Når politikere uttaler seg om noe de ikke skjønner.. om hjemmesykepleie

I dag leser jeg igjen i avisen om Jens Stoltenbergs løfte fra valget for to år siden. Han lovet færre pleiere til hver enkelt bruker. Tanken er god, den, men hvordan skal den kunne bli gjennomført?

Aftennposten skriver i sin papirutgave om Tore Holmsen som får 10 forskjellige pleiere pr uke til å ta på og av støttestrømper. Da er han heldig, tenker jeg, for han kunne hatt 14 forskjellige! To besøk pr dag, et besøk pr dag- og kvelds-skift, det utgjør 14 besøk pr uke. På hvert av dem kan han ha forskjellige pleiere, hvis det skulle vært ekstremt!

“Tusen takk til alle 62 pleiere som har hjulpet meg og min mann de siste årene han var syk” fikk vi på et takkekort en gang.. da smilte vi og skjønte at dette er jo for andre helt hårreisende! Denne mannen hadde fått hjelp av oss over en periode på 8 år, og da er det lettere å skjønne at det kan bli mange.

Turnus og mange i deltidstillinger er grunnen til at det blir mange personer som er innom herr Holmsen og dette ekteparet. Hver tredje helg jobber vi i fast turnus, før og etter har vi en fridag. I tillegg er det andre variabler som kveldsvakter, ferieavvikling og kortere og lengre sykefravær. Hos oss er det engasjert inn studenter som tar ekstravakter og redder turnus slik at den går opp, og de samme stiller opp når det mangler et par hender til å kle av strømper eller å lage et kveldsmåltid til en gammel dement dame. Vi ville ikke greid oss uten dem, men med en drift på denne måten må det bli mange hender som hjelper..

Herr Holmsen skal være glad for at han får hjelp hver morgen og hver kveld året rundt til å ta av strømper, det betyr at vi greier å finne de som er villige til å gjøre en slik jobb!

22 thoughts on “Når politikere uttaler seg om noe de ikke skjønner.. om hjemmesykepleie

  1. Stoltenberg hart lovet 15 000 nye “varme hender” innen eldreomsorgen, men har ikke begrep om hva han egentlig lover. I beste fall blir det de samme hendene, – bare oftere, for det første han bujrde gjort var jo å komme med de pengene som skal til for å innrømme alle i deltidsstillinger en “full stilling”?

    Nå rett foran valget skal jeg benyutte anleningen til enda en gang å sitere Stoltenbergs eget utsagn på TV (i beste sendetid):
    “Et løfte er ikke å betrakte som et løfte med mindre det etterfølges av en garanti”! (Ja, tenk det har han sagt!)

    Da vet vi at alle løfter fra Stoltenberg (som ikke følges av en garanti) egentlig er blanke løgner konstruert med ett mål for øye: Å klore seg fast i taburetten enda en stund!

    Så underskrev han plutselig en “verdighetsGARANTI”, og vi har jo alle fått med oss hvordan det gikk med den? Det eneste som skjedde var at han på TV fikk et “inkassovarsel” på garantien fra Krf: Ikke innfridd! Hva nå?
    Og ble svar skyldig!!!

    Like

    1. politikere lover alltid, og innfrir sjedent, det vet vi jo.. men når avisen tar det opp som sak som her og henviser til ham, da syntes jeg det var på tide å stikke fingeren i jorda og se hvor vi egentlig er pr i dag… Ja, gjerne flere ut i større stillingsprosent, men det holder ikke for å dekke behovet for pleiere i årene framover.. Det ender vel opp med at vi importerer flere og flee pleiere fra skandinavia, nye østeuropa, filippinere og asiatere til å stelle om våre nye gamle.. for denne jobben er tydeligvis ikke veldig populær blandt våre norske ungdommer!

      Like

      1. Det første Djupedal en gang gjorde, var jo å fjerne støtten til de private høyskolene som skulle utdanne sykepleiere og hjelpepleiere. Og paradoksalt gjorde han det omtrent samtidig med at Stoltenberg første gang snakket om 15000 “varme hender”.

