En vår med forventninger.

Kreftbehandlings-tid ble ikke bloggtid for meg..

Nå skriver jeg April, og det er over fire måneder siden forrige blogginnlegg.
Jeg er glad for at Sjalle er tålmodig med meg og er vaktmester her på Bloghog.
Tusen takk!

Nå blomstrer blåveis, hvitveis, den første forglemmegei er observert,
og våren ligger foran oss, klar til å eksplodere i farger!  🙂

vaar-028w

 

Kreftbehandlingen krever sitt med en del bivirkninger, men jeg prøver å holde humøret oppe og sette pris på hver god stund jeg har. Jeg skal bli frisk, så jeg får tåle noen bivirkninger!

Jeg har avtale om at jeg skal trene jevnlig for å holde formen ved like, slik at ikke sofaen skal tappe meg for krefter. Det er noe som heter fatigue som jeg ikke har lyst til å få, og når legen sier at jeg kan forebygge det med å trene. Da gjør selvfølgelig denne damen det selv om jeg enkelte dager ikke orker mer enn å gå opp og ned trappen..

I dag har jeg vært i blåveis-skogen, og tatt årets nye blåveis-bilder. Det skal til for at våren kryper ordentlig inn under huden min.

Herved er våren innvidd!

Endelig har jeg satt meg ned og ser på Telemarkskanalen/NRK2. :)

Litt av hvert har fanget tiden min i dag, så først nå for en halvtime siden kom jeg på at jeg egentlig har en avtale med NRK2 i dag!

Jeg har vært gjennom Telemark på kryss og på tvers mange ganger, men jeg har aldri tatt denne sjøveien.. Mange ganger har jeg tenkt å prøve å ta ferga på denne måten, men det er alltid noe annet jeg skal gjøre istedenfor.

Fantastisk er det at NRK gir oss en slik smak av landet vårt! 🙂

Jeg var begeistret da jeg fikk følge med Hurtigruten nordover, jeg kunne sitte i lange tider bare å følge bølgene bryte mot båten. Bergensbanen fulgte jeg aller først. Der er jeg godt kjent på mange av strekningene, likevel var det morsomt å være med toget på den måten.

Hva blir neste prosjekt for NRK? Jeg kan tenke meg mer Vestland.. Hva med en tur med en turistbuss til Geiranger? Eller en trailer fra Oslo til Ålesund? 

Hva synes du, følger du med? 

Synes du NRK har dratt den langt nok, eller skal vi fortsette å se Norge Rundt på denne måten?

Gjensyn med en gammel bekjent!

16:30 16. Oktober 2008, da lettet Holmenkollbakken på “hatten”. Gamle Holmenkollbakken skulle plukkes fra hverandre, og et av de største løftene var da selveste “Diamanten” skulle løftes ned.

Jeg var der.. Det ble et av mine viktigste innlegg på VGB. Det står der ennå, det var et av de innlegg jeg ikke orket og greide å slette den gangen.. 

I går fant jeg Diamanten igjen. Den står i et område nær Midtstuen der det fremdeles ser ut som et anleggsområde! Det bygges flere hoppbakker i alle størrelser, og det skal bli en vinterpark som ingen har sett makan til! Men.. det må bli stabile vintre for at dette skal bli en suksess!

Den er montert på en slags bro, og jeg har hørt at den skal bli en pølsebod i dette anlegget. Som langt fra er ferdig! Døren står åpen så jeg måtte gå inn og se hvordan det så ut der inne.

Diamanten ser sliten ut, men jeg håper at den får et lite “ansiktsløft” på en pen måte før parken er ferdig en gang!

Jeg husker ikke helt hvordan den så ut inni sist gang jeg var der.. det var like mye glass, men utsikten var en helt annen!! Nå er det skog og opparbeidet skogsbunn.. håper de får til å få et pent landskap utenfor igjen!

Vi endte ned mot Midtstuen i et forsøk på å utforske “Holmenkollen Ski Arena” i anledning i at det blir konsert i dette området nå til helgen. Jeg “flykter” til Asker, mens konsertfolket skal lage trafikk-kaos i området i helgen. Slike konserter frister faktisk ikke meg! La meg heller få en reportasje på nyhetene, det holder!

Til sist en liten collage av hva jeg fant der inne i “Diamanten” …

God helg, om du drar til Kollen, eller om du også velger et helt annet alternativ! 

Hvorfor blogger jeg?

Effjusikay har i dag skrevet en takk til oss bloggere, og det fikk tankene mine i sving.. 

Hvorfor blogger jeg? Har jeg sånt behov for å eksponere meg på nettet, er jeg avhengig av å vise fram disse bildene til “folk jeg ikke kjenner” som venner, familie og andre bekjente spør meg om fra tid til annen..

