Min kveldstur

En kveldstur kan være så forskjellig, avhengig av hvor man bor og hvilke muligheter man har til å komme seg rundt. Jeg er så heldig at jeg har en liten bil, det gir meg mulighet til å ta korte eller lengre turer mange steder fra. Det eneste som er begrensningen er at man enten går fram og tilbake, eller rundt i ring.. Denne kvelden går jeg rundt i ring, rundt et lite vann jeg ofte ser fordi jeg kjører forbi det. På vei til og fra mange gjøremål når jeg ikke har tid nok til akkurat en slik tur. 🙂

Vannet/dammen jeg går rundt er Øvre Smestaddammen. Det er den du ser hvis du kjører over Smestadkrysset i Oslo på vei vestover, bortover Ullernchausseen, og du ser Ullern kirke litt lenger framme. Da er dammen på venstre side av deg.

Det er blitt et veldig pent område etter at det ble kultivert for noen år siden, og det er mye fugleliv i dammen. En drøm for for en hobbyfotograf! 🙂 Dette blir liksom en miniutgave av Østensjøvann, uten helt den samme mangfolden som er der, da.

Jeg fanget med linsa ihvertfall denne svanemammaen med seks svaneunger, her ved fem av dem!

I vannkanten vokser det mye.. eh, er det liljer?

Stokkandmamma fisker i elvemunningen, der er det mye avfall som ligger i vannskorpen. Det gir et rart belegg på vannet der anden svømmer igjennom.

En canadagåsfamilie har fått etablere seg, et annet par så ut til å ha  gitt opp i kampen med svanefamilien om plass ved dammen.

Sommerblomstene finnes her også.

og så er det mer liljer i vannkanten.

Midt i dammen er det en liten øy. Det er der svanefamilien har hatt reiret sitt.

Her er en representant for det andre canadagåsparet som har gitt opp å legge egg i år..

Midt inni et lite tre er det liv, jeg bøyer meg ned på kne og får et blinkskudd på denne lille gråspurven. Den liker ikke å ha blitt funnet, så den tar en rask manøver for å slippe unna meg..

Jeg fanger den i spranget….

Etter litt gjemsel-lek i buskene under, er den plutselig oppe i treet igjen og titter på meg. Den syntes tydelig jeg var en pest og en plage.. jeg trekker meg tilbake og finner bilen min igjen.

Det er morro med dyreliv nær meg, og jeg synes jeg har fått mye ut av kveldsturen min! 🙂

I min kjærestes hage..

der vokser det blomstertrær!

Neida, det er ikke bare blomster på dem, for utpå sensommer og høsten da modnes kirsebær og

da plukker jeg de aller beste eplene..

Innimellom epletrær og kirsebærtrær flyr det småfugler,

og en av dem er denne lille rakkaren.. jeg tror jeg kjenner ham igjen! 🙂

Og ut fra en sørgmodig tuja flyr en skjære..

Fremdeles er jeg ikke i form, og jeg har i tillegg har jeg smittet kjæresten min, så den store utflukten var helt ut  i hagen og å sitte på terrassen en liten stund.. Det er utrolig hvor lenge denne forkjølelsen skal henge i! 😦

Gjensyn med gamle bilder; Østensjøvannet, mai 2009

Jeg er stadig inne i bildefilmappen min på den eksterne harddisken, enten for å finne et spesielt bilde, eller bare for å prøve å rydde/redusere antall bilder.. Det bygger seg stadig på, og hvor skal grensen gå på hvor mange bildefiler man skal spare på gjennom livet? Dette er tanker jeg har som får meg stadig til  å se på bildene mine om igjen. Det er lettere å slette når tiden har gått litt..

Så kom jeg over en mappe som heter “østensjøvannet www, mai 2009” Sånn merker jeg bildemapper der bildene har blitt introdusert på bloggene mine opp gjennom årene..

