Høst og ventetid

Hvor ble det av sommeren? Først ventet jeg på den, på varme sommerdager som skulle varme meg helt inn i margen og sjelen. Epleblomstringen ble dårlig, og det ble tegnet på at sommeren heller ikke sto til forventningene.

Jeg prøvde virkelig å få til å jobbe. Men verken kroppen eller hodet greide den rutinen jeg vet jeg egentlig greide – før-

  • før ankelbruddet i 2013, som satte meg ganske mye tilbake. Jeg fikk jo ikke belaste benet på 9 måneder etter fallet på isen i Bygdøy allé.
  • før jeg fikk beskjeden om at jeg hadde fått kreft i venstre puppen, høsten 2014.
  • før det viste seg at cellegiftbehandling, strålebehandling og antihormonbehandling skulle sette varige spor både på hode, hjerte, armer og bein.

 

Jeg har ikke noe spektakulært å fortelle… Jo! Et under til har skjedd, det fjerde barnebarnet mitt ble født i juni. Det er en velsignelse at den ene datteren min bor så nær oss slik at jeg får  fulgt opp litt og får være bestemamma. Den lille jenta har vært sola mi denne sommeren!

For et par uker siden hadde jeg fått en ikke så farlig forkjølelse som gikk ganske fort over. Jeg ble servert mange gode hverdagsmåltider. Jeg er velsignet med at jeg har en ektefelle som lager gode middager! Litt annenhver gang og sånn det passer seg lager jeg mat også. Nå er jeg takknemlig for at jeg har tid til å lage mat fra bunnen av med massevis av rotgrønnsaker og andre grønnsaker. Det er jo veldig sunt?

Jeg har høstet de få eplene som hang på trærne etter en middelmådig eplesommer. Det har blitt et par kaker og litt eplemos som kanskje skal inn i noen gode desserter utover vinteren.

Energien har ikke vært så rare greiene, men jeg er fornøyd med å gå på korøvelser. Å synge gir meg glede og energi, når stemmen er på plass. Sanitetsdamene prøver jeg å være sammen med. Jeg strikker og kan bidra med noen gode hjemmestrikkede sokker til julebasaren. Strikking er faktisk god medisin for giktstive fingre. Jeg får hjelp av en fysioterapeut og har fått noen snille øvelser. Heldigvis får jeg være med på bassengtrening og medisinsk  yoga som også er skånsomt for denne kroppen. Treningen denne høsten har heller ikke vært så mye å skrive om.

Jeg gruer meg til vinteren og kulda, men jeg har kjøpt meg nye ullsokker, så nå er jeg skodd der ihvertfall! jeg bruker litt lyrica og Paracet for smertene og nevralgien. Slik kommer jeg meg gjennom dagene. Trener, ja, men greier ikke mye belastning på beina. Så jeg greier ikke gå så langt.

Jeg venter på å få uføretrygd. Greier jo ikke å jobbe lengre. Føler meg til tider som et gammelt krek!

 

TA VARE
på vennene
ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit – det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene – HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.

Jan Erik Vold