The idea Carpe Diem

«Carpe diem» is a phrase from a latin poem by the author

Quintus Horatius Flaccus,
who was usually called Horats.
He was a roman poet who lived at the same time as Jesus.
He was the father to the idea «Carpe diem».

It is popularly translated to «seize the day»,
even if it ought to be translated to «seize the harvest»,
as we use it when we harvest in apples and grapes…


dsc_1739

My life philosophy is that I want to seize every day.
This day is mine! I can use it to do something nice, something special..!
I am happy that I’m alive and that I have an opportunity
to make my days positive and bright..

My mother’s tongue is Norwegian, but I dare to write in english in between.
In this to be able to share with even more people
what I want to share way can share my thoughts with you
and the other bloggers on WordPress!

En vår med forventninger.

Kreftbehandlings-tid ble ikke bloggtid for meg..

Nå skriver jeg April, og det er over fire måneder siden forrige blogginnlegg.
Jeg er glad for at Sjalle er tålmodig med meg og er vaktmester her på Bloghog.
Tusen takk!

Nå blomstrer blåveis, hvitveis, den første forglemmegei er observert,
og våren ligger foran oss, klar til å eksplodere i farger!  🙂

vaar-028w

 

Kreftbehandlingen krever sitt med en del bivirkninger, men jeg prøver å holde humøret oppe og sette pris på hver god stund jeg har. Jeg skal bli frisk, så jeg får tåle noen bivirkninger!

Jeg har avtale om at jeg skal trene jevnlig for å holde formen ved like, slik at ikke sofaen skal tappe meg for krefter. Det er noe som heter fatigue som jeg ikke har lyst til å få, og når legen sier at jeg kan forebygge det med å trene. Da gjør selvfølgelig denne damen det selv om jeg enkelte dager ikke orker mer enn å gå opp og ned trappen..

I dag har jeg vært i blåveis-skogen, og tatt årets nye blåveis-bilder. Det skal til for at våren kryper ordentlig inn under huden min.

Herved er våren innvidd!

4. søndag i advent.

Ventetiden før jul, som også er forberedelsestid og forventningstid.
Fryse-tid, og opptatt-av-lys-tid.

Tid for å tenke på mat til flere enn oss selv, som fuglemat..
Nå som jeg går sykmeldt har jeg mer tid til å tenke på småfuglene, så de har fått mer enn de vakre julenekene. Tanken var at jeg skulle sitte på innsiden av vinduet og ta bilde av de søte små, men det er som tiden renner ut som sand kan renne ut mellom fingrene mine..

Likevel får jeg til litt innimellom, som å få gjort ferdig halvferdige strikkeplagg. Så endelig har Marius-jakken og Setesdalskofta til mine nærmeste blitt ferdig.

Jula skal feires sammen med tjukkeste slekt og familie. Jeg er heldig som skal få komme til dekket bord på selveste dagen, og på førstedag. De andre dagene er det ikke laget store planer, det viktigste er at vi har masse god mat i hus og at vi kommer til å ha godt med tid til hyggelig samvær.

Jeg kommer vel til å tilbringe noe tid på dette stykke vei mellom Oslo og Asker, der målene er viktigere enn selve veien.. Likevel prøver jeg å sette pris på vakkert desemberlys og god musikk på radioen.

– og så snakkes vi underveis gjennom jul- og nyttårshelg!

 

Diagnose brystkreft

Mammografi-Screening i august.

Innkalt til ny mammografi fordi de kunne ikke garantere at jeg ikke hadde noe som ikke skulle være der – i brystene mine.. Så da tenkte jeg at det var fordi brystene mine var så store at de ikke kunne se alt som var inni dem..

Ny time på Ullevål sykehus. Ny mammografi.. “javisst, dette gjorde dere sist også” tenkte jeg. Videre inn til ultralyd. Legen bestemte seg for å ta biopsi med en gang. Da skjønte jeg jo at hun hadde funnet noe..

“Nå er det bra, nå har jeg fått tatt tre prøver av den” sa legen. Det blødde, det rant en liten bekk ned langsmed midjen min.. “Det blør”, sa jeg.. Da ble de obs på det, og legen satte hele knyttneven inn i brystet mitt. “Dette kommer til å gå bra!” sa hun og satte på en litt tykk bandasje.

Ventetid. Legene skulle ha møte om en uke, på en torsdag, jeg skulle få beskjed etter det.

Samme dag som legene hadde hatt møte ringer pasientkoordinator meg og kaller meg inn til møte etter helgen, på tirsdag. Neste dag ringer hun og sier at den timen må flyttes til neste dag. Hun beklager.. Jeg skal jo bare ha en god beskjed om at det ikke er noe farlig, så en dag fra eller til spiller vel ingen rolle, tenker jeg.

Onsdag morgen. Jeg går mot bygningen jeg skal inn i, jeg skal til Kreftsenteret. Rart. Hvorfor skal jeg dit? Det er et helt fremmed ord for meg.

Oppe i 4 etg møter jeg smilende søte pleiere. “Sett deg ned og vent” .. jeg er som vanlig ute i god tid.

En sykepleier kommer og henter meg. Heter hun May Britt, mon tro? Hun følger meg inn til legen.

“Du har en svulst i brystet ditt, og det er kreft.” sier hun tydelig. Ikke til å misforstå.

Sjokk.

Hva, jeg, kreft? Det går da ikke an, vi får ikke kreft i vår familie, maler det inni hodet mitt..

