Angående jobbsøking, og følelsen av å ha bli forbigått..

Hva ville du ha gjort?

Jeg har pr i dag et vikariat på et års tid som koordinerende sykepleier for et område i hjemmetjenesten. I løpet av dette året skjer det en omorganisering og en stilling  tilsvarende den jeg jobber i blir utlyst. Jeg søker jobben, og jeg får det inntrykk av ledere og kollegaer at det er omtrent bare en formalitet så er jobben min..

Men så er det ikke det som skjer. Min erfaring, min ansiennitet, det at jeg sitter i jobben og at jeg kan stå for en kontinuitet, det betyr ikke noe mot det de nye søkerne har. Tre stykker blir innstilt, men jeg blir ikke innstilt som nr 3 en gang!

Jeg har jobbet som sykepleier i 30 år og til og med avdelingslederstilling i over 12 år som er et større ansvar enn den jobben jeg søkte på. Inn kommer det unge sykepleiere med mastergrad i sykepleie, men de innehar i liten grad erfaring fra eldreomsorg.

Jeg har fått søkerlisten, og jeg vurderer å ta med meg papirene til Sykepleierforbundet, ta en diskusjon med dem, kanskje klage på innstillingen, men hva oppnår jeg med å gjøre dette?

Hvis utfallet blir det samme; at de har bestemt seg for en av disse fremadstormende sykepleierne, ender jeg opp med nederlag igjen, og en følelse av å ikke strekke til….

Den andre måten jeg kan takle dette på er å si “skitt au, vil de ikke ha kompetansen og erfaringen min, står jeg løpet ut i vikariatet og går tilbake til min faste stilling som menig sykepleier. Da kan jeg lene meg tilbake og se på den unge nye sjefen min, og så kan jeg klage litt over alt hun ikke har skjønt og får til.. ” 😛

Hva ville du ha gjort? Det er sikkert flere alternative løsninger på en slik situasjon?