        Eldre mennesker på 80+ får ingen tillit til unge pleiere fra Thailand eller andre eksotiske steder som åpenbart mangler mye norskkunnskaper og som de ikke kan kommunisere med.

        Ettertiden har vist at mange også mangler mer enn norskkunnskaper!

        Like

      2. Omsorgsyrket må oppgraderes i annseelse og lønnsmessig, da vil de unge se på yrkene helsearbeider og sykepleieryrket. I mellomtiden får de eldre godta kvinner som kommer fra lavtlønnsland til å stelle seg.

        Sånn er det og det kommer til å være sånn!

        Like

      3. Ja, men det tror jeg folk aksepterer. Det er “norskkunnskapene” som er det springende punkt, og en trygghet for at den nødvendige fagkompetanse er skikkelig dokumentert/kontrollert og ikke basert på diplomer kjøpt på Internett.

        Jeg tror ellers at yrket har “anseelse” nok, men med skiftordninger og daglige tunge løft så må det gjøres attraktivt lønnsmessig.
        Det at pasientløftere finnes er jo ikke nok? De må faktisk finnes på alle avdelinger og de bør være så enkle å bruke at de faktisk blir brukt!

        Men så var det hjemmesykepleien da. Også de har ekstremt tunge klienter!

        Like

      4. “Tunge” pasienter trenger ikke bety at de er fysisk tunge slik at man må bruke heis, men at de er psykisk syke eller at de krever mange timers oppfølging. Noen av arbeidsoppgavene kan også være fysisk tunge selv om ikke det vil hjelpe å sette en heis som et hjelpemiddel!

        Javisst bør de kunne norsk, men det viser seg at for mange nordmenn snakker godt nok engelsk så de utenlandske pleierne sier at de ikke trenger å kunne vårt morsmål for å kunne fungere som sykepleiere her.. hva sier du til det?

        Like

  2. Godt innlegg Carpe! 🙂 det samme (nesten) kan sies for skolen.
    De(politikerne) har liten peil.
    Men i skolen VET jeg at med andre organiseringer, bla,
    kunne alt vært så meget bedre.
    Kunne det ikke det hos dere også?

    Like

    1. Vel.. til en viss grad kan vi nok gjøre noen ting annerledes, for eksempel å gjennomføre en større grad av gruppe- og primær-sykepleie, men det krever en stabil arbeidsstokk, og det er manglende på de fleste arbeidsteder jeg har vært i min yrkeskarriere..

      Like

  3. @carpediem:
    Det kan nok tenkes at en del pasienter behersker engelsk, men – da skal man ta i betraktning at mange nok også har mistet store deler av sin språkkunnskap på senilitetens alter. Samtidig blir de best om å bruke sin engelsk til å takle en situasjon hvor man diskuterer en medisinsk situasjon med masse faguttrykk og en teknologi de ikke har kompetanse på. Og feil/misforståelser kan ha store konsekvenser for fremtidig helse for i tillegg begås feil.

    Jeg tror vi må ha en ordning hvor pasienten har et lovfestet krav på assistanse fra helsepersonell som behersker norsk, men at pasient/pårørende skal kunne gi dispensasjon og aksepterte kommunikasjon på fremmed språk, da først på en 4 ukers prøveordning. Og dispensasjonen gis under forutsetning at det hele tiden gjelder samme person/pleier.

    Jeg tror likevel ikke dette vil avhjelpe i særlig grad, for jeg tror de aller fleste vil benytte sin lovfestede rett til norsktalende pleier!

    Og så må vi vekk fra den ordn ingen hvor en bestyrer/leder av et hjelpekontor “innrømmer” en hjelp på en time i uka – aller nådigst. Det må være pasient og lege som sammen finner ut hvilket behov pasientgen har, og så er det kommunens forbannede jobb å levere tjenesten iht dagens lovverk.

