Tre måter å forholde seg til avtaler på….

Jeg hørte et intervju i dag med en journalist som har det med å komme for sent til alle avtaler. Han har vel alltid vært sånn, men han mener også at han stadig jobber med å komme tidsnok.. Kanskje får han det til en dag?

Jeg tenker videre, og jeg kjenner igjen denne type menneske, som ikke rekker noen avtaler, kommer for sent til selskaper og til møter, og så ser de forbauset på trikken eller bussen som går til riktig tid, og så undrer de seg over at de ikke rakk den…

Andre jeg kjenner kan ikke være tidlig nok til avtaler.. De kan komme en halvtime for tidlig, og de venter heller utenfor eller blir sittende og vente på andre til stadighet.. De kan sitte og irritere seg over andre som kommer mer presist eller til og med kommer for sent.. for to av den ene sorten og den andre sorten fører jo til at den som kommer for tidlig venter opp til en time eller to på den som kommer for sent….

Så vil jeg påstå at jeg greier å forholde meg til tid.. Jeg er som regel ikke akkurat presis, men enten fem minutter før eller til nød fem minutter for sen, men da er jeg flau!

Og så kan jeg undre meg over hvordan vi blir så forskjellige; hvorfor forholder vi oss til klokkeslett, arbeidstid, og avtaler så forskjellig??