Når det rykker i mormorinstinktet..

Da går det sånn!

Jeg må ikke bevege meg mot babytøybutikker..
Det er rett og slett skadelig for lommeboka mi! 😉

Små-små bodyer, noen i en blanding av ull og silke, noen babyluer, sokker i minste størrelse.. Det skal få ligge her til de små er født..

I mellomtiden strikkes det også,
så kolleksjonen skal suppleres ytterligere etterhvert! 😆

Den ukjente delen av Frognerparken

Frognerparken er mer enn Vigelandsanlegget..
vil du være med å se hva mer vi fant den kvelden?

Vi gikk på en sliten sti, den heter Kjærlighetsstien, fortalte han foran der.. det pussige er vel at det ikke går an å gå to ved siden av hverandre?

Ikke så jeg en benk for to der heller.. hva sier du? Det er dårlig, altså! 😯

En minnestatue over Mathia Anker står der mellom trær og busker, men hvem var hun egentlig? Bernt Anker (22.11.1746-21.04.1805) giftet seg med  Mathia Collett som tidligere hadde vært gift med Morten Leuch og hun var da en av Christianias rikeste kvinner. Da ble Bernt så rik at han kunne bli eneeier av familiens handelshus. Som du kanskje også forstår eide han Frogner Hovedgård som ligger der vi går forbi på stien..

Er dette en rose? Jeg kom fram til at det ikke er det, selv om den til  forveksling var lik!

Denne stien ligger sør i parken, den er snart gjengrodd, men vi våger oss inn i buskaset!

Vi kommer inn under foss og brua som går over den, dette er et annerledes stykke park!

Hvis du hadde bare sett dette bildet, hadde du trodd det var Frognerparken?

Vår kveldstur gjennom et Vigelandsanlegg/Frognerparken

(Bildene er limt inn fra Picasa – igjen, nå fra lysbildeframvisningen.. )

Kvelden før kjæresten hadde bursdag denne uka, gikk vi en sen tur gjennom parken for å se lyset svinne og at himmelen stå i brann..

Vi var ikke alene i parken, og mange satt med teppe rundt seg og de satt og så mot denne utsikten!

Bildene er ikke redigert eller ikke klippet ellers.. bare lastet opp til Picasa web album!

Det skumres, men vi går videre gjennom anlegget..

Den store fontenen trekker meg alltid mot seg.. det er nesten så jeg tråkker opp i vannet! 😆

Biltur innover i Lommedalen (redigert)

Jeg får lande igjen etter å ha gitt dere nyheten om at jeg skal bli mormor. Jeg gjør jo faktisk litt annet enn å strikke og falle i staver foran babyene! Etter at vi hadde vært på Bærums verk på lørdag tok vi oss en biltur oppover i Lommedalen. Den grønneste dalen jeg har kjørt oppover i på veldig lenge!

Disse bildene er lastet opp til Picasa webalbum, så har jeg limt inn Image Location, da blir bildene sånn!

Skogen er på det aller vakreste nå, selv om jeg fremdeles nyser av alt pollenet!

Aller innerst i Lommedalen er veien smal, men vi finner et utgangspunkt for flere flotte turer, forteller kjæresten. Her finner du også Lommedalsbanen, et museum for tradisjonsrik jernbanekultur. Her kan du være med på en togtur inn i skogen, og jeg tror den går på damp.. jeg har ikke prøvd selv – ennå!

Her finner vi gårder og boliger som bærer preg av gode kår og en kjærlighet til området. Det kan nok være godt å bo her, selv om det sies at er det kaldt hos deg om vinteren, er det ennå kaldere her!

Her inne finnes det også to golfbaner, så hvis du har lyst til å prøve deg,
meld deg på et grøntkortkurs og kom igang! 🙂

Sammen med turen til Holmen der vi så grågåsene, besøket på Bærums Verk dannet denne siste delen av turen en fin opplevelse for helgen som var..
Fin ble den, den lørdagen! Og nå er den dokumentert grundig også! 😉

Jeg er i ferd med å bli tussete..

(bildene er en samling av bilder fra nettet, forsiktig redigert og plassert i to collage)

Jeg skal bli bestemor i løpet av sensommeren, og det til tvillinger,
og jeg er absolutt på vei til å bli tussete!
Lidelsen preges av at jeg faller i staver foran barnevogner, jeg titter ned og smiler til dem..
og jeg tenker på at snart er det min tur til å bli bestemor..

Rettere sagt blir jeg mormor, for det er den ene datteren min skal bli mor.