Denne turen husker jeg godt! Jeg møtte Inger Johanne og Eva som begge blogget sammen med oss på VGBlogg. Det ble en vårtur rundt deler av Østensjøvannet, hvor skravla gikk om fuglefotografering og blogging. Til slutt jaget vår-regnet oss hjem.. da hadde jeg også greid å melde meg inn i Ornitologisk forening i Oslo og omegn! 🙂

Østensjøvannet var Inger Johanne’s arena, og egentlig mange fuglefotografers arena. Her er det et fugle-eldorado man skal lete lenge etter! Denne innsjøen er et godt tilpasset fristed for fugler både på gjennomreise videre nordover/sørover når de er på reis, eller om de blir her året rundt! Over ser du en fugleøy der ikke vi kommer ut til, dermed blir det et fristed for fuglene.

Nå er det så lenge siden jeg artsbestemt fuglene, så jeg sender den ut til dere som en utførdring; Hva heter alle disse fuglene? 🙂

Denne er den samme som på bildet over.

Inn for landing!

Synkronsvømming!

Kurtise….

Stigende flukt.. 🙂

Ikke akkurat en vader….

På vei forbi!

Høyt der oppe…

Absolutt litt nærmere!

Og aller nærmest! Gakk gakk!! 😆

 

Tenerife; Forsøk på å være fuglefotograf!


Med ny telelinse måtte jeg på fuglejakt. Langsmed strand og steinete områder der sjøen slår mot land. Første fuglen finner jeg gående langsmed en trapp, der går den og er på jakt etter mat. Og jeg tror jeg har funnet en Sandløper, en fugl som vi har i Norge mellom Mai og Oktober. Om vinteren flyr de til sydvestEuropa og Afrika så det er ikke utenkelig at den har gjort som meg; reist til varmere strøk for å prøve å få varme i den lille kroppen..

Den var ikke så lett å se, uten telelinsen kunne jeg fort ha oversett den den dagen.

Det er ikke akkurat det matfatet jeg ville ha valgt, men noe interessant må det være der!

Ennå mer overrasket ble jeg da telelinsen zoomet seg inn på denne vandreren. Dette mener jeg er en Småspove, også en fugl man ofte ser i Norge og Skandinavia. Den hekker på lynghei og tørre myrer, men her nede går den i strandsonen. De norske fuglene flyt til Vest-Afrika, men denne kan også godt være en norsk Småspove! 🙂 Det er ikke langt fra Vest-Afrika til Kanariøyene!

Det ser ut som den furter litt over litt dårlig vær her sørpå akkurat nå for tiden.. vi fant ikke helt den store varmen vi heller!

Disse småfuglene hadde jeg problemer med å artsbestemme, men jeg tror dette er Steinvendere. Disse hekker også i Skandinavia langs kysten av både Norge, Sverige og Finland. Disse blir i Skandinavia gjennom vinteren, men de kan også finne på å reise sørover om vinteren, da til Vest-Afrika.. Igjen får jeg bekreftet at det vi nordmenn gjør er helt naturlig.. vi flyr sørover akkurat som trekkfuglene!

Steinvenderne ble jaget bortover murkanten de satt på av to barn og endte opp med å bli skremt av bølgen som slo mot dem. Dermed fikk jeg sett fuglene i flukt og det får meg til å tro at det er denne type fugl! Har noen andre bedre forslag tar jeg det imot med takk! 🙂

De flyr i flokk, når de er mange nok, som visse andre fugler også gjør! 🙂

Dette er et stort basseng som er laget på en slik måte at bølgene bytter ut vannet i bassenget. Jeg så også en kvinne svømme i bassenget. Kuriøst og annerledes! 🙂

Her kan du se flere detaljer av fuglene. Føttene er orange, nebbet er svart/brunt.

Et annet artig møte var da vi fant denne fuglen like ved en travel gate ved Los Americos som er nabobyen til Los Cristianos. Jeg har aldri sett makan, og en annen som gikk forbi kunne fortelle oss at det er en “Hoopoe”, en fugl vi neppe verken hadde sett før eller kom til å se igjen. På norsk heter fuglen “Hærfugl”. Denne fuglen hører hjemme rundt Middelhavet og litt nordover i Europa. I fugleboka mi står det at den er en sjelden gjest i Norge, så det er kanskje noen som har sett den?

