får vi det støpt om.
Selv om det tar litt tid blir det fint, for da blir ringene unike! 

 

Tanker i etterkant av en dobbeltdåp..

Det har gått noen dager nå etter barnedåpen. Den store barnedåpen. Dobbeltbarnedåp! En slik dåp har jeg aldri vært med på å arrangere, så dette var en spesiell opplevelse!

Datteren min har blitt mamma, og det har hun vært et halvt år nå, så jeg begynner å venne meg til å være mormor. Det er en ny rolle som innebærer mange nye tanker og utfordringer… Nå er det ikke jeg som har nattevåk og barnegråt, jeg er plassert godt på sidelinjen. Men det vil ikke si at jeg ikke engasjerer meg i form av bekymringer og formaninger!

Barnedåpen, ja.. de bor jo i Danmark, litt for langt bort, i grunn.. Men barnedåpen, ja! 🙂 De kom med familien til pappen, og de bodde på hotell alle mann, så det gjorde det jo enklere for oss, vertsfamilien, enn om vi skulle ha prøvd å åpne huset for overnattingsgjester. Det var tema i begynnelsen.. Men selskap ble det lørdagskvelden med de langveisfarende. Familie og faddere og den nærmeste familien her. Langbord ble dekket i den største spisestuen, og så laget min andre kommende svigersønn maten. Han er flink, og han ville vise fram kokkekunstene sine for meg og min mamma, nå oldemor. Gjennomført norsk meny ble det; Hardangerørret, så fersk at den sprellet i pannen, som forrett. Deilig Sandefjordsmør som garnityr.. Reinsdyrgryte til hovedrett, med nordnorske poteter til. Tyttebær, så klart, norske de også! Dessert; javisst var det multekrem! Deilig var det alt sammen, og vi skrøt av kokken og vi spiste og skålte og ble bedre kjent. Sånn skal det gjøres! 🙂

Neste dag ble det barnedåp. Egen dåpsgudstjeneste, det er det som er mer og mer vanlig nå. Jeg bar jenta opp til døpsfonten, farfar bar gutten opp. Stolte var vi begge to over verdens vakreste barn! Og jenta, selvfølgelig sjarmerte hun presten! 😉

Selskapet etterpå var storslagent, det ble arrangert i selskapslokalet i forbindelse med kirken. Jeg hadde ikke sett hele gjestelisten, så jeg ble overrasket over å se noen av de som var invitert. Det var hyggelige møter, mennesker jeg ikke har sett på mange år. Maten var bestilt, heldigvis.. vi vurderte jo å lage den selv, da hadde nok forstrukket oss.. Tapasmat som smakte godt! Bilder ble det tatt mange av, men denne gangen var det ikke jeg som tok flest bilder, opptatt som jeg var av gjester og å være visevertinne… på en måte. Jeg fikk oppgave å kjøpe morsmelkerstatning midt oppi selskapet, datteren min greide ikke amme slik hun var pakket inn i den flotte bunaden. Og så skulle jeg plutselig ha ansvar for å pakke inn restematen. Og hvor ble det av bløtkaken, den kom ikke fram på kakebordet? Jeg fant den, heldigvis.. 🙂

Jeg var også selvfølgelig ganske så engasjert i opprydding etterpå, mye skulle på plass igjen, og skulle kjøres hjem igjen.. sølvlysestaker, mat, duker, blomster.. alt tar sin tid!

Så ble alle vel fornøyde, og vi får skryt av vel gjennomført barnedåp. Det er godt å tenke på nå som jeg sitter litt sliten og har en sykedag med penicillinbrett foran meg.. det tar på å gjennomføre en dåpshelg, selv om mye ble gjort av andre enn meg! 

 

 

Den Store Barnedåpen står for døren…

Nå til helgen skjer det. Barnedåpen, ja, den store barnedåpen! 🙂

Dåp av to barn, mine barnebarn. Min datters to barn som ble født på samme dag.. Tvillingene. En gutt og en jente, ikke mer like enn to andre søsken, men likevel nærmere hverandre enn andre søsken kan være, for de er akkurat like gamle. 🙂

Disse to små barna som akkurat da har blitt et halvt år, skal døpes i kapellet som jeg selv har hatt et nært forhold til. Jeg har vært i mange gudstjenester der, jeg har jobbet der som klokker, og jeg har sunget der som forsanger. Jeg har mange ganger sittet i kirkebenkene der. Jeg giftet meg der og jeg bar mitt første barn til dåpen der. Akkurat i det kapellet skal mine første barnebarn døpes.