Et annet tegn på tussetheten er at jeg bekymrer meg for alt som har med svangerskapet å gjøre, og om helsetilstanden til datteren min, og om fødselen, og om ukene og månedene etterpå. Hun vifter meg av med et “Dette kommer til å gå SÅ fint!”, men likevel bekymrer jeg meg..

Et tredje tegn er at jeg sitter og ser på gamle bilder av barna mine da de var små; kommer babyene til å se sånn ut, eller sånn? Blir det fargene og trekkene våre, eller kommer babyene til å ligne mer på pappaen?

Et fjerde tegn er at jeg går og smaker på nye navn.. Det er så mange av dem, og hele familien foreslår navn, men vi møtes av nei, nei, nei.. dette må vi finne ut av selv!

Et femte tegn er at jeg strikker igjen, fingrene mine er opptatt av babygarn og tynne pinner.. lovet ikke jeg meg selv en gang i fortiden at jeg skulle for ettertiden bare strikke på tykke pinner? Det er glemt for lengst!

Jeg har også funnet en ny webside, du skjønner kanskje hvorfor jeg henger der? 😉
http://www.besteforeldre.no/index.htm

Hva gjør du med fridagene dine?

En ny helg lakker mot slutten..

En helg som ikke er så ulik mange andre;
Fredag etter jobb drar jeg hjem og lager middag til meg og min yngste sønn som fremdeles bor sammen med meg. Han skal møte venner etterpå, så han sitter på med meg når jeg skal til kjæresten min som bor et lite stykke kjørevei fra meg. Med meg har jeg overnattingstøy, pc og et par skift tøy. Når jeg kommer til ham er helgeklemmen den aller beste! Et rødvinslass, gullrekka på NRK og godpraten oss i mellom gjør godt! Men initiativ til  å gjøre noe annet finnes ikke..
Lørdag er dagen vår, den er jeg sammen med ham nesten hver helg hvis ingen av oss har andre planer.. Dagen brukes mer eller mindre bevisst, det blir en god, langsom frokost, ut for å handle hvis det er noe som trengs, og på ettermiddagene prøver vi å komme oss ut og går en tur eller opplever noe.. Denne helgen ble det en tur til Bærums Verk, andre ganger blir det en lengre tur så vi får vært ute..
Lørdags kveld tilbringes for det meste foran TV med laptop på fanget. Facebook, blogg og twitter står på hver sin fane og jeg skriver litt her og der ettersom innfallene kommer. Litt inspirert av dagen som har vært og hva vi har pratet om..
Søndag formiddag drar jeg hjem til en sønn som har vært alene i et og et halvt døgn. Middag oss to sammen eller sammen med min mor og bror som bor like i nærheten. Det er hyggelig med familie like ved, og denne søndagsmiddagen er med på å avslutte min mest vanlige helg….

Så kommer spørsmålet; “Skal vi ikke gjøre mer ut av helgene våre?” Kjæresten spør, og jeg spør også meg selv; burde vi ikke få mer ut av disse fridagene? Men hva vil jeg, da? Hva er helgens oppgave og funksjon for oss?

Jeg jobber 100 % stilling og dagene er travle uka igjennom. Jeg møter og snakker med mange mennesker hver eneste dag. Telefonsamtaler i en uavbrutt rekke, beskjeder går fram og tilbake og det er viktig å huske alt… Når jeg kommer til helgen er hodet mitt ganske så sliten så det er godt bare å sige ned i en lenestol eller sofaen og bare motta… Bare være for oss selv og de vi er glade i.. Dette er fredagen. På lørdag, derimot, begynner initiativet sakte å livne til.. det er derfor at vi greier å  gjøre noe på den ettermiddagen. Lørdagskvelden burde vi kanskje ha allerede ha planlagt til noe annet enn en ny kveld med tv og pc, men vi ender stort sett på samme sted som kvelden før – igjen!

Så når vi våkner søndag morgen og jeg skal dra hjem like etter frokost, får vi den følelsen igjen; Hvor ble det av denne helgen, da? Skulle vi ikke ha gjort noe mer ut av den?

Hva gjør du med fridagene dine?

Tur til Bærums verk i Lommedalen

Etter å ha vært nede ved Holmen Strand og sett på canadagås, kjørte vi videre til Bærums Verk der vi gikk og så på historie i massevis..

På Bærums verk ble det produsert kanongranater en gang i tiden, nå er det bare et tettsted med butikker og kulturelle perler.. Hadde jeg ikke hatt begrenset med lagringsplass skulle jeg ha vist dere mer… Det får bli når jeg har fått lastet flere av bildene til Picasa-albumet mitt!