    Like

    1. Det kan hende at jeg mener at det ikke er gunstig med utenlandske pleiere, det kan også hende at jeg mener at de gamle pleietrengende fortjener en norsktalende pleier. Jeg forteller om situasjonen som er i helsevesenet pr i dag, og hvordan det kan komme til å bli hvis politikerne fortsetter som de har gjort de siste årene..

      Lovfestet krav til å få en norsktalende pleier tror jeg ingen politiker tør å ta opp som et lov-forslag. De kan godt si at ingen skal inn i helsevesenet uten å beherske norsk, men derfra til å lage en lov er jeg sikker på at ikke det blir noe av. Vi er alt for avhengig at utenlandske hender.. til og med fastlegeordningen er avhengig av utenlandske leger som såvidt behersker norsk! Det synes jeg er ennå mer betenkelig!

      Pasient/pårørende og lege får nok aldri anledning til å lage bestilling til hjemmetjenesten. Der sitter det helsebyråkrater, tidligere sykepleiere og helsefagarbeidere med en god skolering i lovverket og styrer. De teller timer og minutter hver enkelt skal ha pr dag og pr uke. Sånn er det og sånn kommer det til å fortsette å være!

      Like

      1. Men alle politikere har jo etter hvert fordømt “stopperklokke-omsorg” og den politiker som idag blir direkte assosiert med slike ordninger er nok politisk dau!

        Leger uten norsk-kunnskaper? Jo takk, jeg har hatt en viss erdfaring med slike da jeg fulgte mannskaper til legge under min periode i utenriks sjøfart. Og det skal jeg skrive under på: Det finnes mye rart der ute som kaller seg “leger”, men når de opererer fra kontorer med jordgulv og ser ut som noe katta har dratt inn og dertil ikke engang snakker engelsk, da beghynner jeg å¨lure litt på hvor de har sin utdannelse fra.
        Og det er mitt valg om jeg vil ta imot behandling fra en slik. Heldigvis!

        Men når det gjelder leger som skal praktisere innenfor norsk eldreomsorg hvor pasientger ikke kan forventes å ha et kritisk blikk på legen i seg selv, blir det det offentliges ansvar å sørge for at vedkommende kan det han sier han kan.
        I værste fall må man sørge for et kontor hvor tolketjeneste finnes, men med vårt lønnsnivå er det vel foreløpig ikke så vanskelig å skaffe leger fra Skandinavia..

        Like

      2. Politikerne sier noe i valgtid og gjør noe annet når de styrer.. for å kunne ha en målbar enhet på omsorg må de regne den i tid, dessverre.. Vi kommer nok ikke unna en eller annen form for telling av minutter, det tror jeg ikke på!

        Leger uten eller med liten norsk-kunnskaper, ja! De finnes på mange
        norske sykehus og legekontorer Norge rundt! Noen snakker svensk eller dansk, men det betyr ikke at de skjønner norsk… Jeg har møtt iranske leger som snakker stakkato-svensk på norsk legekontor.. ikke forstår legene oss, ei heller forstår vi dem… og sånn har det vært lenge, ikke tror jeg vi får forandret på det heller…

        Like

      3. Jo, det finnes en vei rundt stopperklokka! For den har ikke alltid vært der!
        Idag har man biler og det må/bør være mulig å se på en modell med “team” bestående av sykepleier/hjelpepleier (eller bare hjelpepleier) – alt etter behov og med kommunikasjon mot en koordineringssentral.

        Hvert enkelt team får en rommeliog kvote pasienter som skal betjenes gjenom dagen. Bruker de for mye tid, må de ta det igjen på sin egen tid på slutten av dagen, evt. mot overtidstillegg, men alle skal betjenes. Men tidskvoten bør være så vidt rommelig at det er rom for avvik og nødløsninger gjennom dagen.

        Det betyr at man kan være noe mer fleksibel og gi litt “nødhjelp” der man ellers kanskje ikke ville hatt tid.

