Hvordan ble det sånn at jeg sitter her så helt utslitt?

Som jeg har fortalt i tidligere innlegg har jeg “gått litt på snørra” den siste uka..

Før helgen var tempoet 150% på jobben, og rent privat er det også en del ting som bekymrer meg… Bare de to faktorene er vel nok til at enhver kan ende opp med en lungebetennelse eller en annen reaksjon.

Nå har jeg ikke blitt forkjølet, men hodepine og andre stress-symptomer har meldt seg. Jeg har måttet stoppe opp og jeg har også vært lite aktiv på bloggen. Javisst er det ulikt meg.

Jeg har tenkt litt på hvilke faktorer som har ført til at jeg har det sånn som jeg har det, og det tror jeg rett og slett er at jeg fremdeles har for mange forventninger til meg selv i hverdagene… Selv om jeg for lenge siden bestemte meg for å ikke høre på setninger som inneholder ordet “burde”, eksisterer de likevel rundt meg.

Dermed presser jeg meg selv ennå litt mer enn jeg kanskje ikke burde..  (ha! der er ordet igjen!)

En fullt tids ansatt sykepleier med masse ansvar, strever med å følge opp alt av det hun bør gjøre, dessuten er hun også på hjemmefronten alenemamma og har en del å gjøre der også…..

Våren kommer, bør jeg vaske rundt?
Hagen, der venter det også en del utfordringer, den skal gjøres vårfin!
Hjemmekontoret med en selvangivelse skal ordnes..
Ordning og fiksing av papirer rundt kjøp av nybil er motiverende, men likevel et ork..

Nei, her får det gjøres en prioritering!
En del ting tas i halvt tempo, resten skal jeg nok få gjort..
Så derfor er det litt stille fra lille persille…