Og det er så riktig, og det er så godt. 🙂

Så ja; jeg blir ganske så fraværende noen dager, men jeg kommer tilbake med mange gode opplevelser, og jeg kommer garantert til å gi dere en oppdatering når den tiden er riktig..

Ha en fin helg du som titter innom!

(det er ikke mine barnebarn, dette er et collage av bilder som er funnet på nettet og bearbeidet til et collage av meg)

 

 

Juleevangeliet, illustrert med min nye julekrybbe

I Israel levde det en mann som het Josef. Josef var forlovet med Maria, og Maria ventet barn. Keiser Augustus hadde bestemt at alle som bodde i Israel skulle telles, da bodde Josef og Maria i en by som het Nasaret. Men hverken Josef eller Maria kom fra Nasaret. De måtte derfor reise til Betlehem selv om Maria var høygravid.

Det var en lang reise, og det fantes hverken tog, fly eller biler på denne tiden. De måtte gå hele veien til fots. Heldigvis hadde de et esel, og det flinke og gode dyret bar Maria når hun ble trett. Da de endelig kom frem, var det ikke så mange steder å sove, for det var så mange som hadde kommet til Betlehem for å la seg telle. Men Maria skulle jo ha barn, så de fikk lov til å hvile i stallen til en snill bonde. Da de endelig hadde slått seg ned, fødte Maria barnet sitt.

Det var en liten gutt. Han var det første barnet deres, så du kan tenke deg at Josef og Maria var stolte! Men de hadde ingen fin barneseng og heller ingen fine klær til den lille gutten. De hadde jo reist så langt hjemmefra. Josef og Maria tok noen av sine egne klær som de tullet rundt ham. Og så la de ham i en krybbe, slik som hestene og de andre dyrene spiste høy fra, slik at han kunne sove. Der var det tørt og mykt – og akkurat passe stort for et lite barn. Dyrene i stallen luktet litt på barnet og skjønte fort at dette ikke var mat for dem..

Like ved Betlehem var det noen gjetere som passet på sauene og geitene sine. Plutselig skvatt de til – og det gjorde sauene og geitene også. Særlig sauene, for sauer er jo så lettskremte. De hadde god grunn til å bli overrasket, for det ble med ett kjempelyst rundt dem, det var som om hele solen hadde falt ned fra himmelen. Men det var ikke solen som hadde falt ned, men det de så, var minst like uvanlig som om solen hadde falt ned. For rett foran dem stod det en stor engel! Og det var ikke vanlig på denne tiden heller..

Gjeterne ble derfor redde for de hadde aldri sett en engel før. Engelen var både stor og lysende, og ingen kunne vite hva en slik engel kunne ville gjøre. Men engelen sa at de ikke skulle være redde, for Gud hadde sendt engelen ned på jorden for å fortelle dem noe fint. Engelen fortalte dem om det lille barnet som akkurat hadde blitt født. Dette barnet, sa engelen, skal frelse menneskene fra alt som er vondt.

Gjeterne var i undring, hva engelen kunne mene med dette, for det er mye som kan være vond!: det er vondt å ha tannpine, det er vondt å være fattig, det er vondt når noen erter, og det er vondt å miste noen man er glad i. Hvordan kunne det lille barnet hjelpe dem med alt dette? Men man spør ikke engler om slikt, særlig ikke når de er så store som denne var!

Gjeterne lyttet etter hva engelen sa, så kunne de heller tenke mer på dette budskapet senere.

Og engelen sa at det lille barnet var Kristus; det vil si at det var herren deres. Og så sa den at grunnen til at barnet ble født akkurat i Betlehem var at det lille barnet skulle bli en stor konge. Også dette var vanskelig å forstå for gjeterne, for hvordan kunne et lite barn bli en mektig konge; hvordan kunne det bli sterkere enn selveste keiser Augustus?

Men til slutt sa engelen at de måtte skynde seg inn til Betlehem for å finne det lille barnet som lå i en krybbe. Og dette var lettere å forstå; for hvis engelen kunne fortelle dem hvor de kunne finne barnet, så kanskje det var sant det andre også.

Med ett var det fullt av engler rundt gjeterne, og de priste Gud.
Og så sang de – akkurat slik engler pleier å synge. De sang:

«Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden
blant mennesker som har Guds velbehag!»