        Og så må det offentlige kanskje ha et beredskapsteam de kan sette inn etter behov når/hvis nødvendig.

        Like

      4. om du kaller det stoppeklokke eller om du kaller det klokke så har det alltid blitt beregnet tid inn i vedtak fra kommunen. Å kalle det stoppeklokkepleie blir feil i denne sammenhengen.

        Det ER teamsykepleie der man jobber gruppevis, men selvfølgelig kunne gruppen ha vært mindre. Gruppene må nødvendigvis inneholde litt forskjellige pleiere avhengig av sykdom og ferieavvikling.

        Hvis brukerne skulle betjenes slik du skisserer ville vi aldri ha kommet hjem… dessverre piskes vi av at vi verken får overtid eller mulighet for avspasering, så ditt bilde blir et fortidsbilde eller en slags utopia…..

        hvis man skulle få til noe slik måtte vi ha hatt en utømmelig base av personale som ikke finnes pr i dag!

        Det er et beredskapsteam i mange bydeler men bruken av dem blir også regulert av vedtak og minutter, og de settes bare inn i korte perioder.

        Jeg tror ikke det er mulig å få til et slikt bilde du skisserer, men du, som jeg kunne ønske at jeg kunne jobbe i en slik ramme……

        Like

  4. Du sier det mange tenker, som ikke kan sies. Inntil en kommer i samme situasjon – ‘varme hender’ – det kjennes nesten som hån når ens nærmeste blir avhengig av hjemmesykepleien. Visst finnes det unntak, men altfor mange unnlater å gjøre minimum, norsktalende eller ikke. Så dette med å få hjelp til å ta av sokker, eller som hos oss hjelp til å ta på sko, hjelp til dusjing etc, det er bare en frase nedfelt i et vedtak. Vedtak som ikke iverksettes eller gjennomføres. Det har rystet og undret meg. Jeg er så lei av å høre om tidspress på jobben. Har vi ikke alle det, vi som jobber med ‘brukere’ på en eller annen måte? Forhåpentligvis er dette en sone i en bestemt by som avviker fra normen, som ikke innehar nødvendig kompetanse eller mangler basiskunnskap.

    Det virker som om verken hjemmesykepleien eller kommunen kjenner til at det finnes en Forvaltningslov eller en Pasientrettighetslov. Hadde jeg sagt og oppført meg tilsvarende i min jobb, hadde jeg risikert en skriftlig advarsel. Det er alvorlig. Eller sparken.

    Demente for eksempel, der korttidshukommelsen og språkevnen reduseres, trenger mennesker som forstår både det som kommuniseres direkte og indirekte. Når jeg som pårørende, med bisitter, opplever at den som tar en samtale og skal formidle informasjon til oss simpelthen ikke har tilstrekkelig forståelse av norsk til å forstå enkle spørsmål – og svarer ( med et smil) med ‘goddagmannøkseskaft’ er det tungt. Selv om vedkommende kan snakke norsk. Jeg trives dårlig med å si dette. Skal jeg ‘klage’ og nok en gang bli vurdert som den ‘overempatiske’ pårørende eller la tilfeldighetene rå?

    Hjemmesykepleie burde det ikke hete. Sykepleiere finnes knapt. Dessuten – dette er ikke veldedighet, men en tjeneste man betaler for. Hvilket jeg har påpekt flere ganger, når det forventes at jeg som pårørende skal stå med lua i hånda. Takknemlighet og ydmykhet, etter å ha gjort en samfunnsnyttig jobb i mange år, gått veien med egne klienter, betalt skatt -det er merkeverdige forventninger fra hjelpeapparatet.. Akkurat nå kjennes det som om tidligere tider var bedre, den gangen man skjøv demente og gamle utfor et stup for å slippe å fø dem. Myten om storfamilien og velvilje og omtanke, det er noe Jens tror på. Og kanskje flere politikere.