Da forteller jeg at det er ikke det at jeg tror at så mange leser bloggen min, men at de som jeg allerede har etablert en kontakt med her på bloghog, det er dere jeg vil vise fram bilder, diskutere med, fortelle det siste nye om, få skrevet ut tanker, frustrasjoner og engasjement til!

Før, på VGportalen, var det mange flere treff fra ukjente som klikket seg inn på bloggen min, de kunne komme til å skrive en kommentar. De gangene freaket jeg omtrent ut og tenkte “hjelp!” .. hvem er det som har lest ordene mine?? Det ble noe skummelt, men så måtte jeg jo stå for det jeg skrev.

Her på Bloghog er det noe tryggere, det er ikke så ofte det er “fremmedfolk” på besøk og kommenterer. Jeg forventer det knapt at noen skal dukke opp.. Jeg er fornøyd med den arenaen vi har, det er det jeg ønsker. Bortsett fra de gangene jeg “løfter” et innlegg over til Twitter. Jeg legger ut en link til et innlegg, men da får jeg kommentaren til innlegget mitt på Twitter. Likevel; de gangene har jeg fått vist meg litt mer fram.

Diskusjonen kan vel gå her inne på at vi har for få treff og at trafikken er beskjeden. Sjalle svarer med at vi får ta ansvar selv for å linke oss ut, pinge oss på andre portaler osv. Jeg har prøvd det, men jeg merker ikke så mye trafikk fra slike forsøk. Og ønsker jeg det egentlig?

Jeg synes det er akkurat passe for meg å ha denne arenaen her på denne måten. Jeg liker størrelsen her, jeg er glad i dere, og jeg setter pris på mangfoldet på bloggportalen Bloghog! Og det er herlig å slippe reklame! 🙂

Gjensyn med gamle bilder; Østensjøvannet, mai 2009

Jeg er stadig inne i bildefilmappen min på den eksterne harddisken, enten for å finne et spesielt bilde, eller bare for å prøve å rydde/redusere antall bilder.. Det bygger seg stadig på, og hvor skal grensen gå på hvor mange bildefiler man skal spare på gjennom livet? Dette er tanker jeg har som får meg stadig til  å se på bildene mine om igjen. Det er lettere å slette når tiden har gått litt..

Så kom jeg over en mappe som heter “østensjøvannet www, mai 2009” Sånn merker jeg bildemapper der bildene har blitt introdusert på bloggene mine opp gjennom årene..

Denne turen husker jeg godt! Jeg møtte Inger Johanne og Eva som begge blogget sammen med oss på VGBlogg. Det ble en vårtur rundt deler av Østensjøvannet, hvor skravla gikk om fuglefotografering og blogging. Til slutt jaget vår-regnet oss hjem.. da hadde jeg også greid å melde meg inn i Ornitologisk forening i Oslo og omegn! 🙂

Østensjøvannet var Inger Johanne’s arena, og egentlig mange fuglefotografers arena. Her er det et fugle-eldorado man skal lete lenge etter! Denne innsjøen er et godt tilpasset fristed for fugler både på gjennomreise videre nordover/sørover når de er på reis, eller om de blir her året rundt! Over ser du en fugleøy der ikke vi kommer ut til, dermed blir det et fristed for fuglene.

Nå er det så lenge siden jeg artsbestemt fuglene, så jeg sender den ut til dere som en utførdring; Hva heter alle disse fuglene? 🙂

Denne er den samme som på bildet over.

Inn for landing!

Synkronsvømming!

Kurtise….

Stigende flukt.. 🙂

Ikke akkurat en vader….

På vei forbi!

Høyt der oppe…

Absolutt litt nærmere!

Og aller nærmest! Gakk gakk!! 😆

 

Årskavalkade 2011

[nivoslider id=”378106″]

 

 

Det er på disse tider at vi ser bakover på hva som har skjedd det siste året. I all enkelthet tar jeg også et tilbakeblikk på det siste året som blogger.

Det skjedde i begynnelsen av Mars. Det var tydelig at vi som bloggere ikke var ønsket på VGblogg lenger, og mange av oss prøvde oss ut av den tryggheten vi hadde vært i mange år.. Bloggerne spredte seg til forskjellige portaler, selv har jeg vært innom flere andre før Sjalle proklamerte at hans nye blogportal sto åpen. Bloghog ble skapt, og jeg var en av de første som fant veien inn hit. Mitt første innlegg var 4. mars. Det var en spennende tid hvor jeg opplevde at jeg var med på å skape en ny bloggportal. Etterhvert har portalen vokst, og jeg har ikke vært i tvil om at dette er mitt sted å være!

