Jobbutprøving og ny nedtur

Nå er det lenge siden jeg har skrevet i bloggen min. Jeg er glad for du som følger meg har tålmodighet med meg!

Tiden har gått siden jeg avsluttet cellegift, strålebehandling og herceptin-behandling.. Jeg fortsetter med den videre behandlingen med antihormoner og behandling for å redusere benskjørhet.

Våren kom og jeg ble optimist. Nå må jeg vel få det bedre! Jeg avtalte med arbeidsplassen min at jeg skulle prøve og jobbe litt igjen. Det må vel være en mulighet for å få meg tilbake i jobb? Nav fortalte meg at det var mulig å jobbtrene på egen arbeidsplass, og det ble lederne på jobben begeistret for!

Jeg begynte forsiktig med to timer to ganger i uken. Du trekker på smilebåndet, ser jeg.. Men dette var dødsens alvor! Bare det å komme til og fra jobb var en jobb for meg. Ikke minst å planlegge og tenke på hvordan arbeidsdagen kom til å bli! Nattesøvnen ble dårligere igjen, og jeg strevde fælt i drømmene. Jeg var ikke uthvilt før jeg begynte arbeidsdagene på grunn av dette.

Etter et par uker skulle jeg øke arbeidstimene. Fra to timer til fire timer to ganger i uken. og oppgavene økte. Jeg skulle ha ansvar selv. Som hjemmesykepleier betød det egen arbeidsliste. Hjemmebesøk til syke og eldre som regnet med at de fikk hjelp av en kyndig sykepleier. Ikke en litt usikker sykepleier som ikke hadde vært på jobb på nesten tre år!

Jeg kan forsikre deg om at det gikk bra. Alle fikk den hjelpen de skulle ha. Men jeg hadde det ikke så bra. Hodet mitt kokte, jeg sjekket og dobbeltsjekket at jeg hadde gjort alt det jeg burde gjøre!

Jeg måtte krype til korset. Dette gikk ikke bra. Nesten med tåre på kinn måtte jeg innrømme at å jobbe som hjemmesykepleier går ikke bra!

Noen dager etterpå kom jeg på kontroll til legen min på Ullevål sykehus. Hun ba meg legge meg rett ned fordi blodtrykket mitt var alt for høyt! Jeg fikk medisiner, men trykket gikk ikke ned så jeg endte opp på det lokale sykehuset!

Nederlaget var stort, så det var sårt å møte arbeidsgiveren min før sommeren satte inn.