    Like

    1. Det er tøfft for meg å lese din historie som pårørende, om så lite dyktige pleiere. Selvfølgelig trenger det ikke være fagfolk til å gjøre alt, men man skal møtes med respekt og verdighet om man er en pårørende eller pasient/bruker. Avtaler man gjør skal holdes, eller så får man si det på forhånd at man ikke kan gå inn på slike avtaler.
      Hos oss prøver vi å få til at ikke de som avtaler med brukerne avtaler faste tider, feks, for det er vanskelig å holde. Vedtak/avtaler på oppdrag som ikke følges opp/utføres skal rapporteres både til sjef og til evt pårørende som er involvert i avtalen. Er det ikke gjennomførbart pga forskjellige grunner skal det også gis beskjed om. Tilrettelegging er viktig for oss, og mange ganger er det også vanskelig å gjennomføre fordi brukeren ikke vil ha hjelpen vår pga utrygghet eller noe lignende.. Mange oppdrag tar det tid før vi greier å gjennomføre nettopp pga engstelse/demensproblematikk.
      Det er en utfordrende tjeneste jeg står midt oppi, mange ganger kunne jeg ønsket meg ennå mer kompetanse og veiledning underveis…

      Like

  5. @Carpediem:
    Nei, det er nok et utopia ja, for med dagens bemanning går det ikke rundt. Men så var det regjeringens løfter om omsorg, respekt og verdighet på sine gamle dager da? Jeg tolker det som at det offentlige er villig til å ta kostnadene om de bare hadde arbeidskraften? (Eller tar jeg feil?)

    Og i “barnehageløftet” slapp man private til? Det må man antagelig også innen eldromsorgen, men under kontroll/godkjenning etc. av de som skal jobbe med eldre.
    For ikke alle trenger besøk av certifisert sykepleier vel? Det er mange som bare trenger litt hjelp i det daglige som å gjøre et innkjøp, lage en middag eller noen brødskiver, vaske litt tøy, henge til tørk osv. osv., oppgaver som nesten alle kan utføre.
    Rundt i samfunnet går det tusenvis av arbeidsledige som gjerne vil ha noe meningsfyllt å gjøre. Ikke alle greier en full arbeidsdag i dagens tempo, men de fleste greier å avlegge et par besøk, drikke noen kaffekopper, gi en håndsrekning der det trengs og derettet hendte sin trygd med litt bedre samvittighet? Jeg tror vi må være villige til å tenke litt nytt om vi skal få dette til å gå rundt . . .

    Det blir liten ekstra kostnad for det offentlige ettersom trygden uansett utbetales. Kanskje kan det bli tale om litt kjøregodtgjørelse, men tenk på hvordan det vkil kunne frigjøre kvalifisert arbeidskraft til dem som virkelig trenger mere/flere av dere?
    Et annet grep er jo å ruste opp de mange “frivillighetssentraler” som finnes rundt i landet. Sette ting i system. Koordinere tjenestene.

    Like

    1. De offentlige har et budsjett som de helst vil hode, men det sprekker hvert eneste år, og da må det ekstrabevilling til uten at alle har fått det de egentlig burde ha fått.. Men de har fått nok til at det kan forsvares på en måte.. eller kanskje ikke?
      Neida, det er ikke bevilget nok til at det går rundt. Neida, det er ikke nok hender til å hjelpe. De som sitter hjemme som du snakker om er hjemme på grunn av at de ikke vil hjelpe, ellers hadde de gjort det… Vakter er ledige, vi går doble vakter for å dekke opp behovet. Alle skal læres opp for å kunne brukes, og da er vi tilbake til egnethet, villighet, språkproblematikk og at de er utlendinger uten arbeidstillatelse/oppholdtillatelse, for eksempel…
      De private har sluppet til, men de sliter også med å få nok personale, de skal også skoleres og kunne norsk… I Oslo prøves privat hjemmesykepleie ut på femte året for min bydel, på første året for resten av byen.. De private byråene tapper av personale i offentlig sektor, så det er ikke en enkel løsning på dette!
      Selvfølgelig trengs det ikke sykepleiere og hjelpepleiere/omsorsarbeidere til alle oppgaver, og det har vi heller ikke. Jobbene fordeles etter utdannelse, og rengjøring/oppvask/sengeskift er en egen avdeling i tjenesten, det heter hjemmetjeneste, og der skal det helt andre utdannelser/egnethet til enn det vi skal kunne som (syke)pleiere.

