Gjensyn med en gammel bekjent!

16:30 16. Oktober 2008, da lettet Holmenkollbakken på “hatten”. Gamle Holmenkollbakken skulle plukkes fra hverandre, og et av de største løftene var da selveste “Diamanten” skulle løftes ned.

Jeg var der.. Det ble et av mine viktigste innlegg på VGB. Det står der ennå, det var et av de innlegg jeg ikke orket og greide å slette den gangen.. 

I går fant jeg Diamanten igjen. Den står i et område nær Midtstuen der det fremdeles ser ut som et anleggsområde! Det bygges flere hoppbakker i alle størrelser, og det skal bli en vinterpark som ingen har sett makan til! Men.. det må bli stabile vintre for at dette skal bli en suksess!

Den er montert på en slags bro, og jeg har hørt at den skal bli en pølsebod i dette anlegget. Som langt fra er ferdig! Døren står åpen så jeg måtte gå inn og se hvordan det så ut der inne.

Diamanten ser sliten ut, men jeg håper at den får et lite “ansiktsløft” på en pen måte før parken er ferdig en gang!

Jeg husker ikke helt hvordan den så ut inni sist gang jeg var der.. det var like mye glass, men utsikten var en helt annen!! Nå er det skog og opparbeidet skogsbunn.. håper de får til å få et pent landskap utenfor igjen!

Vi endte ned mot Midtstuen i et forsøk på å utforske “Holmenkollen Ski Arena” i anledning i at det blir konsert i dette området nå til helgen. Jeg “flykter” til Asker, mens konsertfolket skal lage trafikk-kaos i området i helgen. Slike konserter frister faktisk ikke meg! La meg heller få en reportasje på nyhetene, det holder!

Til sist en liten collage av hva jeg fant der inne i “Diamanten” …

God helg, om du drar til Kollen, eller om du også velger et helt annet alternativ! 

Gjensyn med gamle bilder; Østensjøvannet, mai 2009

Jeg er stadig inne i bildefilmappen min på den eksterne harddisken, enten for å finne et spesielt bilde, eller bare for å prøve å rydde/redusere antall bilder.. Det bygger seg stadig på, og hvor skal grensen gå på hvor mange bildefiler man skal spare på gjennom livet? Dette er tanker jeg har som får meg stadig til  å se på bildene mine om igjen. Det er lettere å slette når tiden har gått litt..

Så kom jeg over en mappe som heter “østensjøvannet www, mai 2009” Sånn merker jeg bildemapper der bildene har blitt introdusert på bloggene mine opp gjennom årene..

Denne turen husker jeg godt! Jeg møtte Inger Johanne og Eva som begge blogget sammen med oss på VGBlogg. Det ble en vårtur rundt deler av Østensjøvannet, hvor skravla gikk om fuglefotografering og blogging. Til slutt jaget vår-regnet oss hjem.. da hadde jeg også greid å melde meg inn i Ornitologisk forening i Oslo og omegn! 🙂

Østensjøvannet var Inger Johanne’s arena, og egentlig mange fuglefotografers arena. Her er det et fugle-eldorado man skal lete lenge etter! Denne innsjøen er et godt tilpasset fristed for fugler både på gjennomreise videre nordover/sørover når de er på reis, eller om de blir her året rundt! Over ser du en fugleøy der ikke vi kommer ut til, dermed blir det et fristed for fuglene.

Nå er det så lenge siden jeg artsbestemt fuglene, så jeg sender den ut til dere som en utførdring; Hva heter alle disse fuglene? 🙂

Denne er den samme som på bildet over.

Inn for landing!

Synkronsvømming!

Kurtise….

Stigende flukt.. 🙂

Ikke akkurat en vader….

På vei forbi!

Høyt der oppe…

Absolutt litt nærmere!

Og aller nærmest! Gakk gakk!! 😆

 

Hvor var du da .. (carpe50)

Holmenkollbakken  lettet på “hatten”?

Øyeblikket skulle være kl 16:30 i dag, men de var litt forsinket..

Mens den store masten holdt fast, blir det jobbet inne i “Diamanten” med å løsne den.
Vi ser gnistene sprute der i sprekken, ser du den?

Jeg jobber meg bortover langs Voksenkollveien for å finne det beste stedet å se det store skje;
akkurat når kranen skal løfte..  Enten er jeg for langt fra, eller så er det trær i veien..

Men se her! Her har jeg fått utsikt, og jeg burde få meg med at kranen løfter!

Det ble en fin dag og et nydelig vær for starten på det store prosjektet. Nede ved Holmenkollbakken er det folkesamling, flaggene er til topps.. men jeg føler det som vemodig. En tid er over, en ny påbegynnes..

En ny bakke skal settes opp og være klar til VM i Oslo i 2011!

Der jeg står får jeg to ledninger over kranen, så jeg velger å zoome mer inn, med den konsekvens at jeg mister toppen av kranen. Det er en kjempekran!

Se! De har begynt å løfte! 🙂

Det går sakte, kranen dreier “diamanten” mot oss,
før den kommer fri fra ovarrennet, før den senkes, sakte..

Snart er den ute av syne for der jeg står, igjen står såret på toppen av ovarrennet..


Med dette bildet avslutter jeg denne serien;
første etappe av rivningen av Holmenkollbakken ble gjennomført med stil!
De neste dagene skal bakken bit for bit skjæres av og føres ned til opphugging og gjennvinning!

http://atvs.vg.no/player/?id=19103

Ratix.no Rating



Er du ensom eller alene? (carpe50)

Det er  bedre å våkne alene og vite at en er alene,
enn å våkne opp med noen og allikevel være ensom.
Liv Ullmann

Mange ekteskapsbrudd har kommet i kjølvannet av at en oppdager dette,
at midt i tosomheten er en dønn alene..

Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene.
Aksel Sandemose

Også de som omgir seg med venner, med fest og mye aktivitet,
kan oppleve ensomhet. En tomhet over at en egentlig ikke er nær noen av dem..

En prøver seg selv når en er alene.
Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnson prøvde nok det, mange forfattere gjør nok det; bloggerne gjør det;
i jakten på de unike ordene går de i seg selv og prøver seg selv ut.
For å skape nettopp det unike, de ordene som skal bli stående,
som skal røre deg – og meg!

Ensomhet er ikke å være alene,
men å ikke ha noen å savne.
Nils Bredesen

Ensomheten kan jeg tåle, hvis jeg har noen å savne!
Hvis jeg har noen å være glad i, en som har rørt ved mitt hjerte.
En som bor inni meg, som jeg vet kommer igjen,
eller som er det gode minnet av det som var….

Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap,
men etter beslektede sjeler.
Marilyn French

Det er ikke likegyldig hvem som er rundt meg.
Hvis ikke mennesket kommuniserer med meg,
snakker mitt språk, skjønner mine tanker, kan jeg heller være alene! 

Dypest inne er vi alle fullkommen ensomme!
Helge Krog

Greier jeg egentlig å slippe,
selv den som jeg har aller nærmest,
inn til mitt aller innerste?
Herr Krog mener at innerst der inne
er vi uansett ensomme..

Jeg kjenner på at han kan ha rett!

I kveld skal jeg stenge døren og bare tenke på deg.
Jeg undres om ensomheten finner meg likevel.
Inger Hagerup

(alle sitatene er hentet fra Den store Sitatboken, utgitt av Damm & søn 2004) 

Dette er mitt bidrag til temakveld 14 om ensomhet.

Ratix.no Rating

 

Om å lære seg å bli glad i seg selv, igjen.. (carpe50)

For å lære meg å bli glad i meg selv igjen,
måtte jeg gå helt tilbake til da jeg var barn.

Jeg jobbet med minnene fra barndommen,
hva jeg gjorde, forholdet til søskene mine, foreldre,
hva de sa til meg som satte spor..
rosen jeg fikk da jeg satt ved pianoet og spilte julesanger..

Ungdomsbilder, smil og latter, venner..
Summen av skole og fritid, lek og morro,
alt det jeg gjorde, alt jeg fikk tilbakemelding på.

Summen av alt dette, formet meg til den jeg ble!

Så når jeg skulle finne meg selv igjen
måtte jeg finne barnet i meg igjen..
Jeg begynte å leke igjen,
jeg turte å smile, og le! 🙂
Jeg kalte meg selv fjortis …
Barna be flaue, men pytt sann!
De fikk en mamma som ble yngre
istedenfor eldre på noen år! 🙂

Jeg gjør som Cezanne;
jeg ser meg i speilet og ser en vakker kvinne..
Jeg sier til meg selv at jeg duger!
Jeg får til å skifte dekk, måke snø,
skru sammen en dings! 😉

Jeg kan, jeg vil, jeg skal! 🙂

Livet ligger foran meg,
for jeg ER glad i meg selv,
akkurat slik som jeg ER! 🙂

Det ble mange smilefjes,
men pytt sann,
de illustrerer innlegget mitt slik jeg ønsker det!

Dette er siste innlegget av tre, hittil..
de to første finner du her:
Greier du å være glad i deg selv?
Jeg mistet først meg selv, men jeg vant til slutt!

Ratix.no Rating

Jeg mistet først meg selv, men jeg vant til slutt! (carpe50)

Etter at jeg hadde stått i speilet noen dager,
begynte jeg å se en kvinne der inne…..

En kvinne som var et produkt av sine foreldre,
besteforeldre, miljøet hun hadde vokst opp i.

Holdninger til kvinnen generelt
har også farget min barndom og ungdomstid;
jeg ble en ung kvinne på vei ut i det voksne livet.

Studenten, der kvinnen lot seg forme i en støpeskje
til å BLI noe mer; en Sykepleier!

Fremdeles var den unge Kvinnen med..
Hun gikk ut i samfunnet og engasjerte seg,
mente mye, så og gråt over tragedier,
hadde et stort hjerte som ville favne verden
og frelse den i sin omsorg..

Kvinnen søkte også Kjærligheten;
både Agapekjærlighet og Eros..
Skummelt var det,
for samspillet krevde at hun måtte
vike, forme seg, bli en annen..
det var ikke plass lenger til Kvinnen
i den formen hun var…

Hun og han skapte et hjem,
et hus, en borg..
Med årene ble det en, to, tre
kjære barn, elskede barn,
begavede barn
som ble dyrket..
vi levde gjennom barna
og glemte å se hverandre….

Da barna ble større
og greide mer seg selv
da knaket det i borgen,
den var blitt for liten
for rigid
og døren var låst..
også fra innsiden!

Kampen ble å åpne døren
men meningene var delte..
fra den dagen ble det storm
og umulig å snakke mer sammen.
Sinnet hans forblindet ham,
han burde vært vernet mot seg selv..

Kvinnen sto igjen alene..
det brennende hjertet hadde mistet sin glød..
det viktigste var å verne rundt
framtiden, rundt barna;
de måtte skånes, de måtte få komme seg ut!

Kvinnen har brukt de siste årene
på sakte å bygge opp selvtilliten igjen
finne seg selv,
hvem hun er..

Hun tror hun har funnet seg selv igjen…. 

Jeg begynte med dette innlegget:
Greier du å være glad i deg selv?
etter dette innlegget følger denne:
Om å lære seg å bli glad i seg selv, igjen..

Ratix.no Rating