Den virket uanfektet av kameraet mitt og at det stimlet seg mennesker rundt den der den gikk og lette etter insekter i kanten mellom fotgjengerfeltet og gresset. Hodefjærene kan den reise opp slik at den nesten ser ut som en hane. Når den flyr kan den nesten se ut som en flaggspett. Hærfuglen er Israels nasjonalfugl..

Se der, der viser den oss rumpa si! Med den synlig takker jeg for nå og ønsker dere en fin uke! Flere bilder kommer en gang senere i uka.. 🙂

 

Europaturen; Små krapyl av mange slag…

Er det nå man skal legge ut advarsel mot å scrolle videre nedover?

Vi kjøpte noen blomster til noen vi besøkte på veien, men det viste seg at det var mer enn mottakerne som likte blomstene.. hva er dette for en? En slags bille av et eller annet slag..

Jeg tok bilde av tre blomster, men så viser det seg at jeg har fått med minst to levende skapninger i tillegg…

Oj! Der landet det noe på blomsten jeg skulle ta bilde av…  Og igjen, en bille!

Inne i et kanonrør har noen veps funnet et sted de får være i fred….

Til slutt en hestebrems, ved siden av en vanlig husflue….

Svalestjert, Norges største sommerfugl?

Bildene som jeg tok en pinsehelg i 2008 hadde jeg flaks med.. jeg gikk rundt hytta vår ved Lillesand, og plutselig flakset denne svalestjerten ned på denne blomsten, omtrent rett foran nesen min!

Den ble stående en stund og enset tydeligvis ikke meg, til min store glede, jeg fikk tatt opp til flere bilder av den! 😀

Nei, den sto ikke stille.. den svinset rundt på den store blomsten, den drakk vel nektar?

Jeg har verken før eller etter fått sjansen til å ta bilde av den på denne måten.. Jeg har sett en fjernere slektning et par år etter, men den kom aldri på skuddhold, dessverre…

Jeg sier til alle; Vær positiv! Men..

greier jeg å være det selv alltid, egentlig? 😯

Satt akkurat ved middagsbordet sammen med eldstejenta mi som sier “jeg har bestemt meg for å skaffe meg hund!”

Hun ser med forventning mot meg og ser etter min reaksjon.. Ja, hun har all grunn til å se etter min reaksjon for hun vet like godt som meg at hun trenger avlastning hvis hun skaffer seg hund. Datteren min er myndig og har flyttet hjemmefra for lenge siden så hun trenger ikke spørre meg om dette. Så – det er bare å kjøpe seg hund!

Men.. min betenkning er, som jeg også formidler til henne; Du vet like godt som meg at det er et stort ansvar å ha hund. 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 12 måneder i året har du hund. Javisst er det mange som vil passe på hund, og ja, da er det mest nærliggende er å spørre sin egen familie om å stille opp..

Jeg virkelig elsker hunder. Møter jeg noen langsmed veien hilser jeg alltid hvis hunden vil hilse på meg. Jeg har hundetekke, vil jeg påstå, jeg får kontakt og leker med dem så gjerne. Men – å ha ansvar for en hund (eller hvilket som helst dyr) det er jeg så veldig ferdig med. Jeg har hatt ansvar for dyr av mange slag, og mange av dem var hunder i alle år mens jeg har vært småbarns- og ungdoms-mamma. Kostnadene, ikke minst, men det er ikke det som er tema her. Å passe på, ta ansvar, passe på å lufte, gå tur, se til at hunden blir oppdratt og at den er frisk. Jeg har gjort det nok. Det er derfor det er så vanskelig å vise entusiasme når min datter kommer og forteller at hun vil ha hund!

“Jeg ender vel opp med ikke å kjøpe hund.. ” sier hun når hun går. “Du er en ekspert på å være negativ!”

Takk skal du ha! Og jeg som trodde jeg var så positiv! 😛