Jeg var raskt igang med å bildeblogge, slik jeg har gjort for det meste i alle år. I påsken reiste vi til sommerhytta og åpnet den. Været var godt og snøen var borte. Det ble en annerledes høytid..

Våren var full av forventninger, ikke bare ble det varmere og lysere dager, men datteren min gikk og bar på tvillinger som skulle bli født på ettersommeren. Jeg greide ikke gå forbi en babybutikk uten at det rykket i lommeboken.. Strikkepinnene gikk igjen, det ble strikket i hvitt, og jeg bekymret meg.. unge jenta, allerede mor, og to stykker, hvordan skal det gå?

I juni var familien på slektstreff, vi møtte 115 andre i storslekta som få av oss kjente flere enn de nærmeste slektningene. Et stort arrangement som varte en hel helg til ende, som fylte oss med sterke opplevelser som vi tar med oss videre. Jeg tok selvfølgelig igjen for mange bilder.. her har du bilder av en fillebikkje fra en skogstur..

I juli skjedde det mye; Jeg var på den store Europabilturen i første delen. Ennå er jeg ikke gjennom redigeringen av bildene fra den turen. Her er et gjensyn fra Koldinghus i Danmark. 22. Juli hørte jeg bomben som snudde Oslo på hodet, senere hørte jeg om Utøyatragedien. Norge var i sjokk, jeg var i sjokk, jeg dro til sentrum og opplevde Rosetoget.

Natt til 27. juli ble jeg mormor. To små barn ble født, de er verdens vakreste.. Født omtrent to måneder før tiden, men de er perfekte! De kommer ut av kuvøsen etter en uke, hjemme etter tre uker. Alt er et under, og jeg er stolt av datteren min som viser seg å være en ansvarlig og dyktig mor! Hun er heldig som har en kjærlig og flink kjæreste som stiller opp for den nye familien sin!

I august har jeg allerede vært på besøk hos tvillingfamilien, men jeg planlegger ny tur i september. Jeg er i gang i butikker igjen, lager utstyrspakke, og forteller dere alle det..

Min mor og jeg reiser til København der datteren min bor med sin lille familie. Vi har det kjempehyggelig og vi blir betrygget på at dette ordner de unge foreldrene. Vel hjemme igjen faller mor og slår hodet sitt. Jeg sitter ved sykesengen, og mye tid blir brukt i tiden etterpå til sykebesøk. Familien min står tett sammen, vi lærer hverandre å kjenne igjen, på nye måter. Det blir mindre tid på å blogge, men innom må jeg. Jeg fortsetter å fortelle dere om Europa-turen. Jeg leser dere andre og kommenterer. Jeg trives på bloghog. 🙂

Jeg får en ny jobb, jeg blir fagleder på jobben, og jeg får igjen nye utfordringer som gjør meg sliten når jeg kommer hjem. Livet består mest av jobb, familie og oppfølging av mor. Dette er viktig, bloggen blir igjen litt nedprioritert.. Men jeg kommer innom minst et par ganger i uken likevel, Bloghog er som en underliggende puls i livet mitt…

I november er jeg litt i gang med å vise bilder fra Europa-turen igjen, nå har jeg kommet til Venezia, turens absolutte sørligste punkt. Nå snudde vi bilen nordover igjen. Massevis av bilder er det fremdeles igjen..

Jeg kommer på at det nærmer seg advent, skal ikke Bloghog ha julekalender? Jeg logger stemningen, og får stor respons! Desember har stått i kalenderens tegn.. Første kalenderbloggår er ferdig på den nye portalen vår. Tusen takk alle bloggvenner for tiden vi har hatt sammen i 2011! jeg gleder meg til et nytt bloggår sammen med dere! Mitt forsett for det nye året er at jeg kommer til å fortsette å blogge – her! 😀

 

Er det noen andre som har tenkt på å reise Norge Rundt og legge inn kaffebesøk hos andre bloggere?

En dag har jeg lyst til å gjøre det.

Jeg legger så ut et innlegg hvor jeg spør;
Har du lyst og tid til å møte meg?

Så kjøper jeg en campingvogn, henge den bakpå bilen, og begynner å kjøre.. Hvilken retning først, kanskje kysten rundt? Så helt opp til Kirkenes.. for så å finne en indre vei ned til Oslo igjen.. kjøre på kryss og tvers av indre Norge der bloggere bor..

Jeg sørger for senga i campingvogna og noe til kaffen, så tar du med termosen med kaffe? 😉

Så finner vi en benk eller et sted under et tre, og så sitter vi og prater om løst og fast og det vi er opptatt av den dagen… det hadde vært så hyggelig! 🙂

Jeg reiser videre og sier; vi sees igjen, kanskje kommer du til meg en dag?