Et tilbakeblikk på det siste året

Jeg var så ivrig sist jeg skrev her, men så skjedde det noe på våren i fjor som slo luften helt ut av meg. Et tilbakeslag for barnebarnet mitt som skulle bli kreftoverlever som meg greide det ikke. Kreften kom tilbake ennå en gang, og nå sa legene at den lille kroppen ikke ville orke ennå en runde med behandling. Det gikk fort, plutselig var hun død. Å være bestemamma i en sånn periode er utfordrende, for jeg har aldri vært i denne situasjonen før. Jeg stiller opp så godt jeg kan for familien som nå har en for lite..

https://www.sonjavictoriasstiftelse.no/

Jeg var på rehabiliteringsopphold i februar på Jeløya ved Moss (Unicare). Fire uker med trening nesten hver dag, egen fysioterapeut som jeg fikk time hos hver dag. Trening i varmt basseng. Turer i grupper. Vi var flere med diagnose kreft/kreftoverlever og vi fikk undervisning og vi hadde gode samtaler som jeg fikk mye ut av. Denne måneden var rett før at Coronaen traff Norge med full nedstengning.

Vel hjemme igjen hadde jeg fått time hos lungelege. Jeg har alltid ment at jeg ikke greide å puste ordentlig, spesielt når jeg går på turer sammen med flere. Jeg henger alltid etter, og går noen bak meg må jeg alltid insistere på å få dem foran meg.
Etter et par pustetester fikk jeg klar beskjed fra legen at jeg har astma! Astmaen er vi enige om at jeg har hatt lenge, kanskje helt tilbake til barndommen?
Et par faste medisiner på morgenen så en Ventolinpuff før turer, nå var jeg i gang! Jeg gikk fra kjæresten i motbakke, det hadde jeg aldri gjort før! Det var en veldig god følelse!

Så kom mai – med vår og død – med grønne skoger og begravelse. Det er helt lammende både for foreldre og besteforeldre.. I tillegg skal vi holde avstand, og følge med på reglene fra Regjering og Nakstad. Han forklarte det aller meste for oss. Nytt ord lærte vi oss – kohort – .. I følge Ole Jacob er kohort et begrep fra det militæret, det er mange flere enn de seks eller ti de snakket om. Men det godtas også her. Vi er jo egentlig heldige, for vi er to, og vi har en stor familie rundt oss!

Sommeren kom, også en annerledes sommer. Fester ble avlyst, og vi satt med flere meters avstand når vi møtte venner eller folk som ikke var i kohorten vår skulle vi holde avstand.

Høsten, vi kan si det samme som sommeren. Alt avlyses eller utsettes, konserter og selskaper. Og vi går jo inn i en felles depresjon som gjelder hele landet. Yogaen, bassengtrening og trening i hall hos fysioterapeuten blir avlyst.
Vi ser alt for mye på tv. Bingewatching blir et kjent fenomen her også!

Jeg har også vært til utredning av smertene og nummenheten i føtter og hender. Stikking og strøm i føtter og hender. Time til nevrolog til konklusjon, og det er at jeg har tynnfibernevralgi. Det er ikke så mye å gjøre med annet enn å fortsette med smertestillende daglig og gjennom døgnet.
Jeg fikk også henvisning til ortoped for å få spesialsåler og sko! Nå er jeg i gang, sko skal hentes i neste uke!

2021, et år med nytt håp, med vaksiner som er på vei mot oss, vi skal få en ny fremtid når Covid-19 er bekjempet. Eller blir den det? Blir dette den nye fremtiden vår?