Da englene hadde forlatt gjeterne og vendt tilbake til himmelen, skyndte seg avsted til Betlehem for å finne barnet. Og selv om engelen ikke hadde gitt dem noen adresse, klarte de å finne både Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

Gjeterne så på det lille barnet og tenkte på det engelen hadde sagt. Så fortalte de hva de hadde opplevd, og alle som hørte på undret seg over det de fortalte. For hvordan kunne den store vakre engelen si at denne fattige lille gutten, som ikke engang var født i et ordentlig hus, skulle være deres herre og frelse menneskene fra alt vondt? Men Maria, mammaen hans, hun gjemte alt det hun hørte i hjertet sitt og tenkte nøye over det.

Gjeterne måtte snart dra tilbake for å passe på flokken sin. De priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; for alt var akkurat slik som engelen hadde sagt.

(Teksten er litt omskrevet fra denne websiden)

 

 

 

 

Spøkelseshistorie fra Dr. Holms hotell, Geilo

Jeg rydder i gamle kasser og mapper.. da finner man så mangt av gamle minner, barnetegninger, karakterkort, innkalling til helsestasjon og regninger som ble betalt for 15 år siden eller så..

Noe går lett i søpla, andre ting blir jeg sittende med litt lenger før det går i søpla, mens noe går ned i en kasse som kalles “det aller helligste..”

En liten historie har jeg lyst til å gjenskrive inn her; en spøkelseshistorie fortalt med barnehånd;

“Fru Grå”

Fru Grå hadde en mann som var utro. Det fikk hun vite da de var på cruise. Fru Grå ble veldig sint.
Hun ble så sint at hun kastet ham over bord. Hun hadde det kjempetøft den første tiden. Hun dro til Geilo for å prøve å få det bedre. Men det ble bare verre. Hun bodde på Dr. Holms og sov på rom nr 12 og spiste på bord nr 12.. Hun likte seg på Geilo men tenkte bare på mannen. Hun følte skyldfølelse, så hun hang seg på loftet på Dr Holms hotell.
Etter den dagen sies det at hun går igjen på Dr Holms. På rom nr 12 kan man høre skrik om natten. På bord nr 12 slukker lyset av seg selv og du kan kjenne kalde vindpust..

SLUTT!!!!

Nå drar jeg på øvelse med koret mitt, vi skal ha konsert i kveld i Markus kirke ved St.Hanshaugen i Oslo kl 19:00 sammen med et Islands kor. Det blir morsomt og spennende!

Ha en fin søndag videre!

Nå strikkes det bare i babystørrelser…

Her strikkes det igjen, etter en lang strikketørke.. da barna mine ble til tenåringer, ble de mindre interessert i mine strikkeplagg. Så jeg la ned strikkeboikott i noen år…

Nå er den ene datteren min blitt mor til to skjønne tvillinger, og nå strømmer bestillinger inn på strikkeklær.. Bare bi litt, jeg trenger litt tid på å komme i farta igjen!

Jeg begynte med å strikke to omslagsjakker som jeg leter febrilsk etter i bildefilene mine.. jeg tok vel bilder av dem før de ble levert til den ferske mammaen?

Så gikk jeg løs på en bestilt genser i lyseblått til gutten. Den er ferdig, se her;

Den er i størrelse 3 mnd, men jeg er sikkerpå at den passer til ham når han er 6 mnd også.. kanskje litt løst strikket? 😉

Nå er jeg i gang med en rosa variant av samme genseren, jeg buer da kragen litt så blir den litt mer feminin…

Så har jeg strikket en slags lang genser, to stykker av dem, for at de skal kunne lune babyene når de er på tur i barnevognen, du er den ene øverst i innlegget..

Søsteren min sendte meg en mail med en oppskrift, der sto det; strikker du den andre? Gjorde det, jeg, den er ferdig og levert, nå gjenstår den første, den er snart ferdig strikket av den nybakte grandtante..

Og buksa ser sånn ut:

Den er strikket i minste størrelse, ca 3 mnd, men den er sikkert passe om et halvt år også.. 🙂

Så ville jeg strikke et strikketeppe, jeg har valgt å strikke uten mønster, og jeg tenkte at det skal få bli litt stort, så det strikker jeg på fortsatt..

Dette kommer til å passe som et overteppe i en barnevogn eller sengeteppe, men også liggende på gulvet når babyene skal utforske verden og stua… 😉

Jeg er også i gang med en lue, den skal dere får se når den er ferdig, kanskje samtidig med at den rosa genseren blir ferdig?

Dessuten har mor bestilt flere omslagsjakker, den modellen jeg strikket er populær! Skal se om jeg finner bildet av de to også..

Ja, så langt har jeg kommet foreløpig! 😉