Å humpe rundt på krykker..

.. fører til masse oppmerksomhet!

Etter at jeg lå flat gjennom luften etter å ha tråkket ut i ingenting.. for så å lande på utsiden av ankelen, har jeg erfart hvordan det er å være handicappet..

Det er ikke mange ganger i livet jeg har vært avhengig at to krykker, selv om jeg har hatt mange fall. Tror jeg har ved flere anledninger har fortalt dere i blogginnlegg at jeg er en mester i fall! Mister jeg balansen, tråkker jeg over, faller stort sett rett framover. Oftest slår jeg knærne eller leggene, noen ganger går det ut over høyre ankelen.  Tråkker over og  jeg strekker sener på utsiden av ankelen. Hevelsen tar det noen dager før den går ned. Da har jeg bare hinket litt og greid meg.

Men aldri har jeg hatt så sterke smerter som denne gangen! Det er en skjærende, sviende smerte inne i leddet og på utsiden av ankelen, samtidig som det også er vondt på innsiden..!!!

Nok om smerter, nå heller om forløpet.. Jeg dro til legevakt i Kristiansand og fikk tatt røntgenbilde. Legen som så på meg først syntes jeg hadde så stor feilstilling at hun var sikker på at det var et ankelbrudd. Heldigvis var det ikke det! Jeg kom selvfølgelig så sent på dagen at det var en annen lege som la på en støttebandasje, solgte meg et par krykker og ønsket meg lykke til! Han henviste meg til fastlegen min for en evt sykemelding..

Resten av ferien ble tilbragt som en primadonna; jeg satt med bena elevert, hinket rundt på krykker og leverte bestillinger på det som jeg trengte.. jo, da.. endelig satt jeg stille, og sannelig skinte sola også! 😀 Om ikke noe annet skryter folk av at jeg har fått så fin farge.. foran..

Turen hjem måtte omorganiseres; ikke kunne jeg kjøre bil i 4 timer, så det måtte tilkalles kjørehjelp. Denne vennlige personen som er min kjærestes sønn. Han hjalp oss også med en del praktiske ting som må gjøres rundt en hytte før stenging.. det var kjæresten veldig glad for, for det var ikke mye nytte av meg!!

Jeg satt og lurte på om jeg skulle på jobb eller ikke; får jeg til å kjøre bil til og fra jobb, hvordan blir arbeidsdagen på krykker? Jeg kom fort fram til at jeg ikke var forstuet i hodet, så det må være nytte for meg på jobb. På søndagen tok jeg en kjøretest, og jeg fant ut at det var forsvarlig..

På jobb på mandag; jeg kom hinkende inn og fikk MASSEVIS av oppmerksomhet! Kan det være et sjekketriks? 😉

Men du så tungvint alt er når jeg må bruke to krykker.. jeg gleder meg til å kunne bruke en, for da kan jeg i det minste få med meg noe i den andre hånden!

Erfarne pleiere så kritisk på støttebandasjen jeg hadde på benet og sa; dette holder ikke, dette gir ikke nok støtte! Det samme sa legen min som jeg fikk time til samme dag; Skaff deg en ankelskinne! Du får det på et apotek eller på Gallus Plesner! Nei men kjære.. det er ikke så lett å komme seg rundt å finne en slik skinne! Jeg tok utfordringen og besøkte to apotek før jeg bestemte meg for en tur til Oslo Sentrum. Nærmere bestemt Ibsenkvartalet med parkeringshus.. puh og akk.. jeg humper meg rundt.. jeg har kommet så langt at jeg belaster foten, og jeg prøver å rulle på fotsålen! Men jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten i hender, armer og skuldre..

 

På Gallus Plesner vet jeg hvilken avdeling jeg skal på, og nå tenker jeg at jeg er i de beste hender! 🙂 Hun henter fram en liten boks etter at hun har fått meg plassert på en benk. Ut trekker hun noe som ikke helt står til mine forventninger.. jeg trodde jeg skulle få en skinne som besto av en gelé, men denne her har harde skinner som er fryktelig vondt å få tredd på! Dessuten var den ene for stor, og den andre for liten, og de gjorde veldig vondt akkurat der det gjør vondest!! Damen som hjelper meg ser lei seg ut og sier at jeg nok egentlig burde dra til Legevakten, for der selger de slike som jeg trenger.. Men jeg kan ikke dra dit å kjøpe den, da må jeg være pasient der.. det blir vel litt rart, å sette seg der når det er over en uke siden at jeg tråkket over?? Nei.. jeg orker ikke det, sette meg til på Legevakten i Oslo og vente i timesvis.. det må da vel være andre måter å få tak i en som passer til min fot?

“Finn.no!” sa noen. Så tenkte jeg; hva med Facebook? Jeg prøver! Jeg la ut en versjon av et bilde allerede på jobb i går, og allerede etter en times tid hadde jeg fått mange gode forslag, men den aller beste var at en kollega av meg så meldingen og spør; “er det høyre eller venstre du trenger?” Hun hadde tråkket over for et par år siden og hadde en slik skinne hjemme! Så nå sitter jeg med en slik på foten og føler meg allerede mer “oppesen”! 🙂 Nå føles det bedre å tråkke ned og allerede nå har jeg brukt foten mer.. kanskje snart setter jeg igjen den ene krykken.. det skal bli godt! 🙂