Fra sykehussengen..

Sender jeg en liten hilsen.

Det ble ikke to vakter til, fordi jeg gikk ut med noen kollegaer på mandags kvelden.Da vi gikk ut derfra, tråkket på noe jeg trodde var asfalt, men det var det slett ikke. Det var blanke isen! Jeg kjenner benet skli forover, vekten kommer helt feil! Leggen knekker som en fyrstikk, og noe skjer nede i ankelen/hælen. AU!!! Ligger på bakken og vet hva som har skjedd. Leggen har brukket tvers av!!! Kollegaen min er ikke sen om å ringe 113, og mens vi venter får jeg et teppe over meg. Benet mitt får de ikke lov til å røre, jeg stabiliserer det med det andre benet med å la det ligge oppå det gode…

Ambulansefolket er tålmodig med meg og greier å lirke meg rundt  og i en ispose/laske. Rake veien går det til “sykehuset mitt” som er Diakonhjemmet i Oslo.

De neste dagene har vært som en døs.. jeg er operert med skruer og plater,legene har telt fem brudd… fysioterapeut skal jeg møte i morgen.. derfra skal vel mitt liv planlegges i dagene og ukene framover. Jeg skal ringe den nye sjefen min i morgen.. må finne en litt annen måte å starte opp i ny jobb! Komme hinkende på krykker var ikke det jeg planla!!!

15 thoughts on “Fra sykehussengen..

  1.  Au! Det var jo leit og ekstra leit nå som du skulle ha litt fri og ny jobb.
    Håper de fikk beina på plass igjen og at du er oppe og hopper om ikke så lenge. Men det var ikke pasient du skulle være nå.
    God bedring med Flabbekinn på 🙂

    Like

  2.  Åh, gud som jeg kjente denne beskrivelsen og jeg har ikke brukket annet enn en negl i mitt liv 😯 Herregud, Carpe… tonnevis av medfølelse til deg, hold motet oppe og ikke gå for fort fram når du en gang blir fri fra døsen av smertestillende… nå må du skynde deg langsomt!
    Tror ganske sikkert at den nye sjefen din ikke anser dette som planlagt, gitt… uffamei, klemmm!

    Like

    1.  hehe.. her greier jeg ikke noe annet enn å gjøre det langsomt! som en snegle på en tjærekost, sånn omtrent!! gruet for å snakke med den nye sjefen, synes han tok det veldig pent, heldigvis! klemmmm!

      Like

  3.  Fikk helt hjerte i halsen da jeg så bilde av deg på fb. Stakkars deg. Det er ingen annen råd enn å ta det med ro framover. Sender deg en diger trøsteklem og lykke til med opptreningen 😀

    Like

    1.  det var brutalt det bildet, hadde ikke lagt det ut selv men siden det lå der så har det fått lov til å bli liggende.. au,ja, hadde det ikke godt da, heller ikke nå, egentlig… trening.. det får nå vente til en annen dag!

      Like

      1.  Du får ta en dag av gangen. Føler virkelig med deg. Ingen har vel tid til sånt, og vondt er det nok også. Får si som ei dame jeg kjenner sa. ” Jammen godt det var bena og ikke hodet, og tenk så fint at armene sitter der så jeg kan strikke!” 😆

        Like

    1.  tusen takk,Erta-Berta! ja, ikke sant.. det er ikke lenge siden det heller, og så lurer jeg på om det har noen sammenheng? får se, får se.. takk for gode klemmer, de gjør alltid godt!

      Like

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s