      Frivillige, ja, kom igjen, vi trenger flere av dere! Vi har frivillighetsentral i vår bydel som hjelper brukere med mye, men ingen av de tjenestene er på en regelmessig avtale.. De kan stille opp her og der når det trengs, som følging til lege, bære opp ved, skifte en lyspære, handle når ikke andre tjenestester er involvert, gå på tur, etc..

      Private byråer tilbyr også lignende tjenester til både oss offentlige og tjenester som de frivillige gjør, men det må da betales for hvis det er oppgaver ut over den hjemmetjenesten man har fått innvilget.

      Like

      1. Det minner jo betenkelig om et slags “kaos”?
        Og det må kun være regjeringens medlemmer som tror de skal kunne engasjere 15 000 “varme hender” i omsorg uten at det skal koste mer?

        Men nå har de gått ut med en garantert og underskrevet verdighetsgaranti og i forrige uke fikk de et “inkassovarsel” av Krf og Hareide. Det var det nok mange som merket seg.
        Nå var det paradoksalt ved årets kommunevalg man kunne ha gjort noe med det, men effekten av å ikke innfri vil komme tungt ved riksvalget i 2013 og noe sier meg at “bevilgningber” ikke vil bli godtatt som unnskyldning.

        Men nå kommer det en del “nye koster”, kanskje særlig i Oslo, og da får vi vel se om det blir noen endringer? (Jeg tviler nok dessverre også!)

        Like

  6. Oj, nå kommer jeg til å “trø i salaten”.
    Jeg er en av dem som trenger hjemme sykepleier, men ikke får noen pt. Årsak: Koordinatoren “min” er sluttet og hun som er oppnevnt som ny skal bare være 3 uker før det kommer en som skal være min nye koordinator. Derfor vil hun ikke gjøre noe vedtak på noe som helst (det har hun ikke tid til ) skulle sende meg et skjema som jeg kunne fylle ut.
    Hjemmesykepleien kan intet gjøre før det er gjort vedtak fra bruker koordinator så jeg har måttet bruke privat firma en gang for å få dusjet meg mm. Det kostet meg den nette sum av kr. 895 (minstepris) og det har jeg ikke råd til mer enn den ene gangen.
    Sist jeg hadde hjemmesykepleier var ingen av dem sykepleier og heller ikke visste de hva de egentlig skulle hos meg!
    Da gjaldt det å dryppe øyene (etter en operasjon) og de skjønte ikke at jeg ikke kunne klare det alene.?
    Så var det å fortelle hvorfor (er nesten blind på det ene) hver eneste gang.
    Huff., Vær glad dere slipper å spørre om hjelp til den minste ting.
    Men at de som jobber der gjør en GOD jobb er jeg ikke i tvil om. 🙂
    De har bare så altfor mye å gjøre – altså er det for få hender.

    Like

    1. du må ha vært fryktelig uheldig da, Lisens? Aldri hørt på makan med den saksbehandleren din!! Vedtaket ditt bør da bare kunne rulle og gå til du får et nytt?? 😯 Derfor skulle ikke du trenge å betale nesten 1000 kr for et bad/dusj, send regningen til kommunen!!!

      Det er dessverre ikke nok sykepleiere til alle besøk, derfor er det en kontordame, det jeg kaller koordinator, som sitter og lager arbeidslistene. De som kommer til deg skal vite hva de skal gjøre og skal ikke stille sånne spørsmål som du har fått. Noe så frekt!!

      Like

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s