Hun fortsatte å snakke. Fortalte om alle muligheter, for operasjonen som jeg aller først skal ha, og ihvertfall skal jeg strålebehandles og få hormonbehandling i etterkant.. Om mulig ny operasjon hvis de ikke får ut alt i den første operasjonen. Og ja, javisst.. det kan jo hende jeg må ha cellegift også.. Hun ville fortelle meg alt dette nå, men hvis det var noe jeg lurte på eller ikke fikk med meg nå kunne jeg bare ringe..

Hun kunne også gledelig fortelle at de hadde ledig kapasitet allerede i neste uke. Seks dager etter beskjeden om at jeg har kreft skal jeg legges på operasjonsbordet. Brystbevarende operasjon. De skal bare fjerne kreftsvulsten og vaktpostlymfeknuten. Hva de finner i den lymfeknuten skal avgjøre hvordan de neste månedene, det neste året, resten av mitt liv skal bli…

Matt. Er det mulig. Jeg er vel ikke syk. Dette må vel være en feil?

rosa-sløyfe-2

 

Turen til Gran Canaria

Høstferieturen gikk i år til Gran Canaria – igjen. Det er ikke første gang vi har vært der, og slik det er når man reiser tilbake igjen, lærer vi av gamle feil..

Vi ville på sørsiden, eventuelt til sørvest-delen av Gran Canaria. Og stedet vi fant et godt tilbud på var Puerto De Mogan, på selveste “gromhotellet” Cordial. Randi på “Randis tanker” har vist meg hotellet, og da tilbudet om en uke der til en overkommelig pris, ble jeg ivrig. Med frokost hver dag ble prisen på litt over 5000 kr pr hode. 🙂 Med fly og buss  til og fra osv.

Vi koste oss glugg ihjel med de flotte frokostene, og med sparkesykkel i bagasjen trillet vi enkelt ned til stranden og fortausrestaurantene på stranpromenaden. Gode feriedager hadde vi.

En dag leide vi bil. Vi pleier å gjøre det. Da sitter jeg med kamera i hånden og knipser.. Nydelig vær hadde vi den dagen også, og turen gikk til Nublo-toppen. Kjæresten insisterte på å gå til toppen, mens jeg stopper halvveis der det begynner å bli vanskelig…

Jeg sitter lenge og koser meg i sola, mens han hadde ramlet på rumpa på nedturen. Stolt viser ham meg bildene fra toppen, men han klaget litt over fallet.. Ut over dagen og kvelden ble blåmerket på rumpa større, og det gjorde fryktelig vondt. Han fikk en kjempeblåmerke som han kommer til å slite med en stund.. Denne episoden førte til at helhetsinntrykket fra denne ferien ble ikke fullt så godt. Men lærdom får vi ta; vi er ikke like raske til bens noen av oss lenger, så vi får minne hverandre på at vi må være forsiktige!

Godt at rumpa ikke var laget av glass….

Septembernytt

Året går sin gang, og jeg blir sakte bedre i benet mitt. Hurra! 🙂 

På mandag var jeg til kontroll med røntgenbilde på sykehuset, og endelig kom den beskjeden jeg har ventet på så lenge; Jeg kan belaste fullt, og ortosen kan pensjoneres!

Jippi! 🙂 Det er en god grunn til å heve flagget til topps og sprette champagneflaska! 😀

Men Rom ble ikke bygget på en dag, og heller ikke jeg er fiks frisk og løper rundt på et øyeblikk.. Krykkene følger meg fremdeles, men for hver dag som går, går jeg lettere og tar mer til én krykke enn til begge.

Fysioterapeuten min var like glad som meg over nyheten, og taktikken hans endret seg på øyeblikket. Nå er det aktiv øvelser på denne damen. Rumpe-øvelser, balanse-øvelser og tøye-øvelser for ankelen.

Jeg har begynt på Grete Roede-kurs. Jeg har sett at vektnålen har sakte beveget seg oppover i de månedene jeg har sittet stille. Matlysten kom tilbake, men ikke aktiviteten min (før nå i det siste..) Så nå står fokus på karbohydrater, proteiner og fett. Roede-oppskrifter utprøves, og skapene ryddes for “nei”-mat.. Aktiviteten økes, og sofafaktoren reduseres.

Jeg har hatt min første skogstur i år. Ut for å se på trærne og titte etter fugl, gode fotomotiv igjen.. Endelig 🙂

Ønsker deg som kommer innom her en god Septemberhelg!

– var til første time hos fysioterapeut denne uka –

Var spent på hva han ville si når han så fruen med dette benet. Nå har jeg sittet så lenge stille at jeg har vel ikke noe mer muskler i det i det hele tatt…

Fysioterapeuten bruker god tid til meg og ser på benet, leser epikriser og ser på bilder av metallet inne i benet, og sier trøstende at han har god erfaring med ankelbrudd. Noen har kommet seg på ski igjen og har gode nok ben til å gå lange turer… så da er det håp, da! 🙂

Jeg forteller om vondter her og vonder der; jeg har vondt i venstre hofte og høyre skulder. Det henger sammen, forteller han. Jeg vet jo det, belastninger blir det jo når jeg må hinke på krykker! “Jeg skal se på det,” sier han.

Vi snakker om svimmelheten min også, og når jeg kommer inn på at det kanskje er krystallsyken, forteller han at han kjenner til dette godt, og at han vet hva som skal til for å behandle det. 🙂 Så han skal også ta tak i dette og hjelpe meg. “Det blir vel dyrt” sier jeg, men han sier at han vil se på meg som en helhet og se på alt dette som en følge av bruddet. Og det betyr at jeg får gratis fysioterapi etterfølgende operasjonen og bruddet.

Dette er den beste nyheten jeg har fått på lenge. Hurra! 🙂